HJEMMEKONTORET: Maja Lunde ser frem til en helt alminnelig, kjedelig hverdag uten engstelse og usikkerhet: – Det savner jeg så det gjør vondt i hjertet.
– Beskriv ditt hjemmekontor?
– Det er mitt vanlige kontor hvor jeg sitter hver eneste dag. Eneste forandring er at det nå deles mellom meg og mannen min, og i tillegg invaderes på jevnlig basis av våre tre barn.
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Jeg er først og fremst hjemmeskolelærer for tre gutter på 9, 11 og 15. Innimellom slagene forsøker jeg å skrive litt på ny roman, men det er vanskelig å konsentrere seg når virkeligheten brått har blitt som en vond fiksjonsfortelling og jeg i tillegg skal følge opp ungene på en ok måte. Og så er Lisa Aisato og jeg i sluttspurt på vår nye bok «Solvokteren» som skal ut til høsten.
– Hva bruker du den innsparte reisetiden til og fra jobb til?
– Hahaha! For det første har jeg ikke reisetid til vanlig, for det andre har jeg dårligere tid enn noen gang. Så innspart tid, det er det ikke snakk om.
– Hvilken bok leser du?
– I den grad jeg rekker å lese: Joyce Carol Oates’ Mitt liv som rotte. God bok, tror jeg.
– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?
– Dag O. Hessens Verden på vippepunktet var et høydepunkt.
– En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?
– Kommer ikke på noe, og nå roper et barn på meg. Vent litt …
– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?
– Akkurat nå, en selvhjelpsbok: Hvordan fullføre åtte timers arbeid på bare to.
– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?
– Hverdag. En helt alminnelig, vanlig, kjedelig hverdag, uten engstelse og usikkerhet. Det savner jeg så det gjør vondt i hjertet.
– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?
– Hvem som helst, så lenge vedkommende ikke er lærer ved siden av full jobb. Finn noen med voksne barn. Åse Ryvarden i Aschehoug, kanskje?
