Tilbake til 70-tallet

Hilde Matre Larsen er aktuell med boken "Gutt og Jente later som" (Cappelen Damm), som tar henne tilbake til hennes egen barndom.

Hilde Matre Larsen reiser tilbake i tid til sin egen barndom med sin nyeste barnebok, og henter inspirasjon fra syttitallets pedagogiske billedbøker i boken Gutt og Jente later som (Cappelen Damm).

Hilde, som bor i Oslo med mann, barn og den imaginære katten Renate, har tidligere skrevet flere oppdragsbøker fra NRK basert på kjente merkevarer som Fantorangen og Barnas Superjul, men Gutt og Jente later som er en av hennes første utgivelser under eget navn. Boken, som er planlagt som første bok i en serie, skal omhandle identitet, og hvordan alt er mulig for Gutt og Jente.

 

 

 

Forfatter: Hilde Matre Larsen

Aktuell med: Gutt og Jente later som (Cappelen Damm)

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Jeg har to barn på to og fire år. De har MYE rart for seg. Vi leser sammen hver dag – det er jo så mange bra barnebøker! Så ble jeg vel så inspirert da, at jeg fikk lyst til å forsøke å skrive om og for de små barna jeg kjenner. Noe som kanskje kunne leses på flere nivåer og som både harsellerte med og hyllet den instruktive 70-tallslitteraturen som jeg selv har vokst opp med, og som jeg nå satt og leste for barna mine.

 

Tre barnebok-favoritter:

Lewis Carrolls Alice’s Adventures in Wonderland og Through the Looking Glass. When in doubt, ask Alice.

Stina Wirséns Hvem-bøker, særlig Hvem er sint? Subversive småbarnsbøker for barn og voksne.

Pernilla Stalfelt: Bajsboken. Kanskje den mest eksperimentelle og ekskrementelle faktaboken for barn noensinne.

 

Sjekk ut:

Lisa Williamsons uovertrufne ungdomsroman Kunsten å være normal. En bok som får hjertet til å hoppe og tårene til å trille.

 

Hvordan jobber du?

Når jeg har fått en idé, kroter jeg ned en hel masse tull på lapper og på diverse elektroniske hjelpemidler, og i diverse notatbøker som ligger i veske, på skrivebord og nattbord. Med andre ord: KAOS. Når jeg ikke holder ut rotet lenger, samler jeg alle notatene. Som regel er det bare å kaste dritten i do og trekke opp. Men noen ganger er det noe der. Da strukturerer jeg ved å lage storyboards på store ark, og skriver til jeg har altfor mye tekst. Så stryker jeg det meste og skriver om det som er igjen. Mange ganger. Darling-dreperen, det er meg.

 

Din egen favorittillustrasjon? 

Det er Mari Kanstad Johnsen som har illustrert Gutt og Jente later som, og hun har så mange fine illustrasjoner! Men den der Gutt og Jente får komplett lættis etter å ha dratt av hverandre håret, som egentlig er deres eget, og leseren må ha fulgt ganske nøye med for å skjønne hvem som er hvem.

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn? 

Fam Ekman: Hva skal vi gjøre med Lille Jill? Jeg identifiserte meg innmari med lille Jill da jeg var liten. Det var noe som var akkurat utenfor min fatteevne der. Den boken har surret rundt i hodet mitt i over tretti år.

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Voldemort. Jeg har en høne eller to å plukke med Voldemort. Den dusten!

 

Og hvem ville du helst selv ha vært?

Alice. Alltid Alice.

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

Bra barnebøker kan jo inneholde lite eller mye av alt mulig og hva som helst. De må kan ha tekst, og kanskje, men ikke alltid, illustrasjoner – eller motsatt: illustrasjoner, og kanskje, men ikke alltid, tekst.

Nå er det mange virkelig gode barnebøker som skaper empati og identifikasjon, men så er det mange virkelig gode barnebøker som bare er nydelig nonsens.

Med andre ord: Alt er lov! Innenfor rimelighetens og urimelighetens grenser. Og det er jo det som er så gøy.

Selv synes jeg de aller beste barnebøkene er de som gir plass til å tenke på og lure på ting. Det syntes jeg da jeg var barn også.

 

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

Potter! Jeg tror jeg hadde blitt en god Galtvort-gomp.

Men aller helst vil jeg rutsje ned kaninhullet eller gå gjennom speilet med Alice …