–Det er de mellommenneskelige forholdene som driver handlingen i bøkene mine fremover, sier Carl Frode Tiller.
–Jeg har tro på romanen. Det demokratiske aspektet er en viktig grunn til at romanene fortsatt vil stå sterkt fremover.
Det sa Carl Frode Tiller, da han møtte journalist Tom Stalsberg til en uformell bokprat under Litteraturfestivalen på Lillehammer.
Total frihet
–Når jeg skriver fiksjon føler jeg en total frihet, og det er en av litteraturens styrker. Jeg ville aldri ha skrevet frem disse tekstene hvis jeg skulle brukt mitt eget navn. Vi skal ta vare på behovet for å løfte frem stemmer som skriver om ting som ellers ikke ville kommet på trykk, sa Tiller.
Den kritikerroste forfatteren er på Lillehammer for å snakke om sin romantrilogi som avsluttes til høsten. –Innsirkling 3 er en mye mer urban bok enn de to forrige. Mesteparten av handlingen foregår i Trondheim, avslørte Tiller.
Nye fortellerstemmer
I Innsirkling 3 møter leseren tre nye fortellerstemmer. Den ene er en ung mann på samme alder som David, en naturviter som er i ferd med å gifte seg. –Så møter vi en tidligere kjæreste av David, en relativt ung dame. En medstudent. Den tredje stemmen tilhører David selv. Jeg var egentlig litt i tvil om jeg skulle ha med ham, men så ble det sånn, sa Tiller.
Måtte bli mer enn én bok
Tankene om Innsirkling startet da Tiller arbeidet med hovedfagsoppgaven i historie, hvor han skrev om en gruppe sagbruksarbeidere. Senere skrev han romanen Bipersonar, hvor et liv belyses fra forskjellige vinkler. –Ideen kom som en videreføring av den boken. Jeg skjønte ganske tidlig at for at jeg skulle klare å belyse dette livet og få til et godt prosjekt, trengte jeg ganske mye mer enn bare en bok. Det var bare å bruke den plassen stoffet krevde, så da ble det tre bøker.
Menneskelige konflikter
Tiller er kjent for å skrive tekster som ligger tett opp mot dramatikken og mange kaller ham den neste store dramatikeren, Han avviser at han skriver bevisst scenisk i bøkene sine. – Dette er bare min måte å jobbe på. Men jeg tror at folk opplever dette fordi jeg skriver om konflikter mellom mennesker. Det er de mellommenneskelige forholdene som driver handlingen i bøkene mine fremover, og dialogene er viktige. Dette er drama med undertekster, forklarte han.
Arbeidsmoral og nøysomhet
Tiller vokste opp i en tradisjonell arbeiderklassefamilie, hvor de på farssiden var strenge kommunister og kroppsarbeidere. På morssiden var de bønder og strengt kristne. –Det var mange fellesstrekk når det kom til fokus på arbeidsmoral og nøysomhet, men på andre områder var det skarpe motsetninger. Det ble en del artige middagsselskaper for å si det sånn.
Den unge Tiller var ingen stor lesehest. –Jeg var ingen liten nerd med briller, men oppdaget tidlig at jeg var ganske flink til å skrive og at jeg syntes det var artig å fortelle fortellinger, sa han.
Nynorsk for autensitet
Tiller skriver bokmål til vanlig, men har valgt å kle bøkene sine i nynorsk språkdrakt. –Jeg prøvde bokmål da jeg begynte å skrive, men endte bare opp med å skrive slik som jeg gjorde i oppgaven min på universitetet. Prøvde å presse det språket på miljøet jeg beskriver, og det fungerte ikke. Virkeligheten var på trøndersk, så da ble det bedre å bruke nynorsk, forklarte Tiller.
Ønsket om å skape en distanse til seg selv var også viktig for valget. – Med universitetsspråket greide jeg ikke å rive meg løs fra meg selv, mitt eget liv og det jeg drev med. Det var lettere å gå inn i en annen rolle når jeg skrev på nynorsk. Jeg har riktignok veldig mye til felles med karakterene mine, uten at noen er lik meg. Bøkene mine er ikke biografiske, understreket han.
Snuser på TV
Tiller avviser ikke at han vil skrive romaner på bokmål i fremtiden. –Jeg er åpen for å skifte til bokmål hvis stoffet krever det, men jeg merker samtidig at språket blir en grunnfast del av meg og det er ikke bare å skifte språk. Det vil gi meg en annen stemme.
Namsos-forfatteren har blitt sammenliknet med filmskaperen Ingmar Bergman, og forteller at han nettopp har kjøpt seg hund som han har kalt Ingmar. Han arbeider også med nye teaterprosjekter. – Jeg jobber med et prosjekt for Trøndelag Teater og et for Det Norske Teatret. Jeg kunne også tenke meg å se nærmere på film og TV-serier, røpet han.
(Foto: Aschehoug)
