ANMELDT: Per E. Hem lanserte biografien over Norges mest kjente filolog på hans 88-årsdag.
Finn-Erik Vinje regjerte den norske språkoffentligheten i et par tiår. Var du radiolytter på 1970-tallet og nysgjerrig på det norske språk, er det sannsynlig at du skrudde på Språkrøret fem på halv seks hver fjerde søndag.
Det var trofaste lyttere som tok opp programmet på kassett og skrev ut notater. Blant lytterne var biografi-forfatter Hem og undertegnede. Vinje behandlet lytterspørsmål i et vennlig og humørfylt toneleie, og med klare svar på spørsmålene.
En innsender spør om det er rett samsvarsbøyning i den oversatte boken Gåten Knut Hamsun. Svaret er ikke utypisk Vinje. «Jeg har sett nærmere på oversettelsen. Den gjør ingen glad. Den er inkonsekvent, slurvete og full av alle slags språkfeil». (Fra boken med samme navn som programposten).
Et riksgyldig språk
Per E. Hem:
Finn-Erik Vinje En språkets mann
Solum Bokvennen
374 sider
Vinje var en ganske streng læremester. Han er tilhenger av normert skrift og tale, som med logisk selvfølgelighet må gi mindre valgfrihet mellom former. Et typisk Vinje-uttrykk er «riksgyldig». Språket mikrofontalere i NRK skal snakke må være konsekvent med færrest mulig forstyrrelser for lytter og leser. Da Christian Borch skapte hurlumhei med noen bemerkninger om dialektbruk i NRKs nyhetssendinger i fjor, sto han godt plantet i Vinje-skolen.
Språkkjendis
Vinje ble populær i media. 40.000 avisoppslag om professoren i søkbare arkiv vitner om et helt spesielt aktivt utadvendt virke.
Han var i 20 år NRKs språkrådgiver, ved siden av professorat og et stort virke som forfatter og opplyser. Vinje ville gjerne ha fortsatt i NRK, men ble vist døren (Han fikk ifølge boken beskjeden fra krinkastningssjef Førde i et tilfeldig møte i en svingdør!). Programsekretær Olav Vesaas og professor Vinje, som lagde Språkrøret i 15 år fra 1974 til 1990, ønsket slett ikke å bli tatt av plakaten.
Ikke tålt av nynorskfolk
Da NRK sparket en profilert konsulent som nådde ut slik ingen andre før eller seinere, er det ingen hemmelighet hva som lå bak. Han var blitt en rød klut i nynorskkretser, etter at han noe nølende lot det stå til og erklærte at han ikke trodde at sidemålsstilen gjorde noe godt for nynorsken.
«Det er mange måter å gjøre livet besværlig på, og en av dem er å gjøre er å legge seg ut med målfolkene. Jeg taler av erfaring», siteres professoren på.
– Det var slik at når jeg ble spurt, hadde jeg som vane å svare, fortalte Vinje under boklanseringen.
Og ikke uten vidd og ikke uten teft for hva journalister vil ha. Det ligger en lærdom i dette: Sitter du med en drøm om å være profilert i offentligheten, må du ta hele pakka. Det er tross alt konfliktstoff som skjerper sansene. «Jeg må innrømme at jeg av og til liker å provosere», uttaler Vinje i boken.
Fra samnorsk til normert bokmål
Han startet som språkradikal. Trygve Bull, en radikal AP-politiker med innflytelse på språkpolitikk, husket at Vinje tilhørte «folkemålsfløyen», der Bull selv var mer moderat i normeringsarbeid i Norsk Språkråd.
Vinje tok lange klyv over i bokmålsfløyen og regnes i dag som en konservativ bokmålsmann. Han ble ikke profet på eget institutt. Knapt noen vil si annet enn at Vinje var en likandes kar. Likevel kunne faglig uenighet bli personlig. Der han ble mer konservativ, gikk tidsånden i motsatt retning. Det ble påstått at språkrøkteren ikke fulgte med i den faglige utviklingen.
- annonse -
Ga Grunnloven ny drakt
Da Stortinget feiret 175 år for Grunnloven, ble det tatt initiativ til språklig fornyelse. Den arkaiske dansk-norske teksten var besværlig. Snart var det ingen som kunne skrive grunnlovsforslag! Vinje skred til verket. Forslag ble fremmet, konkurrerende forslag ble skrevet, forslag ble lagt i skuffen – og hentet fram igjen da det nærmet seg 200 år. I 2014 ble Vinjes tekst vedtatt som bokmålsversjonen av Grunnloven – trolig hans største prestasjon.
Bispespråk og lovspråk
Mange har bedt om hans råd. Han ble spurt om lovspråket av Justisdepartementet. Han er ikke-troende, men ble rådspurt om bibelspråket av biskoper. Han var den som på 1970-tallet hjalp Administrasjonsdepartementet i gang med å løse opp et i stivt forvaltningsspråk. Sporene i norsk forvaltning er tydelige. Klarspråk-strevet Vinje dro i gang, pågår fortsatt, daglig.
Grunnloven vil stå lengst. Språkvettreglene er en gylden frukt av byråkrat-oppdragelsen. 1. regel: Det er ingen skam å sette punktum og de ni andre reglene viser Vinjes stilfølelse. Det er lett å skrive kjedeligere enn ham.
Ikke mye privat
Biografsjangeren krever at personens liv og virke tegnes opp. Per Eivind Hem trår ikke privatmennesket veldig nært, noe han også varsler i forordet. Likevel får vi en fyldig beskrivelse av oppveksten. Enkelte har tenkt at Finn-Erik Vinje er fra en bedremannsfamilie. Han har bodd i Bærum nesten hele livet. Men Vinje er snytt ut av arbeidsklassen, med en far som var kommunist og jobbet på Kolsåsbanen.
Feidene
Mediefeidene Vinje har stått i strukturerer et stykke på vei fortellingen, og faksimiler fra blad og aviser gjengis i stort monn.
Iblant kunne man ønske at biografen inntok høydene for å se et større landskap. Likevel er det ingen tvil om at Hem har gjort en betydelig jobb med denne biografien, et arbeid som har pågått i ti år. Og kanskje utforskes norsk språkstrid best i øyehøyde. Hovedpersonen benevnes delvis bare med fornavn. Det forstås nok slik at biografen er ganske nær sitt objekt.
I vaskeseddelen står det at forfatteren forsøker å gi svar på hvorfor Finn-Erik Vinje har vært kilde til så mye forargelse. Det lykkes overmåte. Per Eivind Hem er en dreven saksprosaforfatter og kritiker. Han har stålkontroll på språk og fremstilling. Noe annet skulle tatt seg ut.
KJELL SOLEM
- annonse -
