– Sex, vold og nye grenser

Dronningmøte 2. akt:  – Ungdomsbøkene er blitt atskillig tøffere enn for bare noen få år siden. Det blir mer vold og mer sex, sier Ingrid Greaker Myhren og Lindy Andersen, som også kan berette at Harry Potter-feberen var startskuddet for elleville budrunder på barnebok-rettighetene. Vi samlet Norges to ukronede barnebokdronninger på Fyret.

(Dronningmøte – del 2. Første del kan du lese her.

Pingla, Twilight, Dødslekene, Gone, Percy  Jackson, Kaptein Supertruse, Divergent. Ta alle de oversatte barneboksuksessene du kan komme på siden Harry Potter – og noen til. Felles for dem alle er at de er hentet til landet av Ingrid Greaker Myhren eller Lindy Andersen.

Mens Ingrid Greaker Myhren har et langt forlagsliv i Gyldendal bak seg, har Lindy Andersen jobbet flere steder: Gyldendal, Cappelen (og senere i Cappelen Damm), Landbruksforlaget/Tun og Schibsted – hvor de fleste av hennes suksesshistorier stammer fra. Nå har hun nettopp startet barne- og ungdomsbokforlaget Fontini, som er søsterforlag og kontorsamboere med Font.  Vi samlet de to til en prat ved et hyggelig bord på restauranten Fyret ved Youngstorget, mens kveldsmørket og roen senket seg over hovedstaden der ute.

–Ungdomsbøkene er blitt atskillig tøffere, konstaterer Ingrid Greaker Myhren (t.v.) og Lindy Andersen.

Til himmels

Årets barnebokmesse i Bologna er nettopp unnagjort. De siste par tiårene har messen vært den klart største internasjonale markedsplassen for barne- og ungdomsbøker. Over 1200 utstillere fra mer enn 70 land er til stede på Bologna Childrens Book Fair. De skal fremby sine varer for tusenvis av gjester fra hele verden.  Og sjelden er selgerne mer forventningsfulle enn når norske forlag skrider over dørstokken med håp i blikket og lommene fulle av oljekroner.

– Det begynte med Harry Potter-suksessen, fastslår Lindy Andersen. – Etter det har budene på enkelte rettigheter gått til himmels, drevet av frykten for å gå glipp av det nye store.

Unngår de villeste budrundene

Og når de heteste budrundene går, høres lyden av klingende mynt langt utenfor Eurosonen. Historiene er mange om norske budrunder som er endt på høye sekssifrede forskudd i kroner. Det har vært flere sterke barnebokaktører på det norske markedet, supplert med sterke bokklubber.

Lindy understreker at ingen av hennes boksuksesser har vært av det rådyre slaget: – I et bittelite forlag som jeg er nå ville vi uansett ikke hatt råd til å hive oss på de villeste budrundene, men de har jeg holdt meg unna tidligere også. Det er fremdeles mulig å finne gode bøker uten å tømme kontoen helt. Det kan gjerne være bøker som er solgt til flere titalls land, men ikke til Norge.

Tøffere tider

Og kanskje er «kassaapparat-tinnitusen» i ferd med å bli mindre påtrengende. Det er blitt atskillig tøffere på de europeiske bokmarkedene og norske barnebokredaksjoner har også fått føle sparekniven. Ei heller kan de ledende barnebokforlagene ta alt:

– Det vil alltid være plass til andre, sier Ingrid. – Vi kan Dødslekene, Twilight og Pingla. Men vi kan ikke ta alt. Når du har Kaptein Supertruse og vi har Pingla, er det ikke unaturlig at Kagge får Dustedagboka. Den kunne ikke vi hive oss etter, hvis vi skulle jobbe hundre prosent for de rettighetene vi allerede hadde påtatt oss.

 – Jeg unngår de villeste budrundene, sier Lindy Andersen.

Trender og revolusjoner

Ingrid og Lindy begynner å bla seg gjennom ymse trender de har levd sine yrkesliv hånd i hånd med: Fantasy, dystopi, paranormal, humor. Det var ikke bare budrundene som ble påvirket av den gigantiske Harry Potter-suksessen. Den åpnet også dørene på vidt gap for fantasy-sjangeren:

– Du skal ikke så mange år tilbake før fantasybøker slett ikke var særlig stuerene, sier Lindy.

