SOMMERGJESTEN: Monica Aasprong (f. 1969) er fra Kristiansund og bor i Stockholm. Ved siden av å være forfatter jobber hun som oversetter og gjendikter. Hun har tidligere vært litteraturansvarlig i Morgenbladet og redaktør i LUJ – nordenfjeldske litteraturtidsskrift.
Aasprong debuterte i 1997 med romanen mellom Alex Gobulev og meg. Hun har ellers skrevet fire diktsamlinger: Soldatmarkedet (2006), Et diktet barn (2010), Sirkelsalme (2013) og Mnemosyne Nomenclatur I-IX (2018). I 2019 utkom poetikken Obligo.
Hun mottok Bokhandelens forfatterstipend på 60 000 kroner i 2011. I år har hun mottatt Musikkforleggerprisen i klassen «Årets verk klassisk/samtid» sammen med komponist Maja S.K. Ratkje for libretto til korverket Sirkling. Verket var bestilt av Det Norske Jentekor, og framført ved Kirkemusikkfestivalen i Oslo i fjor.
– Hvor tilbringer du ferien?
– Sjelden at det blir noen entydig ferie, alltid et manuskript eller flere med i bagasjen, men sikter mot den stockholmske skjærgården, der kan man båtluffe til trikkepriser og bo på vandrarhem. Har allerede vært en uke på Runmarö i juni, vi var så heldige å få bo i en av de Ruuthska författarhusen; ekteparet Märtha og Carl-Georg Ruuth testamenterte denne fantastiske strandtomten med tilhørende hus til det svenske författarförbundet for noen år siden.
– Har noen ferieplaner blitt endret på grunn av corona-pandemien?
– Vi pleier å tilbringe to-tre uker på Nordvestlandet om somrene, i Kristiansund, vet ikke om vi får det til i år, men har ikke helt gitt opp håpet … pønsker på hvordan vi i såfall skal kunne avtjene karantenen.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Havbad. Bor ved Mälarens strand, men foretrekker saltvann, så om sommeren tar jeg ofte Saltsjöbanan ut til Saltisbadet, et gammelt klassisk badehus, med dambad og herrbad. Det er jo ikke Atlanterhavet, eller Middelhavet, men i alle fall litt østersjøisk saltstenk. Der har jeg klippekort – leser bøker, aviser, svømmer – mitt elsklingsted i Stockholm!
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Jeg har nettopp lest Penge på lommen av Asta Olivia Nordenhof, det var en omtumlende roman, for meg faktisk den sterkeste jeg har lest på flere år. Hallusinatorisk skarpe bilder. Enkelt språk. Poesi og politikk i legering. Åpningen er magisk, og Nordenhof bærer helt ut, synes det er så fint hvordan kapitalismekritikken er implisitt (foruten i ett veldig eksplisitt kapittel), hvordan hun begynner å nøste i Scandinavian star-saken gjennom å beskrive noen få mennesker som bor ute på den danske landsbygda. Gleder meg til fortsettelsen, for det skal følge seks bøker til. Og neste bok i sommerbunken er en annen dansk roman, Solvej Balles Om udregning af rumfang, som betyr noe sånt som ‘beregning av volum’, og der hovedpersonen gjenopplever samme dag, eller dato, om og om igjen. Den er jeg spent på. Den er også første bind i et romanverk som skal bestå av syv bøker, i likhet med Jon Fosses Det andre namnet. At tre nordiske forfattere samme år kommer ut med første bind av romanserier på 7 bøker, er mystisk og fascinerende…
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Hadde en gang det hell å sitte ved samme middagsbord som Herta Müller, det ville jeg gjerne gjentatt. Hun fortalte om en smykkekunstner hun hadde møtt, som hadde vært ute for en trafikkulykke og fått frakturskader og proteser, hvordan dette manifesterte seg i smykkene hun laget. Müller trakk parallellen til all kunst, hvordan fysiske og psykiske erfaringer på en eller annen måte forplanter seg til kunsten man skaper, tar gestalt i den.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Ingvild C. Herzog og resten av folkene på Forfattersentrum. De gjør en så viktig innsats året rundt, og nå i coronatider har de vært fantastiske!
– … og hvem ville du gitt en brennmanet
– Da må jeg ut av Bok-Norge, til Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup som sanksjonerer riving av Y-blokka – og han får dele den med resten av regjeringen, og nesten hele stortinget. Jeg trodde virkelig ikke de kom til å rive dette bygget. Det er utrolig at de, vi, river Y-blokka, naturbetongen, konkylietrappa, foajeen, fasaden, jeg misunner ikke de fra Veidekke som rent konkret skal kakke ned Viksjøs bygning. Husker en samtale mellom Suzanne Brøgger og Maria Schottenius som sto på trykk i Dagens nyheter for cirka et år siden, hvor de litt arrogant, husker jeg jeg tenkte, diskuterte hvorvidt Norge var en kulturnasjon. De virket til og med enige om at Norge hadde ‘hoppet over det moderne, den moderne erfaringen’ (som om de trodde at de diskuterte uten at noen nordmenn hørte det). Når Norge nå river en av de viktigste og vakreste byggene vi har fra den modernistiske epoken blir det som om våre gamle koloniherrer likevel dessverre er inne på noe.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Kuppet Kommunal- og moderniseringsdepartementet og stoppet rivingen av Y-blokka.
– Hva savner du mest i disse corona-tider?
– Å kunne reise fritt til Norge. Siden jeg har foreldre i risikogruppen, og ingen søsken, har det vært en urovekkende vår. Tror det må komme diskusjoner om måten man har atskilt mennesker på, om det for eksempel er eksistensielt holdbart å nekte mennesker nærvær av pårørende i de mest sårbare av situasjoner, og omvendt. Det er jo noe umenneskelig i dette, og hvordan kan det umenneskelige tjene menneskene…
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? (Og hva ville du ha svart?)
– Kanskje om ytterligere sommerlektyre… Da ville jeg nevnt Marguerite Duras, som om hun passer spesielt godt å lese om sommeren, kanskje fordi så mange av bøkene hennes utspiller seg ved et hav. Sjømannen fra Gibraltar for eksempel, eller Sommeren 80 som jeg har lest på svensk, i Kennet Klemets oversettelse (og som også finnes på norsk oversatt av Gøril Eldøen, Heinesen forlag, 2018). Denne siste består av en samling tekster Duras skrev for en fransk avis. Om en gutt med grå øyne på stranda, om regn, om begjær (som alltid), om streik i tungindustrien i Polen, revolusjonen i Iran. Hun skriver om solen: Den är där, miljarder år, på den nakne himmelen. Og därunder finns människorna. I tusental kom de ut ur sina hus og täckte stranden med sina utsträckta kroppar. Tenker på de heldige som sommeren for 40 år siden åpnet avisen Libération og kunne treffe på disse tekstene!
