Satser på populærvitenskap

Hans Stenøien, Maja Lunde, Helena Brodtkorb og Petter Mejlænder kommer alle med bøker på Kagge i høst. Foto Ina Strøm

– Folk vil lese bøker som de lærer av, sa forlagssjef Jorunn Sandsmark under Kagges presselansering i går.

Det er nok få andre forlag som kan stille opp mot Kagge når det gjelder både omgivelser og utsikt under presentasjonen av sin bokhøst. Gårsdagens høstpresentasjon foregikk nemlig på taket av MESH i Tordenskiolds gate. Selv om regnskyene lå faretruende over Oslofjorden, ser Kagge lyst på høsten.

– Dette blir min første bokhøst som Kagge-sjef – men kriblingen i magen kjenner jeg jo godt fra før. Det er en utrolig spennende tid vi går inn i for oss bokfolk, sa forlagssjef Jorun Sandsmark.

Hun presenterte høstlisten sammen med forlegger og sjefredaktør Tuva Ørbeck Sørheim, og de poengterte særlig Kagges sterke stilling innen sakprosalitteraturen de siste årene:

– De siste to årene har Kagge og J.M. Stenersens forlag til sammen vært Norges største på norsk sakprosa. Det er vi skikkelig stolte av, sa Sandsmark. Og også på årets høstliste er det sakprosabøkene som tar opp mest sideplass i katalogen.

Entusiasme for populærvitenskap

I tillegg til allerede å ha utgitt dokumentartitler som de mener kommer til å gjøre seg gjeldende på bestselgerlistene, som for eksempel Klompelompes vinterbarn, følger Kagge det de mener er en trend som har gjort seg mer gjeldene både internasjonalt og i Norge, nemlig populærvitenskapelige bøker.

Forlagssjef Jorunn Sandsmark: – Folk vil lese bøker de lærer av.

– Folk vil lese bøker som de lærer av, skrevet på en forståelig måte av forfattere som kan sitt fag. Vi satser med stor entusiasme sterkt på sjangeren, med en rekke eksperter som virkelig kan formidle, sa Sandsmark.

Blant disse ekspertene i Kagges forfatterstall denne høsten finner vi legene Jon Anders Halvorsen og Jonas Skogestad, som utgir henholdsvis Huden er guden og Hjertet ditt. Genforsker Dag Undlien skriver Dine geniale gener, og fysiker Anja Røyne kommer med Menneskets grunnstoffer. Biologene Hans K. Stenøien og Reidar Andersen lanserer i disse dager en bok om intet mindre enn menneskehetens historie.

– Vår biologiske suksess henger i bunn og grunn sammen med vår evne til å påvirke og endre naturmiljøet slik det passer oss. I boken beskriver vi utviklingen av disse våre evner til å endre naturen omkring oss. Vi beskriver hvordan dette har medført tap av biomangfold og storskala endringer av økosystemer gjennom lang tid, sa forfatter Hans K. Stenøien.

Samtiden

– Kagge Forlag har en klar ambisjon om at boklisten skal speile samtiden, sa Tuva Ørbeck Sørheim.

Her trakk hun blant annet frem Sten Inge Jørgensens bok Vi som elsker Europa.

Tuva Ørceck Sørheim: Høstlisten skal speile samtiden.

– Han har et ambisiøst mål om å snu nordmenn fra Nei til EU, til Ja til EU, sa Ørbeck Sørheim.

Frykt og avsky på Holmlia av gravejournalist Einar Haakaas er en annen samtidsdokumentar denne høsten. Boken forteller historien om hvordan et kriminelt nettverk vokste fram i Oslo. Nobelprisvinner i litteratur Svetlana Aleksijevitsj er høstaktuell på norsk med Frihet, og i boken Arbeiderpartiet. Alle skal ned følger VG-journalistene Marie Melgård og Lars Joakim Skarvøy AP i tiden før og etter valget i fjor.

