Vårens største lansering

14. mars lanserer Bibelselskapet en ny utgave av Bibelen. Eller for å være mer presis: en revidert versjon av den siste nye bibeloversettelsen som kom i 2011.

– Det er helt normalt, forklarer prosjektleder og forlagssjef Arne Christian Konradsen i Bibelselskapet og Verbum forlag. – Vanlig prosedyre er at man gir ut en ny oversettelse av Bibelen hvert 30. år. Den forrige bibeloversettelsen kom for 13 år siden og den neste er planlagt til 2040. Nå befinner vi oss omtrent midt mellom de to utgavene, og da er det naturlig med en revidert og nyoppusset versjon.

Konradsen forteller at de etter utgivelsen i 2011 har samlet på alt som er kommet av ny forskning, tilbakemeldinger og kritikk før de i 2019 foretok en oppsummering. Med det som utgangspunkt har deretter mer enn 30 personer – foruten eksterne bidragsytere – gjennomgått materialet og diskutert seg fram til de endringer som er gjort i den nye, reviderte utgaven av Bibelen 2011.

– Det som skiller dette prosjektet fra andre oversettelser, er at arbeidet med Bibelen er etterrettelig. Det føres referater fra behandlingen av endringsforslagene, både i styret og i Oversetterutvalget. Ettertiden kan se Bibelselskapet i kortene. Man kan se på de valgene som er gjort og begrunnelsen for disse. Det åpner muligheten for konstruktive tilbakemeldinger i arbeidet med å forbedre Bibelen ytterligere.

34 versjoner

Når Bibelen 2024 kommer i mars, kommer den i 34 forskjellige utgaver, eller 17 utgaver på hvert av de to målførene bokmål og nynorsk. Ifølge Konradsen er det nødvendig med så mange versjoner for å dekke ulike behov.

– Bibelen skal dekke behovene til svært ulike målgrupper. For prester som bruker Bibelen som arbeidsredskap, for personer som leser Bibelen som en litterær tekst, for skolelever og konfirmanter i et tidlig møte med Bibelen. Og så videre. For å dekke mangfoldet av behov holder det ikke med en bok for alle, fastslår Konradsen.

Han illustrerer ved å peke på forskjellen mellom prest og skoleelev. I Bibel-utgaven som presten skal bruke må fotnoter og referanser være mye mer omfattende enn i den utgaven som en skolelev skal forholde seg til.

Flest endringer i NT

Hans-Olav Mørk var leder for bibeloversettelsesarbeidet i Bibelselskapet under Revisjonen Bibel 2024. De fleste endringene som er gjort i årets reviderte utgave av Bibel 2011 finner vi i Det nye testamentets 27 bøker. Julian K. Lysvik tok over stillingen som seniorrådgiver for bibeloversettelse etter at revisjonen var ferdigstilt.

– Rundt 20 ord er endret i hver NT-bok. Hovedprinsippet i det språklige arbeidet har vært å oversette mer «ord for ord», forklarer Lysvik og tilføyer at dette prinsippet ikke nødvendigvis er så opplagt som det kanskje kan synes. Han trekker linjer litt bakover i tid.

– På 1960- og 1970-tallet var det en trend å fokusere på målspråket, og den nye bibeloversettelsen i 1978 framsto som idiomatisk, det vil si at fokus var å bruket et mest mulig billedlig naturlig norsk. Dette prinsippet har man vektlagt mindre i dag. Nå er man mer opptatt av å gjengi kildetekstenens bilder i størst mulig grad.

Men samtidig som man ønsker å gjengi den originale kildeteksten så nøyaktig som mulig, er språket i stadig utvikling, med de konsekvenser det kan få for forståelsen av et ord. Lysvik trekker fram «slave vs tjener» som eksempel på en av de endringene som er foretatt i Bibel 2024 som skapte mest debatt.

– Ordet slave dekker den faktiske betydningen i kildeteksten bedre enn tjener, så mens det tidligere sto tjener står det i den reviderte utgaven nå slave.

Forfatterens rolle

Oversettelsesarbeidet er blitt organisert i et revisjonsteam bestående av to med ekspertise på bibelkunnskap og to eksperter på det norske språk. Disse har så jobbet tett sammen med andre med bibel-, språk- eller litteraturkunnskap, slik at det totalt har vært rundt 20 personer som har jobbet med oversettelsesarbeidet.

