DEBATT: Leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU), Alexander Løken forsvarer barnebokas plass i strømmetjenestene.
På Bok365 31. august kunne vi lese at strømmetjenestenes inntjening lider under av at enkelte storlyttere lytter til over gjennomsnittet mange lydbøker hver måned. For den uinnvidde kan ordet «storlytter» høres ut som noe positivt – en «storleser», en boksluker, en litteraturelsker. Men i denne saken er det tydeligvis ikke tilfellet.
For strømmetjenestene for lyd er finurlig rigget til, med en inntjeningsmodell som tilsier at de i realiteten ønsker at brukerne skal benytte seg minst mulig av tjenestene. Deres fortjeneste baserer seg på antall abonnenter, ikke hvor mye som faktisk strømmes. For forfattere og forlag er det en annen historie, selv om sistnevnte ofte har eierandeler i tjenestene, noe som gjør at de kan forsyne seg av kakestykker fra flere sider av bordet. Forfatterne er avhengig av at bøkene deres er tilgjengelige, synlige – og faktisk lyttes til.
De korteste bøkene
I 2021 fremforhandlet NBU en normalavtale for bøker i strømming og sørget med den for at forfatterne beholdt en honorarmodell basert på stykkpris. Det vil si at hver lytting til en bok (begrenset til én lytting per abonnement per måned) utløser et honorar til forfatteren. NBU sto hardt på at alt annet enn en stykkprismodell ville være katastrofalt for forfattere av kortere barnebøker, og vi hamret inn budskapet om at «bøker ikke er metervare». Likevel måtte vi gå med på at de korteste bøkene, de på under tjue minutter, ble honorert med 8,75 kroner per lytting – mot 11 kroner for lengre bøker. Dette var et kompromiss for å ivareta en bærekraftig strømmeøkonomi.
Når det nå murres fra strømmetjenestenes side om et strømmetak (maks antall tid en abonnent kan benytte tjenesten i måneden), og det trues med å fjerne de korteste bøkene fra utvalget, er det som vanlig de to viktigste leddene i næringskjeden det går utover: lytterne og forfatterne. Rettere sagt de yngste lytterne og barnebokforfatterne.
Like godt utvalg til alle
Mange husstander abonnerer presumptivt på Storytel, Fabel eller andre strømmetjenester for at hele familien skal ha gode lytteopplevelser lett tilgjengelig. At de yngste barna, som er i ferd med å oppdage gleden av litteratur, skal bli avskrevet med et dårligere utvalg enn eldre lyttere, er ingenting annet enn kynisme.
Hvis de yngste lytterne i familien mister interessen etter å ha pløyd seg gjennom et magert utvalg, er det ikke sikkert at foreldrene, som betaler regningen, ser på et strømmeabonnement som en viktig utgift. Det er i så fall et tap for alle, både lytterne og bransjen.
Og hva med et strømmetak? Det er åpenbart et tiltak som er myntet på de yngste og ivrigste lytterne, selv om ingen vil si det høyt. Men også dette vil i siste instans gå ut over hele familien. Se for deg en mor som må be sjuåringen lytte til færre Karsten og Petra-bøker så hun selv kan kose seg med Knausgård på vei til jobb. Det er nok en fremmed tanke for de fleste.
Barn er glad i lydbøker. Det er bra. At noen barn til og med lytter svært mye, bør belønnes og heies fram av hele litteraturfeltet. Strømmetjenestene må ta sitt ansvar på alvor og tilby de yngste «storlytterne» – med positivt fortegn – den kvaliteten, bredden og variasjonen de fortjener!
ALEXANDER LØKEN, leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU)