Personlige beretninger og biografier

Kagge satser også på biografier, og en bok som særlig vil være i søkelyset denne høsten er Sylvi Listhaug personlige beretning, Der andre tier.

– Listhaug forteller om veien fra ei lita bygd på Sunnmøre og helt til Kongens bord, og om hvordan bakgrunnen hennes har formet henne som politiker. Boka er ført i pennen av Lars Akerhaug, sa Sandsmark.

I tillegg kommer også biografiene til Elisabeth Andreassen, «Bettan», skrevet av Arnhild Skre og Åge Hareide, skrevet av Arild Stavrum. Odd Karsten Tveit har ført i pennen Gudfaren, en biografi om Trygve Lie.

– Her fortelles historien om FNs første generalsekretær med et kritisk blikk – med mye stoff som ikke tidligere har vært kjent, sa Sandsmark.

Kunstneren Hariton Pushwagner får også egen biografi, skrevet av Petter Mæjlender. Han har jobbet med boken i elleve år:

– For meg har dette vært en krevende men usedvanlig berikende berg- og dalbane, som har gjort meg til ekspert på Pushwagner. Derfor har jeg nærmest følt meg forpliktet til å levere mine kunnskaper videre til allmennheten. Ikke minst fordi Pushwagners samlede verk utvilsomt er noe av det råeste som har vært produsert i Norge i hans levetid, fortalte Mæjlender på pressekonferansen, og la til:

– Jeg er Pushwagner stor takk skyldig, og jeg hadde ikke klart dette uten hans helhjertede og grenseløse velvilje og støtte, selv om han innimellom følte seg utnyttet og klaget: «Det er som om du stikker et sugerør inn i hodet mitt og suger meg ut slik man spiser snegler.»

Debutromaner og julefortelling

Kagges skjønnlitterære liste er ikke lang, men inneholder flere kjente forfatternavn. Den kanskje største overraskelsen er brageprisvinner Ruth Lillegravens krimdebut, Alt er mitt.

– Boken er en psykoligsk thriller i tradisjonen etter Gillian Flynn og Paula Hawkins. Ruth Lillegraven kombinerer et snedig plot med et litterært språk, og står bak det vi mener vil være høstens store krimdebut, sa Sandsmark.

Kagge hadde i fjor stor suksess med Colson Whiteheads Den underjordiske jernbanen, og følger i år opp med hans debutroman, Intuisjonisten. Chloe Benjamins gjennombruddsroman, De udødelige, foreligger også på norsk denne høsten.

– Det er en stor fortelling om fire små søsken som går sammen til en spådame og får vite når de skal dø. Hvordan lever man med den vissheten? Vi følger dem alle fire, livet ut, sa Sandsmark.

Blant bøkene for barn og unge er det særlig en bok som nok kommer til å få mye oppmerksomhet denne høsten, Snøsøsteren av Maja Lunde og Lisa Aisato.

– Denne boka inneholder absolutt alt en juleklassiker skal ha, sa Sandsmark.

Lunde fortalte selv om boken under presselanseringen.

På Kagges høstliste: Maja Lunde

– Jeg har i mange år drømt om å skrive en bok om julen. En julekalenderbok med 24 deler, med stemning ikke ulik noen av mine egne julefavoritter, fortalte hun.

Men det var etter samarbeidet med Lisa Aisato at boken virkelig tok form:

Snøsøsteren var en sånn bok som bare var der med en gang. Den ble påbegynt i desember i fjor, mens snøen lavet ned og jeg spiste klementiner og tente kongerøkelse. Alt stemte. Så begynte illustrasjonene fra Lisa og komme, og da stemte det enda mer. De er så fine at de får meg til å gråte. Jeg har rett og slett lyst til å flytte inn i dem, sa Lunde, og la til:

– Det er en bok som jeg håper både små og store julelelskere kan ta frem år etter år og forsvinne inn i. Ja, jeg har faktisk et lite håp om at denne boka rett og slett kan bli en juletradisjon.

 

 

-- annonse --