Det er slekters gang og hummerliv når Ingunn Lindborg inntar sin barndoms hytte.
– Utviklingen i pressen er en stadig hodepine, bøker får i snitt langt mindre spalteplass enn tidligere, sier Ingunn Lindborg. Men den bekymringen lar hun ligge i sommerukene, hvor hun dyrker friheten til å ikke gjøre noen ting.
Dagens sommergjest: Ingunn Lindborg
Har jobbet i bokbransjen bestandig, drevet bokhandel, jobbet i flere forlag, vært informasjonssjef i Cappelen og Cappelen Damm i 10 år, leder nå en avdeling der som produserer innhold for digitale markedførings- og kommunikasjonsflater. Har vært lærer på Fagskolen for bokbransjen i 30 år.
Hvor tilbringer du ferien?
–På det eneste stedet jeg har lyst til å være om sommeren, på min barndoms hytte i en liten vakker bygd med utsikt over fjell og fjord, omgitt av sauebreking, fluesurr og fuglekvitter. Jeg er overhodet ikke oppdagelseslysten nå, reise til nye steder kan jeg gjøre resten av året, sommeren må være akkurat der.
Ferie med eller ferie fra bøker?
– Med bøker, jeg har ikke behov for å ta fri fra dem. Jeg har et stort hyttebibliotek, jeg har e-bøker på telefonen, og jeg har strømmetjenesten Storytel med lydbøker. Med andre ord, jeg er godt rustet til en god leseferie.
Hva ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Der ligger det tre bøker. Jeg skal lese ferdig siste bolk av Roberto Bolaños 2666. Romanen er på 950 sider, så den må tas i porsjoner, tidvis ganske smertefull å lese, handler mye om drap og vold, men det er en fascinerende rik tekst på alle måter, jeg anbefaler den på det varmeste.
Så skal jeg lese Jan Kjærstads Slekters gang som jeg fikk av forfatteren da den kom ut i fjor, en forsømmelse at jeg ikke har lest, det skal jeg rette opp nå. Den tredje er Erik Fosnes Hansens nye roman Et hummerliv, som kommer ut i september. Jeg gleder meg veldig til begge.
Beste boka du har lest i år:
– Vanskelig, men jeg tror jeg velger Lucia Berlins Håndbok for vaskedamer, en gjenoppdaget novellesamling av en avdød amerikansk forfatter. En bok om kvinneliv, noen av dem ganske så triste, men du får energi av å lese novellene, er noe med fortellermåten til Berlin, språket hennes, det skjer mye i hver setning.
Hvilke ferskere forfatternavn bør man merke seg?
– Hvis du liker å lese lyrikk, er Caspar André Lugg verdt å merke seg. Han har utgitt to samlinger. Luggs første kom ut noen uker etter 22. juli 2011, den het Lite rekviem, og er stillferdige dikt om ulike tapserfaringer. Den traff meg som en knyttneve i mellomgulvet. Det som er så fint med dikt, er at de ofte setter ord på noe du ikke klarer å uttrykke selv, fungerer som terapi, nærmest. Til høsten kommer Luggs tredje samling. Les ham.
Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Grønnsaker som nettopp er tatt opp av jorden, sommerkål, neper, nypoteter, gjerne med god spekeskinke eller stekt røye til. Og hvitvin.
Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Da ville jeg invitert Birgit Hatlehol, daglig leder av Oslo Poesifestival. Hun er et av de mest beleste menneskene jeg vet om, dessuten lager hun festivaler langt over gjennomsnittet når det gjelder innhold. Hun tar aktuelle samtidstemaer som innganger til poesien, og gjør det med så mange interessante og originale vinklinger. Jeg ville pumpet henne for hvordan hun tenker og planlegger, man må lære av de beste! Og Oslo Poesifestival fortjener virkelig mye mer oppmerksomhet fra dere i media og et mye større publikum. Den er et høydepunkt om høsten.
Hva har gledet deg mest i Bok-Norge så langt i år?
– At folk strømmer til litterære arrangement som aldri før, er gledelig, likeledes at det stadig blir flere scener forfattere kan presentere litteraturen sin på. At lydbøker har fått et nytt liv med utbredelsen av smarttelefoner, er også veldig bra. Lydbøker på telefonen gjør jo at du kan oppleve god litteratur i enhver mobil situasjon du måtte befinne deg i.
Selv om jeg leser de fleste bøker på brett, synes jeg det er fint at papirbøker holder stand. Jeg tror teknologioptimistene har undervurdert hvor mye den taktile opplevelsen av å holde i en bok betyr, kjenne på papiret, kjenne lukten. Og bokhyller i heimen fungerer jo som hukommelsesknagger, du tar ut en bok og plutselig gjenopplever du stemninger, følelser. Det blir ikke helt det samme med nettbiblioteket.
… og hva er du ikke fullt så glad for?
– Utviklingen i pressen er en stadig hodepine, bøker får i snitt langt mindre spalteplass enn tidligere. Omtaler og anmeldelser i media er jo to av de viktigste oppmerksomhetsdriverne for litteratur, og nå er det mange bøker og forfattere som er helt usynlige i den tradisjonelle offentligheten. Bestselgerne tar alt, overalt. Ikke et vondt ord om f.eks. Jon Nesbø, jeg leser ham med glede, men trenger han 35 helsider hver gang han kommer med en bok?
Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Angret på at jeg hadde sagt ja til en så vanskelig og utakknemlig jobb, antakeligvis!
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
– Jeg kan si Literary Hub, men jeg tror de fleste bokinteresserte kjenner til det. I min jobb må jeg følge med på svært mange nettsteder for å henge med faglig. For å klare det, har jeg en app som kuraterer stoff for meg. Den heter Flipboard (det finnes også flere andre). Der kan man velge blant mange temaer, også innenfor kultur. Det burde finnes noe tilsvarende på norsk. Hvem kan utvikle det?
Hva må en god sommerferie inneholde?
– Frihet til ikke å gjøre noen ting, litt folk, sol, regnbuer, noen fjelltopper, lukten av urskog og helst masse multekart – som kan plukkes modnet en helg i august.
Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
– Hvilken bok folk burde styre unna, kanskje? Da ville jeg ikke svart. Jeg definerer min oppgave som å framsnakke bøker.