– Ja, slik var det nok de fleste steder. Hos oss hadde vi en fantasy-kultur i veggene, blant annet gjennom Den fantastiske Luna-serien som mine tidligere kolleger Marianne Koch Knudsen og Øyunn Krokann var ansvarlige for, sier Ingrid.

– Jeg har vært gjennom to barne- og ungdomsbokrevolusjoner: Fantasy og humor. Og nå kommer den neste: Hverdagsrealismen.

– Ja. Og det er en fin trend. Det får ungene til å tenke på de store spørsmålene her i livet, på hva som er viktig.

Mer om kvalitet enn sjanger

– Vurderingen av trender og enkeltprosjekter er alltid spennende. Når en suksesshistorie inntar arenaen, blir spørsmålet: Har denne tatt hele plassen eller er det rom for en til? Og er det i så fall den jeg vurderer som er den neste suksessen? Jeg husker vi møtte en viss skepsis da vi skulle lansere Percy Jackson, fordi noen fryktet at Harry Potter kunne ha tatt all plassen her. Men så viste det seg at Harry Potter hadde banet vei og at det var god plass til Percy, sier Lindy. – Når det kommer til stykket, handler det vel så mye om kvalitet som sjanger.

– Helt enig, skyter Ingrid inn. – Det handler om kvalitet og det handler om at noen i forlaget virkelig brenner for prosjektet. «Ålreit» er ikke nok. Jeg jobber dårligere med bøker jeg føler ikke er «mine».

– Det er viktig at vi brenner for bøkene våre og at vi klarer å formidle entusiasmen hele veien frem til leserne der ute. Den distansen kan fort bli lang, hvis man ikke passer på: Bøkene skal gjennom egen redaksjon, gjennom markedsavdelingen, via innkjøpsansvarlige i bokhandlerkjedene, ansatte i bokhandel og bibliotek, før du kommer frem til leseren, sier Lindy.

– Dette er krig

Samtalen dreier naturlig nok inn på de bøkene de brenner for og vurderinger de har gjort rundt de store suksesshistoriene.

– Jeg tok ikke Twilight, og takket nei til Hunger Games (Dødslekene). Hunger Games leste jeg fra perm til perm og jeg innrømmer at synes det var spennende, men jeg klarte ikke å stå for dette. Det ble for mye og for spekulativt. Derfor la jeg ikke inn bud, sier Lindy, og skyter lattermildt til: – Pokker, nå høres jeg ut som en kjempemoralist.

– Hadde jeg fått den tredje Hunger Games-boken på pulten min først, ville jeg nok ha strevd. Der dør lillesøster, en sentral person i historien som leserne har blitt glad i og identifisert seg med fra første stund. Samtidig: Dette er krig. Og slik er krig. Jeg er med andre ord helt uenig med Lindy i at dette er noe i nærheten av spekulativt. Etter min, og mange andres mening, er Hunger Games-trilogien er svært god litteratur, tankevekkende lesning, og viktig sivilisasjonskritikk, sier Ingrid.

– Nå ville jeg muligens tenkt annerledes rundt Hunger Games. Jeg er absolutt åpen for at jeg gjorde en feilvurdering der, sier Lindy.

Ingen veiviser for unge jenter

Og Twilight?

– Twilight-serien synes jeg fremdeles er hundre prosent spekulativ. Med fasit i hånd ville det selvfølgelig være hyggelig å se pengene renne inn i strie strømmer, men jeg kunne rett og slett ikke stått for dette.

Ingrid nikker: – Det kan jeg forstå et stykke på vei. Jeg kan gå med på at dette kanskje ikke kan kalles stor litteratur og at noen opplever at bøkene har et problematisk kvinnesyn. Med det er en sterk kjærlighetshistorie, og fungerer godt som reinspikka underholdning. Hvorfor skal ikke ungdom ha en like legitim rett til å la seg underholde som voksne lesere? Dessuten har Twilight-sagaen fått mange, mange unge jenter til å lese en roman for første gang. Det er jeg stolt av å ha bidratt til.

– Hunger Games-trilogien er svært god litteratur, mener Ingrid Greaker Myhren.

Spekulativt om selvmord?

– Skal jeg velge en bok jeg strever med, synes jeg 13 gode grunner er atskillig mer problematisk, sier Ingrid.