En av de fire i revisjonsteamet har vært forfatter og tidligere leder av Den norske Forfatterforening Brynjulf Jung Tjønn. I sin rolle som nynorskstylist beskriver han sin fremste oppgave som «å gi best mulig råd innen nynorsk, med faglige innspill om hvordan man kan finne de best egnede ord for å uttrykke innholdet på nynorsk».

– Det har vært veldig berikende å høre forskerne diskutere innholdet i Bibelen underveis, men arbeidet ble nok en større jobb enn jeg hadde hatt forutsetninger til å tro. På den annen side har jeg vel egentlig ingen forutsetninger for å mene så mye om dette, så jeg skal være forsiktig med å påstå at arbeidet med Bibel 2024 faktisk var en større jobb enn antatt, innrømmer Jung Tjønn. Han tilføyer at «alt i prosjektet har vært ganske utfordrende i seg selv».

– Dette er en sentral og viktig tekst som er større enn deg selv. Det skapte et selvpålagt press, for når man først går inn i et så stort prosjekt som dette vil man gjerne bidra på best mulig måte.

Barnetro

Om sitt eget forhold til Bibelen bekrefter Jung Tjønn at han har vokst opp med kristendommen som barnetro, og at det har gitt ham den stabiliteten og tryggheten han har trengt i livet.

– Mine bibelkunnskaper vil jeg uansett si er ganske gjennomsnittlig. Men uansett hva slags forhold man har til kristendom er Bibelen en så viktig del av vår kulturhistorie at det har vært veldig stimulerende og givende å få være med på dette arbeidet.

Marte Espevik har også vokst opp med barnetroen og fikk sin første røde Bibel som tiåring. Espevik er senior designer i designbyrået Molberger og er den som har ledet designarbeidet i Bibel 2024-prosjektet.

– Jeg har gjort salmebøker før, men aldri noe som dette. Bibel 2024 har vært en kompleks oppgave, utvilsomt den største jeg har hatt. Det har vært skummelt å designe noe som folk har et så nært forhold til, bekrefter Espevik.

Slik forlagssjef Konradsen presiserer at 34 ulike utgaver ikke betyr 34 helt ulike utrykk, betoner Espevik at det samme gjelder utformingen.

–Noe av designarbeidet har bare vært en revisjon. Det gjelder spesielt de klassiske versjonene, med revidert satsspeil i et kjent visuelt uttrykk. I den andre enden har man de moderne utgavene, de har vært langt mer krevende. Å holde seg tro til kategorien Bibelen og samtidig åpne opp boka for et bredere publikum har vært meget utfordrende – og utrolig spennende.

Rendyrket det analoge

At elementer som innbinding, skrift og papir har vært forskjellig i de ulike utgavene har gjort oppgaven ekstra spennende, mener Espevik. På spørsmål om de har måttet gjøre store visuelle tilpasninger for å tekkes den oppvoksende digitale generasjonen svarer hun nei.

– Hvert år er det mange unge, gjerne konfirmanter, som får Bibelen. Men i stedet for å nærme oss det digitale har vi prøvd å rendyrke det analoge. Vi har ønsket å lage en troverdig bok, med utgangspunkt i et historisk verk, forteller Espevik som underveis i prosessen også var i Nederland og besøkte trykkeriet Royal Jongbloed som Arne Christian Konradsen omtaler som «verdens beste bibel-trykkeri».

Marte Espevik innrømmer likevel at noen tilpasninger måttet gjøres. For lesbarhetens skyld.

– Mye av dagens fonter er tilpasset digitale flater eller bøker med tykkere papir enn 32 gram. I vårt arbeid har vi måttet ta hensyn til hvordan vi leser i dag, og tekstspeilet er tilpasset dette. Smuss studio har derfor skreddersydd en fontfamilie som er optimalisert for en bok med så tynt papir som Bibelen.

– Har det vært en fordel eller ulempe i arbeidet at du selv har en tro?

– Jeg tenker at det er en fordel å ha noe bibelkunnskap fra tidligere. Det er godt å kjenne målgruppene og hva som er viktig for dem. Men samtidig er det viktig å kunne frigjøre seg fra mulig begrensende rammer, for å kunne åpne opp teksten for nye lesere, svarer Marte Espevik.

