Ingar Johnsrud har hatt eventyrlig suksess med de tre bøkene om Fredrik Beier og Kafa Iqbal. Sommeren bruker han til å lese andres bøker. Og til å nyte. øl, sol og god musikk. Og stekt makrell selvsagt.
– Hvor tilbringer du ferien?
– Akkurat nå camper jeg og familien ved en strand utenfor Skagen, etter å ha brukt en uke på å oppleve Danmark. Vi har vært i Tivoli i København, sett slottshager på Fyn og Løveparken på Jylland. Jeg prøver tydeligvis å dytte på ungene et slags ekstrakt av mine egne barndomsminner.
Resten av sommerferien tilbringer jeg med familien på hytta på Sørlandet.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Sol og øl og god musikk, og gjerne noen fine folk å dele det med.
– Ferie med eller ferie fra bøker?
– Med. Men helst med noe annet enn hva jeg leser mest av i hverdagen. På bilferien med ungene har vi hørt på Brødrene Løvehjerte. Tårene triller mer enn noen gang.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Jeg har brukt mye av året på gjensyn med gamle krim- og thrillerklassikere, og le Carres Den Perfekte Spion er kanskje den boka som jeg har hatt størst glede av å lese på nytt. I sommer leser jeg Anna Gavaldas Saman er ein mindre aleine og Vi ses der oppe av Pierre Lemaitre.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Stekt makrell, agurksalat, nypoteter og rømme. Ikke lettvarianten, men ekte, kjernefeit rømme.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Den britisk-amerikanske journalisten Louis Theroux. Etter mange år som journalist i VG vet jeg hvor vanskelig det kan være å få mennesker, særlig dem som på en eller annen måte står på utsiden av fellesskapet, til å åpne seg, og vise en flik av hvem de er og hvordan de tenker. Theroux er en mester til å få folk til å prate, til å stille spørsmål som ikke er dømmende, men som likevel kler folk nakne. Det er fryktelig dyktig gjort, og et lærestykke for alle som er interessert i hvordan folk er skrudd sammen.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Det må være redaktøren min, Øyvind. Uten han, ingen Beier-trilogi.
– … og hvem ville du gitt en brennmanet?
– Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å reise en del med bøkene mine. Utenfor Norge har jeg møtt mange forfattere som bare rister misunnelig på hodet når de får høre om ordningene som legger til rette for god norsk sakprosa og skjønnlitteratur. Det norske systemet er på ingen måte perfekt, men min brennmanet går til dem som, bevisst eller ubevisst, undergraver og misbruker de ordninger og avtaler som danner fundamentet for vår litteraturproduksjon.
– Beier-serien din har fått strålende mottakelser nesten overalt. Hva har gledet deg aller mest ved måten serien er tatt i mot på?
– Fine anmeldelser er hyggelig, og det samme er selvsagt klapp på skulderen i fra gode kolleger. Men det kan ikke måle seg med tilbakemeldinger og møter med lesere som virkelig lever seg inn i den verdenen jeg skildrer. Som oppriktig tenker og spekulerer over karakterene jeg har skapt, som gleder og irriterer seg over fortellingens gang.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Startet arbeidet med et skikkelig biblioteksløft. Det er her mange barn finner sine første litterære opplevelser. Det er her mange nye nordmenn kommer for å lese nyheter hjemmefra, og dermed er det også en god integreringsarena. Det er hit skoleelever kommer for å studere og søke kunnskap. Å sørge for at alle har tilgang til et godt bibliotek, med tilstrekkelig antall bibliotekarer og rause åpningstider er et løft for demokratiet, for kunnskapssamfunnet, for det norske språk og for litteraturen.
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
– Hvem blir den neste norske mottakeren av Nobelprisen i litteratur.
Jeg kan godt gi svaret også: Aner ikke. Sannsynligvis ingen som skriver i dag. Vi har det heldigvis for bra her i landet til å skrive litteratur av Nobel-format.