Her iler vi til for de ikke innvidde leserne: 13 gode grunner (13 Reasons Why) handler om Clay som finner en pappeske med kassetter utenfor trappa si. Kassettene er fra klassevenninnen Hannah, som døde fjorten dager tidligere. På kassettene hører han Hannas stemme fortelle om de tretten grunnene til at hun er død. Han er selv en av dem.

At Jay Ashers forfatterdebut er blitt behørig kritiker-rost er ingen formildende omstendighet for Ingrid:

– Her tar man et alvorlig tema og behandler det svært lettvint. Jeg vet at mange vil være uenig med meg, men jeg strever med den boka og vil si at denne er spekulativ. Skal man først ta tak i et så alvorlig tema, synes jeg den danske Dig og mig ved daggry av Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtved, som kommer på norsk til høsten, er forbilledlig.

– Ja, den er veldig god, samtykker Lindy.

Tøffere kost

Ingrid og Lindy er skjønt enige om at de blir budt stadig tøffere kost når de skal vurdere nye manus:

– De store ungdomsbok-fenomenene er blitt mye røffere enn hva unge leste for bare noen år siden. «Young adult» er faktisk den sjangeren som vokser mest i USA, den utvikler seg stadig og utvider nedslagsfeltet. Stadig flere voksne leser disse ungdomsbøkene, forteller Lindy.

– Seriene har jo også hatt en tendens til å utvikle seg i tøffere retning underveis, skyter Ingrid inn. –Jeg synes for eksempel Gone-serien utviklet seg til å bli svært brutal.

– Ja, jeg skjønner hva du mener, sier Lindy. – Hvis jeg hadde blitt tvunget til å velge mellom Gone 5 og Twilight 1, skal du ikke se bort fra at jeg hadde valgt den første Twilight-boka, trass i alt jeg har sagt, sier Lindy, og legger til:

– Hele Young Adult-feltet har beveget seg. Det blir mer vold og mer sex. Jeg merker at også mine egne grenser har flyttet seg veldig de siste årene.

– Jeg mener Twilight-serien er hundre prosent spekulativ, sier Lindy Andersen.

Hvordan fange guttene?

Når vi skal snakke om unge og boklesing, kommer vi ikke utenom gutta. Hvordan skal vi få unge gutter til å lese?

– Ved å ta dem på alvor og være mer direkte i kommunikasjonen, sier Ingrid. – Det betyr eksempelvis at baksideteksten ikke skal være for svevende, poetisk, hemmelig og elegant. Den må være mer rett på: Hva får jeg her, hva handler egentlig dette om?

– Og så må vi ha temaer som funker, som de er interesserte i. Det gjelder ikke bare guttene, men unge lesere generelt. Det handler om hva de vil lese, ikke først og fremst om hva vi vil at de skal lese. Zlatan er et godt eksempel på hva gutter ønsker å lese, sier Lindy.

– Og Blade, supplerer Ingrid.

– Og Taynikma-serien, sier Lindy.

Etter en tenkepause legger hun til: – Vi må huske at det i dag gjøres mye for gutteleserne i Norge. Det er viktig å satse på gutta, men vi må samtidig passe på at dette ikke går på bekostning av jentene.

E og tre

Inne på Fyret er det lunt og gemyttlig. Ingen truende farer klemmer nesen mot vinduet der ute, ingen blodige hjørnetenner i sikte. Hverken Amazon, engelske bøker eller digitalspøkelser skaper uro når praten går over rødvinsglassene. Dronningene føler slett ikke at barnebok-rikene deres vakler:

– Det er interessant å se at mange yngre amerikanere heller sverger til papirbok enn e-bok. De oppfatter dette som mer sosialt. Man skriver i boka at man har lest den og gir den deretter videre til en skolevenninne eller kamerat, sier Lindy.

– Unge har aldri lest engelsk så godt som nå, likevel ser vi at ungdom fremdeles leser mye norsk.

Lindy mener dette er supplementer som lever godt side ved side:

– Dette er kun en fordel. Engelsk og norsk lever godt ved siden av hverandre, ofte forsterker engelske suksesser bare den norske utgaven. Mange leser den engelske først og den norske. Det ble solgt nærmere 100 000 eksemplarer av den siste Harry Potter-boka på engelsk i Norge. Og minst like mange norske.