Klassisk vs moderne

Et av grepene som er gjort for å «åpne opp Bibelen for nye lesere» er at mens de klassiske utgavene kommer med sine tradisjonelle to spalter tekst, kommer de mer «moderne» utgavene av Bibel 2024 med teksten i en spalte.

– Det er denne vi regner med at folk i størst grad vil kjøpe i bokhandelen, forteller forlagssjef Arne Christian Konradsen. Samtidig poengterer han at uansett innpakning er selve teksten nøyaktig den samme i samtlige utgaver. Kun de to målførene representerer en forskjell.

Valget med å «gjengi kildetekstene mest mulig nøyaktig» åpner også opp for en diskusjon rundt hvorvidt dette kan betraktes som et konservativt grep eller ei. Konradsen mener svaret kan bli et «både og», avhengig av hva man legger i begrepet konservativt.

– Hvis du velger å plassere det i en woke-kontekst er vi nok konservative. Det er mange hensyn å ta, men i spørsmålet om teksten i Bibel 2024 skulle gjøres mer spiselig i woke-forstand eller om den burde være mest sannferdig overfor originalen landet vi på det siste, sier Konradsen.

Han peker samtidig på at woke ikke er det beste begrepet for å diskutere oversettelse. I religiøse kretser er det en veldig årvåkenhet for at man ikke prøver å tilpasse teksten ut fra en bestemt teologisk agenda. Før oversettelsen blir utgitt, er det allerede skrevet mange aviskronikker, nettopp med dette som tema.

– Og satt inn i den konteksten er det ikke konservativt eller liberalt å legge seg nærmest mulig den opprinnelige teksten.

Selvfinansiert

Med så mange personer involvert og med et opplag på 101.000 i 34 ulike utgaver er Bibel 2024 naturlig nok et stort økonomisk løft for Bibelselskapet. Ikke minst grunnet de store produksjonskostnadene forbundet med noen av utgavene.

– Sammenliknet med «vanlige» bøker har selv våre rimeligste utgaver en høy stykkpris, kommenterer Konradsen. Han opplyser at den totale investeringsrammen ligger et sted mellom 25 – 27 millioner kroner, alt tatt fra egen lomme.

– Det handler ikke om noe prinsipielt nei til å søke støtte, det har bare vært en tradisjon å finansiere alt selv. At det er blitt slik kan nok delvis også forklares med at en bok som Bibelen havner litt mellom to stoler, Kulturrådet med sitt litterære og Kirkerådet med sitt religiøse utgangspunkt. Men vi er ikke bekymret. Hvert år er det nærmere 50.000 som kjøper Bibelen, så vi frykter ikke å bli sittende igjen med noen. Spørsmålet er trolig heller hvor lang tid det tar før vi må trykke et nytt opplag.

Markedsføring

At så mye skiller Bibelen fra andre bøker, gjenspeiler seg også i forlagets markedsføring av den nyoppussete versjonen av Bibelen.

– I en revidert utgave av en nærmere 2000 år gammel bok er nyhetsverdien ikke akkurat så åpenbar, og skulle vi prøve å spille på det sensasjonelle og «hva som er nytt», så ville vi fort fremmedgjøre boka for tradisjonelle lesere. I tillegg har du spørsmålet om Bibelen skal betraktes som sakprosa eller skjønnlitteratur. Bibelen brukes jo svært ulikt. For mange lesere er det ikke Bibelen hvis det ikke er skinn og gull, mens Bibelen for andre framfor alt er en sterk litterær tekst, påpeker Konradsen, og sammenligner forholdet mange har til tradisjoner i julehøytiden med Bibelen:

– Blir pinnekjøttet eller ribba litt annerledes enn årene før, slik mor alltid laget den, blir alt feil. Da er jula ødelagt. Og litt slik har mange et følelsesmessig forhold til bibelteksten. Endrer du på teksten til noe som mange har et så sterkt forhold til blir reaksjonene sterke. Det er noe vakkert med dette også, og noe vi alltid må ha i mente, sier Konradsen og legger til:

– Fordi Bibelen går utenpå alt annet blir det å produsere og markedsføre en ny utgave ekstra utfordrende. Men samtidig er dette også ekstra spennende.