Strålende – om oss

Jan Kjærstads Berge er en omfangsrik og solid roman om oss, og om hvordan vi takler en tragedie. Berge er «kjærstadsk» i all sin prakt, der den gir oss forskjellige synsvinkler på tragedien og også etterlater noen spørsmål. Med referanser til litteratur, filosofi og politikk i en praktfull historie fortalt av tre ulike aktører.  

23. august 2008 blir fem mennesker funnet drept i en hytte i Nordmarka. Den markante arbeiderpartiprofilen Arve Storefjeld, «Storen», og deler av familen hans er ofrene, og de er drept på bestialsk vis. Norge er rystet av terroren, som altså finner sted tre år før 22. juli. Parallellene er uansett ganske tydelige. Et land i sjokk, hevnlyst, rettssak og Arbeiderpartiet. Kjærstad turnerer den tenkte tragedien med sikker hånd, uten å dysse for mye etterpåklokskap på oss.

Tre fortellere

Forfatteren gir oss altså tre fortellere i denne historien, og belyser på den måten tragedien fra ulike ståsted. De tre har ikke stort felles, men deres skjebner flettes likevel i hverandre. Dessuten har alle et forhold til Dickens’ «juss»-roman Bleak House. Den første som kommer til orde er Ine Wang, journalisten som skriver om drapene. Hun er svært troverdig fremstilt, i all sin livstrette ærgjerrighet. Hun kommer etter hvert svært nær mannen som skal tiltales for drapene, den misforståtte forfatteren Nicolai Berge, tidligere kjæreste til Storens datter Gry, og selv et utskudd i Arbeiderpartiet.

Romanens store personlighet er imidlertid mannen som skal dømme tiltalte, dommeren Peter Malm, «Lord Malm» kalt. En ensom estetiker som lever sitt liv i aksen Kvadraturen,

Grand og Tinghuset. Iført panamahatt og spaserstokk flanerer han rundt i Oslo mens han drømmer om å skrive det endelige verket om hvordan ting henger sammen. Malm er en anglofil feinschmecker (unnskyld det tyske ordet), som får dresser fra Savile Row, ser gamle BBC-programmer på video, drikker vodka martini (for all del «stirred» og ikke «shaken», altså motsatt av den vulgære skotten James Bond). Og han tenker tilbake på tiden han bodde i London, da han levde midt oppi alt det han elsker og dessuten møtte Miss Huxley, som i løpet av ett år ga ham sex nok for resten av livet.

For en vidunderlig figur Malm er. I likhet med bifigurene i hans univers. Som bartenderen Edgar og den eksentriske samtalepartneren Lev (oppkalt etter Tolstoj, må vite). Peter Malm fatter også større og større interesse for tiltalte Nicolai Berge underveis, enda han forsøker å holde seg nøytral. Og er det nå så sikkert at Berge står bak ugjerningen, slik alle tror? Er det ikke også noe genialt i de slaktede bøkene den mislykkede forfatteren har skrevet likevel?

En mening?

Den tredje fortelleren er Berge selv. Hvorfor og hvordan har han havnet i den situasjonen han har? Og hvordan og hvorfor har de fem drepte havnet i den hytten akkurat på det tidspunktet?

Både Lord Malm og opplyste lesere får assosiasjoner til Thornton Wilders lille bok Broen San Luis Rey, der fem mennesker styrter i avgrunnen da en bro i det gamle Peru brister. Hvorfor var akkurat de fem på det stedet akkurat da? Hadde Gud styrt dem dit? Var det en mening med livene til de fem døde?

I Berge ligger fem mennesker med sterke bånd til Det norske Arbeiderpartiet slaktet i en hytte i Nordmarka. Er det terror? Er det en såkalt familietragedie? Eller ligger den noe annet og kanskje tilfeldig bak det hele?

Berge selv forholder seg taus under rettssaken. Han tenker, men forblir taus. Helt til …

Det norske folk trenger jo en løsning. Det trenger en sluttstrek på tragedien. Et punktum. Skal han ofre seg? Skal han tilstå ugjerningen og gi folket ro? Skal Berge berge landet, så å si?

Boken er full av referanser til musikkens, litteraturens og gourmetkunstens verden. Her er dannede mennesker og mer vulgære utskudd i skjønn forening, alt skildret av en forfatter som kan sin kulturhistorie og mestrer sitt språk. Berge gir denne anmelder assosiasjoner til forfatterens tre binds mesterverk om forføreren Jonas Wergeland fra 1990-tallet. Berge har mye av det samme i seg.

Dette er en praktfull og solid roman. Om oss.

ATLE NIELSEN

(Foto: Mimsy Møller / Aschehoug)