– Lyd vokser voldsomt, men som sakprosaforfatter ser man lite av inntektsstrømmen, sier Arne Vestbø.
Lyden var under lupen da Kari Hesthamar, Kjetil Saugestad og Arne Vestbø var samlet på scenen i Verdensteatret under Norsk Litteraturfestival – med Gyldendal-redaksjonssjef Reidar Mide Solberg som stødig ordstyrer.
Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening) innledet med en bekymringsmelding: – Lyd vokser voldsomt, men som sakrosaforfatter ser man lite av inntektsstrømmen. På papir er omsetningen av sakprosa og skjønnlitteratur omtrent 50/50. På lydstrømming er det ganske annerledes, kanskje 10/90.
Har truffet tidsånden
– Vi har truffet tidsånden med ymse podkaster, når folk har beveget seg over fra lineær lytting og kan høre på dette når de vil, sa Kari Hesthamar. Hun driver i dag Svarttrost Produksjoner og står bak en rekke prisbelønnede radiodokumentarer. Mange av våre lesere kjenner henne også som forfatteren bak So long, Marianne. Ei kjærleikshistorie (Spartacus) om Marianne Ihlens forhold til Leonard Cohen og Axel Jensen.
– Lyddokumentarer har i løpet av noen år gått fra å være en relativt smal nisje med få lyttere, til å bli mainstream, kunne Kjetil Saugestad bekrefte. Saugestad er NRK-journalist, dokumentarmaker og satiriker – kjent som skaperen av den konspiratorisk anlagte leserbrev-forfatteren Sture Hansen («Det er alarm», «Tilfeldig? Neppe!» og «På vegne av vanvittig mange») i «Hallo i uken».
Misbrukt og utnyttet?
Det ble en debatt som avtegnet et bilde av at podkast-bølgen og lyddokumentaren fremdeles er et noenlunde unge fenomener i den skala vi i dag kjenner disse: Hva med pengestrømmen? Hvilken rolle bør og kan sakprosaforfatterne ha i dette landskapet? Blir forfatterne utnyttet?
– Vi har tidvis fått henvendelser fra NFFO-forfattere som mener at stoffet deres er blitt brukt i en såpass stor skala i en lydproduksjon, at de føler seg misbrukt og utnyttet. Det har ikke skjedd ofte, men det har skjedd, kunne Vestbø berette.
Tidkrevende og kostbar
– Det er jo litt av jobben vår å hente fra folk som kan noe om et område, men vi henter gjerne fra flere – og sjelden fra én kilde. I prinsipp er det jo slik at det er ingen som eier virkeligheten, sa Hesthamar.
– Jeg forstår forfattere som tenker at «dette ligner veldig på en bok jeg har skrevet, og hva har jeg fått ut av det?», sa Kjetil Saugestad, som understreket at det normalt ikke mer mye penger å hente på å medvirke i en NRK-lydproduksjon: – NRK betaler for tid. Hvis det er snakk om et intervju på en time eller to, kan det være en skinkebagett og taxi hjem.
Kari Hesthamar, som selv ikke har trygge NRK-budsjetter å lene seg på, kunne bekrefte det samme hovedbildet: – En lyddokumentar kan være både tidkrevende og kostbar, og inntektssiden usikker.
«Skravle-suksesser»
– Veien til en stor formue på podkast er gjerne å starte med en stor formue eller et stort navn, sa Kjetil Saugestad, og trakk frem de med abonnement-baser, humorister og andre profiler, som de økonomiske vinnerne på feltet. Panelet syntes å være enige om at dette handlet mer om typiske «skravle-podkaster» enn om lyddokumentarene.
– Man skal ikke kimse av en skinkebagett heller, sa Vestbø spøkefullt. – Men fremover kan vi kanskje bli flinkere til å definere rollene. Er man kilde, intervjuobjekt eller er medutvikler? De siste årene er festivaler og foredrag blitt en viktig inntektskilde for mange forfattere. Lyddokumentar og podkast kan bli en ny stolpe i en bærekraftig rigg for forfatterne.
Kari Hesthamar var ikke fremmed for tanken: – Vi honorerer folk for å drive research nå, og det er en både tidkrevende og viktig del av produksjonen.
– Interessant å utforske mulighetene
Vestbø la til at noen få norske akademikere er i en slik posisjon at de kunne ha skaffet seg en inntekt med en egen snakke-podkast, men at få er i en slik posisjon. Dessuten: – Vi er vel vitende om at det kanskje er et tjuetall podkast-produsenter og 5000 NFFO-medlemmer. Men det er interessant å utforske mulighetene her.
Det var Saugestad absolutt åpen for, men han kom samtidig med en liten advarsel:
– Mange har et litt naivt forhold til dette. Det at du har kunnskap og tilgang til kildene betyr ikke automatisk at du er en begavet radiodokumentar-fyr.
