– Det er ikke rart vi glemmer en del

Anne Lene Johnsen (Foto: Oda Hveem)

Ingen klarer å huske alt de lærte på skolen, og flere har pinlige kunnskapshull. Det vil Anne Lene Johnsen gjøre noe med.

– For å kunne huske ting senere, må du lagre informasjonen på en måte som gjør at du kan hente den fram igjen, forteller Anne Lene Johnsen.

Hun er en av damene bak Fatte Matte-suksessen, og denne høsten er hun aktuell med nok en bok som skal hjelpe oss å lære – eller rettere sagt; å huske.

Boken Det kunne jeg jo før! (Bonier) handler om alt man har lært på skolen, men som man siden har glemt. Men før man får helt panikk over alt man har glemt: Johnsen forteller at det ikke alltid er så viktig å huske konkrete detaljer, og at det er helt normalt og sunt for hjernen å glemme ting.

– Hjernens jobb er å sørge for at vi overlever, og den trenger ikke bruke energi på ting som ikke er viktig for dét. Det er også lettere for oss å huske helheter enn detaljer. Møter du på et rovdyr i skogen er det viktigere at du vet om det er et dyr som kan drepe deg eller ikke, enn at du husker det latinske navnet. Selv om et felles kunnskapsgrunnlag er viktig for et velfungerende samfunn, er det altså ikke rart at vi glemmer en del.

Hvem var statsminister under krigen?

– De aller fleste har glemt både det ene og det andre etter 12-13 års skolegang, forteller Johnsen.

Alle har vi kunnskapshull. Noen husker ikke hvem som var statsminister under krigen, hva fotosyntesen egentlig er, når steinalderen var eller hvor mange stortingsrepresentanter vi har.

– Dette er også ting de fleste av oss ikke nødvendigvis trenger å huske i det daglige, selv om det er litt pinlig å ikke kunne svare på dette om noen skulle spørre, forteller Johnsen.

Hvilke pinlige kunnskapshull har du selv? 

– Jeg må tilstå at jeg nok har hatt noen hull spesielt i historie- og geografikunnskapene. Da jeg gikk på skolen var jeg mer opptatt av universet og Star Trek og hemmelige koder og science fiction og Ibsen og krim, og  mine egne yndlingsfag var matte, språk, IT-fag og teater. Så jeg har måttet lese meg opp igjen på mye av det andre senere og jeg fikk selv en god repetisjon mens jeg jobbet med manus. Men jeg synes det er pinlig når jeg bommer på spesielt viktige historiske hendelser.

Et kunnskapsgrunnlag beskytter oss

Men er det så viktig å gå og huske på alle mulige detaljer fra 13 års skolegang? Vi kan jo bare spørre Google om det vi lurer på eller har glemt?

– Det er selvfølgelig en luksus at det er lett å finne ut av ting ved hjelp av blant annet internett. Men vi kan jo også lett snuble over feilinformasjon, og da må vi være i stand til å kjenne igjen det så godt som mulig. Et godt kunnskapsgrunnlag kan hjelpe til å beskytte oss mot blant annet fake news. Dessuten er det forskjell på å sjekke opp litt overflatekunnskap og på å ha en dypere innsikt i et felt. Det siste er vanskelig å bare google seg til, forteller Johnsen.

Hun mener det er viktig å friske opp kunnskapene våre innimellom:

– Vi trenger kunnskap for å fungere best mulig som mennesker og samfunn. Vi trenger å forstå sammenhengene rundt oss og hvordan vi manøvrerer i verden og bygger ny visdom på tidligere kunnskap for å kunne samarbeide og utvikle oss. Og da trenger vi å ha en del kunnskap innabords, og ikke bare som overfladisk informasjon som er tilgjengelig i et lett Google-søk.

Det står jo i bøker!

Men hvordan skal vi igjen huske all informasjonen etter å ha lest Johnsens bok? Vil vi ikke bare gemme det igjen etter noen år?

– Jo, sikkert, men da er det jo bare å slå opp i boka!, sier Johnsen, som legger til at hun tipser om noen hukommelsesteknikker helt i starten i boka.

Avslutningsvis forteller Johnsen at selv de smarteste rundt oss, ikke går rundt med masse detaljkunnskap i hodet:

– Albert Einstein skal visstnok ha svart en gang han ble spurt om han kunne noen vanskelige formler utenat at «nei, sånt gidder jeg ikke gå rundt å huske på, det står jo i bøker».

 

 

 

0 Delinger