20 år etter suksessen «Bokhandleren i Kabul» tar Åsne Seierstad igjen med leserne til Afghanistan, denne gangen for å fortelle historiene til dem som har flyktet fra Taliban – og dem som har blitt igjen i landet.
Boken, som har arbeidstittelen Afghanerne (Oktober), blir etter planen utgitt i oktober.
Seierstad reiste ned til landet like etter nyttår i år og har kommet både på innsiden og utsiden av det beryktede Taliban, som for nøyaktig ett år siden grep makten igjen i Afghanistan.
I boka møter vi tre sentrale skikkelser: Én kvinnelig aktivist som flyktet til Norge, én Taliban-kriger og én ung, kvinnelig student som fortsatt bor i Afghanistan. Boka skulle opprinnelig kun handle om de to førstnevnte, men det forandret seg når Seierstad tilfeldigvis møtte den kvinnelige studenten.
– Da skjønte jeg at det er jo henne det handler om, alt handler jo om henne. Hun er født i et system hvor hun tror at alt er mulig bare du er flink, sier Seierstad til NTB.
Men da Taliban grep makten i august i fjor, stanset alt opp for studenten. Hun fikk ikke fullført studiene hun var midt i, og hun ble sittende hjemme.
– Og det er jo et liv som, selv om det ikke skjer noe, så er det jo veldig dramatisk for et ungt menneske.
Talibans Oslo-besøk
Det var ikke vanskelig å få Taliban i tale, forklarer Seierstad. De var tvert imot stolte av å fortelle historien sin om hvordan de vant og tok tilbake makten.
Og det å reise ned dit som en vestlig kvinne bød dessuten på fordeler.
– Den frie kvinnen er en rolle som åpner for å være litt overalt. Så lenge ingen eier meg eller kan selge meg, så blir jeg liksom et slags intetkjønn. Jeg kan sitte med mennene, som den eneste kvinnen. Men jeg kan også besøke kvinnene, noe en mann ikke hadde kunnet overhodet i Talibans miljøer.
Boka har også et eget kapittel som omhandler prosessen rundt Talibans mye omtalte Oslo-besøk i januar i år. Besøket utløste mye debatt, blant annet om hvorvidt det var riktig av norske myndigheter å invitere Taliban. Seierstad mener det var en riktig avgjørelse.
– Vi må jo prøve dialog. Dessuten var det riktig at den var så åpen ved at man hadde både Taliban og det afghanske sivile samfunnet, mener hun.
Kvinneaktivisten som Seierstad skriver om i boken, var også invitert i disse samtalene.
Etterlyser mer Afghanistan-debatt
Boka kommer 20 år etter suksessen Bokhandleren i Kabul, som skapte mye blest da den kom ut. Seierstad håper også denne boken kan bli gjenstand for offentlig debatt.
– Ja, det må jeg nesten håpe, fordi jeg synes det har vært altfor lite debatt om Afghanistan, den debatten varte i rundt to uker. Amerikanerne har jo vært mye klarere og sagt ting som «nei, nå får afghanerne klare seg selv».
– Er det afghanernes skyld at det vestligstøttede regimet falt så raskt, eller kunne USA, Nato og vestlige politikere gjort noe annerledes? Jeg synes den debatten har vært veldig fraværende. Og da snakker jeg ikke om å fordele skyld, men hva kunne vi gjort annerledes? For det er ikke siste gangen dette skjer.
Dette er Seierstads første bok siden To søstre utkom for seks år siden. Den fortalte historien om to søstre fra Bærum som ble radikalisert og reiste ned til Syria for å slutte seg til IS, og boka vant blant annet den gjeve Brageprisen.
