Forfatter og leseinspirator Erlend Loe har allerede rukket å kjøre seg vill på enhjulssykkel i sommer.
– Hvor tilbringer du ferien?
– Låner et hus på Osterøy med broren min og alle guttene våre. Deretter besøker samme gjeng familie i Danmark.
– Har noen ferieplaner blitt endret på grunn av corona-pandemien?
– Ja. Vi skulle leie bobil i Amerika, men det gikk naturlig nok grundig ad dundas. Så skulle jeg være i huset mitt i Sverige, men det ble også vanskelig fordi det er hardt for sønner med tenåringshjerner å holde ut karantene etterpå. Men det er greit. Jeg liker egentlig at planer plutselig endres og at man må improvisere.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Ro. Fravær av forpliktelser. Lesing i hengekøye. Gitarspill. Mennesker jeg er glad i.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Så langt i år er det nok Annie Ernaux´ Årene. Nå leser jeg Infinite Jest, som jeg har begynt på flere ganger, men ikke funnet roen med. Men nå skal den til pers. David Foster Wallaces hjerne er smart på et nivå som fascinerer meg.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Nypoteter. Salt. Olivenolje. Hvitløk. Chili. Kanskje tynt skjært skinke ved siden av.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Trump. Sjelden har differansen mellom graden av makt og manglende sjelsevner vært større. Jeg lar meg skremme og fascinere daglig.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Herdis Eggen. Som var redaktøren min i rundt 25 år og som alltid var positiv og herlig og som hjalp meg masse uten å lage noe stort nummer av det.
– … og hvem ville du gitt en brennmanet?
– Tja. Kanskje Kjartan Fløgstad. Dyktig kar, men jeg får nok av alt retthaveriet hans.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Jeg ville ha innført obligatorisk lesestund for alle barn hver dag. På skolen og hjemme. Med progressiv vanskelighetsgrad. På ungdomsskolen hadde jeg innført null skjermbruk før ungdommene kan redegjøre for handling og versebruk i Odysséen. Jeg syns norsk skole er altfor koselig. Det stilles for lite krav. Jeg er radikalt og mykt oppdratt, men syns unger skal føle at vi stiller krav til dem, at det har skjedd og blitt skrevet ting før som de bør vite om, at det får være grenser for hva de ikke kan.
– Hva savner du mest i disse corona-tider?
– Jeg har det jeg trenger og savner i grunnen ikke så mye.
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? (Og hva ville du ha svart?)
– Rotet du deg bort på enhjulssykkel oppi Tyssedalen her om dagen?
Takk som spør, ja, jaggu gjorde jeg det. Skulle ta en tidlig morgentur, før frokost, mens broren min og alle guttene våre fortsatt sov. Enormt tilfredsstillende start, opp dalen, forbi demningen og så på skogsvei og sti, men så ble stien til jungel og jeg måtte bære sykkelen, og gikk feil, så feil en gang til, og jeg ble nervøs for aldri å se folk igjen, kjæresten min for eksempel, det gjorde meg temmelig nedtrykt en periode, og jeg holdt på å gå tom for krefter. Men kløkt og utholdenhet og indre styrke reddet meg heldigvis til slutt og jeg kom ned til sivilisasjonen via en skytebane i enden av ei ur. Det er første gang jeg har blitt glad for å se en skytebane. Så syklet jeg hjem til frokost hvor jeg spiste sykt mye og brukte resten av dagen på å hente meg inn emosjonelt og fysisk.
