Skrinn bunnlinje for Aschehoug

Aschehoug (foto: Bokmagasinet Ugla)

I et svakt fallende bokmarked, økte morforlaget salgsinntektene med hele 10 prosent.  Bunnlinja vil seg likevel ikke for Aschehoug, som endte opp med et driftsunderskudd på 8,5 millioner i 2017. Det største problembarnet var Spektrum Forlag.

Aschehoug hadde et godt litterært år i 2017, spesielt hva gjaldt norsk skjønnlitteratur. Markedsandelen for Aschehoug økte til 32 prosent innen segmentet. I tillegg hadde Aschehoug-eide Oktober Forlag en markedsandel 16 prosent, slik at nesten annenhver solgte bok innenfor norsk skjønnlitteratur var fra forlagskonsernet. Bokomsetningen i selve Aschehoug forlag økte blant annet som resultat av dette, med hele 33 millioner kroner.

Kun et lite driftsoverskudd i morforlaget

Aschehoug-konsernet er mangslungent. Viktigste enhet er selve forlaget – H. Aschehoug &Co (W.Nygaard) AS – hvor eierskapet ligger og som i 2017 omsatte for 406 millioner kroner, 50 millioner mer enn året tidligere. Økte lønns- og driftskostnader gjorde imidlertid at driftsresultatet ikke ble mer enn 1,1 millioner, dog 16 millioner bedre enn året før.

U-forlaget og Oktober i pluss

Lisen i systemet er det heleide Universitetsforlaget – U-forlaget på folkemunne. Universitetsforlaget omsatte for 122 millioner i 2017, men satt igjen med et driftsresultat på hele 28 millioner. Dette bidrar sterkt til å berge resultatet for hele konsernet.

Oktober Forlag omsatte for 49 millioner, 8 millioner mindre enn året tidligere. Trass i fallet endte driftsresultatet på 2,5 millioner, altså betydelig bedre enn morforlaget.

Elendig i Spektrum

Problembarnet i konsernet var i fjor Spektrum Forlag. Spektrum nær halverte omsetningen fra 39 millioner i 2016, til kun 23 millioner i 2017. Samtidig økte varekostnaden fra 15 til 20 millioner som følge av nedskrivninger av varelageret. Dette resulterte i et negativt driftsresultat på hele 14,3 millioner. Konsernet måtte i tillegg nedskrive goodwill knyttet til Spektrum med 17 millioner.

Les: Spektrum blir halvert

Skrint også fra forlag eid med Gyldendal

I tillegg til forlagene nevnt, eier Aschehoug tre forlag 50/50 sammen med Gyldendal-konsernet. Heller ikke her var det stort å hente. Bestselgerforlaget omsatte for 44 millioner, med et driftsresultat på minus 2,8. Lydbokforlaget solgte for 50 millioner, med driftsresultat på negative 0,7 millioner. Kunnskapsforlaget omsatte 39 millioner, også her ble det et negativt driftsresultat, dog bare på 0,25 millioner.

I sum beløper den totale forlagomsetningen i Aschehoug-konsernet seg med dette til 664 millioner kroner, 27 millioner høyere enn foregående år.

Bokhandel også i minus

Aschehoug-konsernet eier også halvparten av bokhandlerkjeden Norli Libris: Norli øker omsetningen, men viser underskudd. Videre eier Aschehoug halvparten av Forlagssentralen, samt 48,5 prosent av De Norske Bokklubbene. Sistnevnte omsatte for 229 millioner, med et driftsresultat på 7,5 millioner. Forlagssentralen omsatte for 176 millioner, med et driftsresultat på 16,6.

Inkluderer vi Aschehougs andel av omsetningen i Norli-Libris, Forlagssentralen og Bokklubbene, samt de felleskontrollerte med Gyldendal,  blir totalomsetningen for hele Aschehoug-konsernet 1,4 milliarder kroner.

Negativt for konsernet som helhet

Summerer vi Aschehoug-konsernet, får vi et driftsunderskudd på rundt 8,5 millioner. Legg til litt over 6 millioner som konsernet likevel må betale i skatt, så ender vi opp med et underskudd på nesten 15 millioner. Tilfeldigvis er dette samme tall som konsernet hvert år betaler i utbytte til sine tilsammen 107 aksjonærer, også i år. Aschehoug har imidlertid en bokført egenkapital på 185 millioner kroner å ta av.

Største aksjonær i Aschehoug er William Nygaard med 45.000 aksjer, hvilket tilsvarer 10 prosent av aksjene i selskapet.

 

Les også:

 

-- annonse --