DEBUTANTSPALTEN: Haile Bizen vokste opp under strengt borgerlig regime. I ny bok bygger han broer mellom ulike kulturer.
Den eritreiske poeten, redaktøren, oversetteren og journalisten, Haile Bizen (f. 1966), har nylig utgitt sin første diktsamling i Norge. Med La oss si at jeg er bygger den eritreiske forfatteren broer mellom ulike kulturer.
– La oss si at jeg er er en bok som kan få leseren til å både gråte og le, sier eritreeren.
Bizen forteller om hvordan karakteren i diktene møter verden med undring og nysgjerrighet, men også sorg og lengsel. Karakteren savner hjemlandet og sin egen mor. I diktene skildres minner fra krig, diktatur og sensur som fremdeles sitter i kroppen, og hvordan dette sitter i ansiktet – som Edvard Munchs Skrik.
Diktene tar oss med til både Asmara, Kristiansand og Lillehammer, på vandring gjennom Sahara og langs Mjøsa, og bygger broer mellom Eritrea og Norge, mellom ulike kulturer og ulike måter å leve og være i verden på.
– Selv om mange av diktene har et tungt alvor i bunn, fremstår diktene direkte og usentimentale, og er skrevet med et hverdagslig språk, forteller Bizen.
– Jeg klarer ikke holde tårene tilbake
Det var Leser søker bok som kontaktet Bizen. De ønsket å samarbeide med eritreeren.
Bizen har tidligere gitt ut flere bøker på morsmålet Tigrinja. For første gang gir han ut en fullverdig og selvstendig diktsamling.
– Det var som en fantastisk gave fra Norge, og en sjelden gave under koronatiden, sier han og legger til:
– Jeg bestemte meg for å skrive om meg selv, men også å bygge en bro mellom to kulturer og samfunn.
Han beskriver det som en døråpner for norske lesere, og bemerket seg raskt at han med diktene både fikk leserne til å gråte og le.
– Hva er ditt beste skrivetips?
– Jeg vokste opp under et strengt borgerlig regime. Da var det beste rådet jeg fikk: å ikke være redd, unngå selvsensur og samtidig være engasjert og ærlig.
Bizen forteller at han vokste opp under krig. Det har gjort det vanskelig for Bizen å opparbeide seg en skriverutine.
– Men jeg er veldig flink med tidsfrister, sier han.
– Når det gjelder skrivesperre så reiser jeg med buss og tog, og det gir meg energi og inspirasjon, sier han.
Bizen har flere upolerte og uferdige dikt liggende.
– Men å skrive dem knuser meg følelsesmessig og jeg klarer ikke holde tårene tilbake. Forhåpentligvis klarer jeg å skrive mer på dem etter vinteren!
Når det gjelder La oss si at jeg er håper han leseren sitter igjen med empati opp mot egen forståelse:
– For våre krigsherjede liv, våre skjulte traumer, våre ødelagte følelser, vår nostalgi og kampen for å tilpasse oss et nytt hjem.
Oversatte Sofies verden
Diktdebutanten er spesielt glad i Rolf Jacobsens dikt.
– De er enkle bilder og ord, men så dypt rørende.
Dessuten har han lest alle Jostein Gaarder sine bøker, og sier han fikk muligheten til å redigere oversettelsen av Sofies verden til morsmålet sitt for 14 år siden.
– Det var en stor suksess, og solgte 15 000 bøker på noen få måneder!
Bizen legger også til Olav H. Hauge, Tarjei Vesaas, Hans Børli, og at han er spesielt glad i kjærlighetsdikt.
– Og denne måneden feirer jeg Jon Fosse ved å lese bøkene hans! Jeg gisper når jeg leser Fosses bøker!