Skjønt enige: – Engelsk og norsk lever godt ved siden av hverandre.

– Vil vise seg frem

Ingrid nikker samtykkende:

– De norske utgivelsene lever godt, forutsatt at vi ikke firer på kravene til oversetterne.

– Helt enig. Og der er det heldigvis mange gode, sier Lindy.

– Ja, og det er viktig. Jeg er nådeløs mot dårlige oversettere. Aldri mer.

Ingrid sier hun blir litt flirfull av å registrere at enkelte unge lesere ønsker å gjøre seg «viktige» i diskusjoner der ute:

– For mange ga det «kred» å ha lest Twilight på engelsk. Mange ville også «vise seg frem» på sosiale medier. Blant annet med meldinger av typen «Ikke les Twilight på norsk, fordi oversettelsen er så dårlig». Det vil jeg påstå at den ikke er. Tvert imot. Men det er klart – hvis den eneste kjærlighetserklæringen som duger er I love you, så hjelper det jo lite hvor god oversettelsen er!

Sammen er vi dynamitt

Med tanke på hva dere har fått til hver for dere – hva kunne dere fått til sammen?

Latteren sitter løst over bordet, og de to medgir at de har lekt med tanken – i hvert fall på mer spøkefulle dager.

– Vi har alltid hatt sansen for hverandre. Klart vi kunne vært dynamitt sammen, sier Ingrid.

– Sannheten er vel at vi gjør hverandre bedre, sier Lindy.

– Du kan ha et poeng, medgir Ingrid. – Lindy kunne sikkert vært en god kollega, men er kanskje en enda bedre konkurrent.

– Sannheten er vel at vi gjør hverandre bedre.

Suksess og skrivekrampe

Etter alle disse årene med en perlerad av barne- og ungdomsbok-suksesser. Hva er dere mest stolte av?

–Huff, det er vanskelig å velge. Det blir lett til at man velger noen av de som er nærmest i tid og derfor sitter sterkest i kroppen. John Greens The Fault in Our Stars er høyt på listen, svarer Ingrid.

Vi iler til med litt info: Etter blant annet å ha skrevet et par typisk Catcher in the Rye-inspirerte oppvekstromaner – Looking for Alaska og Paper Towns – fikk John Green sitt velfortjente brakgjennombrudd med The Fault In Our Stars. Ungdomsromanen ble beskrevet som «nesten genial» av TIME Magazine, som også kåret den til Årets skjønnlitterære bok i 2012.

John Green hadde da for lengst pådratt seg tidenes skrivekrampe, etter uforsiktig å ha annonsert at han ville signere alle forhåndsbestillinger – og senere hele førsteopplaget. Dette endte opp på 150 000 eksemplarer, så kan alle gjøre sine regnestykker. Green har lykkes i å gjøre enkelte av sine signeringer som youtube-happenings.

Boktittelen The Fault in Our Stars er hentet fra Shakespeares Julius Caesar: «The fault, dear Brutus, is not our stars, but in ourselves, that we are underlings.» Gyldendal har valgt den atskillig mindre poetiske tittelen Faen ta skjebnen.

Og nå: hjem igjen

– Og så har det vært fryktelig morsomt med En pingles dagbok. Det er gøy å treffe med bøker som rekrutterer nye lesere, sier Ingrid. – Pingla liknet ikke på noe annet jeg hadde sett. Det handler mye om gjenkjennelse og identifikasjon.

Lindy tar god betenkningstid. Av sine mange oversatt-suksesser velger hun til slutt: Ingen. Hun runder i stedet av på godt gammelt Dagsrevy-vis: «Og nå hjem igjen». Hvilket vi for øvrig alle snart skal.

– Jeg er faktisk mest stolt av det beitet av flinke norske barne- og ungdomsbokforfattere vi fikk frem gjennom en skrivekonkurranse i Schibsted: som Ellen Fjestads Sammen skal vi holde himmelen, Martin Fyrileivs Bergtatt og Tina Troviks Samuel Sekel-bøker. Det er forfattere vi forhåpentligvis kommer til å høre mye mer fra.

Vi har nok ikke hørt det siste fra Ingrid Greaker Myhren og Lindy Andersen heller, der de forsvinner ut i Oslo-kvelden. Snart er de på jakt igjen etter nye gode bokprosjekter og nye unge lesere.