– Fastpris er ikke tema hos oss

– Vi har lært oss å leve med frie bokpriser i nesten femti år. Fastpris er ikke tema i Sverige nå, sier Kristina Ahlinder.

I Norge brygger det opp til valgkamp og deretter til debatt rundt bokbransjens rammevilkår. Sterke røster ønsker ytterligere en omdreining i den norske reguleringen ved å gjøre dagens bokavtale til boklov. Noe slikt er ikke aktuelt hos vårt nærmeste naboland:

– Vi har lært oss å leve med frie priser i nesten femti år. Fastpris er ikke tema i Sverige nå, sier Kristina Ahlinder, direktør for Svenska Förläggareföreningen, til BOK365. – De fleste har aldri vært borti problemstillingen. Hvis du hadde spurt yngre medarbeidere i bokbransjen hadde de nok svart: «Hva da?»

 

Bøker er «for billige»

Selv har hun ledet den svenske forleggerforeningen i mer enn 20 år:

– Gjennom disse årene har det knapt vært debatt rundt dette. For ti-femten år siden var enkelte forfattere som tok opp temaet, og det har kommet et og annet innspill etter det også – da gjerne i forbindelse med et hjertesukk om at «bøker er for billige» i Sverige.

– Ja, trass i generelt høyt kostnadsnivå har dere vel den vestlige verdens billigste pocketbøker?

– Huff, ja.

 

Litteraturen står sterkt

Det er andre problemstillinger svensk bokbransje er mer opptatt av:

– Kulturpolitikk generelt, skattepolitikken og bokmomsen, og Augustprisen er vel det som skaper størst bølger, sier Kristina Ahlinder. – Og så er det jo de betydelige bevegelsene i eierskap i bransjen. Men det har vi jo blitt vant til de senere årene.

Det siste året har også rabalderet rundt det høyreorienterte magasinet Nya Tider og deres deltagelse på Bokmässan tatt mye fokus.

I det store og hele er Ahlinder tilfreds med tilstandene i svensk bokbransje:

– Fremdeles har bøker en viktig plass i menneskers hverdag. Det viser seg at det er et behov for den gode fortellingen. Og litteraturen har fremdeles en fremskutt plass i svenske medier.

 

Gutter leser lite

Noen skyer er likevel i ferd med å bygge seg opp i horisonten:

– Det er en bekymring over at enkelte grupper leser stadig mindre. Hva betyr det? De siste PISA-undersøkelsene skaper en viss uro rundt svensk ungdoms leseferdigheter. Der har bøkene – og det å forholde seg til lengre tekster – en sentral plass, sier Ahlinder, og legger til: – Unge jenter i gruppen 10-12 år leser svært mye, men faller av etter hvert. Unge gutter leser altfor lite.

Hun har tro på at det digitale kan by på en redningsplanke for noen grupper:

– Det er viktig å huske at det er mange måter å lese på, men markedet for digitale utgivelser har ikke satt seg ennå. Nå ligger det digitale på 12–15 prosent av omsetningen, avhengig av hvordan man regner. I løpet av de nærmeste årene bør den nok opp i terrenget 20–25 prosent.

 

Lyd i pluss

Den svenske digital-virkeligheten er en sammensatt opplevelse:

– Vi har en fantastisk utvikling på lydbokmarkedet, drevet av suksessen for strømmetjenestene som har dukket opp de senere årene. Men for e-bokmarkedet er det ennå en vei å gå. Flere av de store forlagene har gjort tunge investeringer på digitalsiden, mens noen av de mellomstore og mindre har vært mer tilbakeholdne, sier Kristina Ahlinder. – Forklaringen ligger nok ikke først og fremst der. Den viktigste faktoren er momsen, som i dag er 25 prosent på de digitale utgivelsene, som ikke utgis i fysisk format som CD-plater eller minnekort – mens det er 6 prosent på papirbøkene.

Det håper Ahlinder at det skal bli en snarlig slutt på:

– Det ser ut til at det blir åpnet for en harmonisering i EU, slik at vi kan få en likebehandling av formatene – altså 6 prosent både papir og digitalt. Her har den svenske kulturminister signalisert at hun akter å ta grep straks det åpner seg en mulighet. Jeg har god tro på at vi får kappet digital-momsen allerede neste år.

 

Bibliotekene med e-bokgrep

Egentlig ligger svenskenes digital-konsum relativt høyt til å være et land hvor Amazon ikke har altfor solid fotfeste. Men det er mye som ikke synes på forlagenes omsetningsstatistikk:

– Utfordring vår på e-boksiden er å finne balansen mellom bibliotekenes e-bokutlån og boksalget. I dag står bibliotekene for 80-85 prosent av e-bokkonsumet. Det er et tankekors, etter som det er forlagene som utvikler litteraturen og er avhengige av at det finnes en fornuftig økonomi i dette – også når e-boklesingen beveger seg ytterligere fra papir og over i det digitale.

 

 

 

9 Delinger