Klart for Beltø nummer ti

Tom Egeland (foto: Atle Nielsen)

Tom Egeland jubilerer med sin bokhelt, arkeologen Bjørn Beltø.

– Enten man tror på Gud eller ikke, er Bibelen en av verdenshistoriens viktigste bøker. På sitt beste er den også storslått litteratur, sier Tom Egeland.

Forfatteren slipper i disse dager løs den tiende boken om arkeologen Bjørn Beltø. Bokserien har solgt over en million bøker på verdensbasis.

En spinnvill idé?

I ferske Metusalem-prosjektet (Bonnier forlag) er Beltø igjen opptatt av urgamle mysterium, og denne gangen legger han de norrøne gudene under lupen. Men vi skal også en svingom innom Det gamle testamente. I første Mosebok beskrives kjemper som levde på jorden før syndfloden, og ifølge Bibelen var dette falne engler. Egeland på sin side, skriver fram en historie der disse kjempene har en forbindelse til våre egne norrøne guder.

En spinnvill idé, kanskje, men Tom Egeland skyter blink gang på gang når han boltrer seg hemningsløst i gammelt mytestoff. Hans fiksjon og «tenk om»-scenarioer har brakt historiene hans langt ut i verden. Bøkene er oversatt til 24 språk.

– Jeg maler på et enormt bredt lerret. Jeg leker meg med å trekke linjer mellom gammeltestamentlige myter og norrøn åsatro. Samtidig skal årtusengamle mytologier og trosforestillinger eltes inn i et nåtidig kriminalmysterium, sier forfatteren.

Ateist – og bibelfrelst

I den nye bokens opptakt blir vi med når Bjørn Beltø finner et skjelett under utgravningen av en vikinggård i Norge. Ifølge forlaget utfordrer det som så skjer både naturvitenskapen og alt vi har trodd om menneskehetens opprinnelse.

Tom Egeland er ikke redd for at noen skal lese bøkene hans for bokstavelig. Det var riktignok noen kristne som likte det dårlig da han i Codex utfordret autoriteten til Paulus, medgir han, men skyter fort inn:

– Men jeg påstår aldri å sitte på noen fasit. Jeg prøver å skrive underholdende og folkelig om store temaer – som teologi og tro – og jeg har alt fra pastorer, teologiprofessorer og prester som faste lesere.

Lek med virkeligheten

– Jeg skriver en roman, ikke et akademisk og vitenskapelig verk. Fiksjonslitteratur er en lek med virkeligheten. Jeg tror de fleste av mine lesere er med på den leken uten å forstå meg bokstavelig.

Tom Egeland

Tom Egeland (f. 1959) har skrevet et tjuetalls bøker, og har høstet norsk og internasjonal anerkjennelse. Egeland er tildelt Rivertonprisen (2009) for Lucifers evangelium, ARKs barnebokpris (2013) for Katakombens hemmelighet, Mads Wiel Nygaards legat (2013) for forfatterskapet sitt, Sagaprisen (2015) for de historiske romanene – og Riksmålsforbundets litteraturpris (2016) for Djevelmasken.

 

Det faktum at han, som er ateist, stadig velger å grave i bibelske fortellinger, forklarer han slik:

– Enten man tror på Gud eller ikke, er Bibelen en av verdenshistoriens viktigste bøker. På sitt beste er den også storslått litteratur. Bibelen er full av fascinerende historier og påstander som det er fristende for en forfatter som meg å gripe fatt i. Kains drap på broren Abel er kanskje litteraturhistoriens første krim, framholder forfatteren. Og legger til om sin fascinasjon:

– Deler av Det gamle testamente spinner videre på enda eldre mesopotamiske, mytologiske tekster, som Gilgamesj-eposet og Enuma Elish. Svært mange religioner og mytologier henger sammen på de underligste måter.

Traff en stemningsbølge

Bokserien med Bjørn Beltø startet med et brak. Den første boka, Sirkelens Ende (2001), ble det internasjonale gjennombruddet for Egeland, og medier over hele verden spekulerte i om Dan Brown hadde plagiert romanen hans med Da Vinci-koden. Egeland selv har alltid tatt sammenligningen med knusende ro, og sier:

BIBELFRELST OG ATEIST: Tom Egeland (foto: Jarli Jordan)

– Jeg får si som jeg sa da Da Vinci-koden utkom to år etter Sirkelens ende: Jeg tror ikke et sekund at Dan Brown har plagiert meg. Selvsagt ikke. Men vi lot oss begge inspirere av samme bok: Hellig blod, hellig gral.

At disse bøkene skulle få så stort gjennomslag, tror han det er flere grunner til.

– Sammen med Dan Brown og et knippe andre forfattere traff jeg nok på en stemningsbølge i samfunnet der religion, mystikk og gamle gåter fascinerte folk, sier Egeland – som i dag kan se tilbake på over 20 år i selskap med den bleke arkeologen Bjørn Beltø.

Er blitt mer selvsikker

– For tjue år siden var Bjørn Beltø en mer usikker og nervesvak person enn han er i dag. Selv om noe av denne usikkerheten fortsatt preger hans skjøre selvbilde, er han blitt mer selvsikker og faglig trygg på seg selv. Han er blitt professor i arkeologi og har gjort noen oppsiktsvekkende funn opp gjennom årene. All denne fremgangen har heldigvis styrket psyken hans, sier forfatteren – som også har gitt krimhelten en datter.

– Som forfatter av en serie prøver jeg hele tiden å utvikle min romanhelt og det universet han lever i. En ukjent datter fra et kort kjærlighetsforhold for over tjue år siden, tilførte Beltøs liv en ny og spennende dimensjon, forklarer Egeland om dette tilskuddet. Og bedyrer at han sjelden kjeder seg når han setter seg til tastaturet.

Elsker å skrive

– Selv om enkelte skrivedager kan være tunge rent mentalt, elsker jeg å skrive og å finne ut av ting som jeg kan bruke i bøkene mine. Hvem kunne for eksempel ane at Vatikanet, i virkelighetens verden, har deponert historiske skatter i et såkalt dommedagshvelv på Svalbard? Da er jeg jo forpliktet til å sende Beltø dit.

– Det er blitt ti bøker nå med den godeste Beltø. Har du fortsatt ideer til nye bøker, eller tror du eventyret er på vei mot veis ende, Egeland?

Svaret kommer resolutt.

– Jeg er allerede i full gang med neste Beltø-thriller, jeg.

 

 

0 Delinger