«Du rører ikke Ole Vik»

Jørgen Jæger er høstaktuell med den tiende boken om lensmannen Ole Vik. Flere andre krimforfattere, som Anne Holt og Unni Lindell, erklærte seg ferdig med sine krimhelter etter tiende boka. Men til kanskje mange leseres glede hevder Jæger at dette ikke er tilfellet med ham og Vik.

– Dette er helt uaktuelt for meg, for leserne mine er genuint opptatt av persongalleriet mitt. I Stemmen utsatte jeg Ole Vik for en ulykke som nesten tok livet av ham, og det resulterte i en voldsom protestbølge fra leserne mine. «Du rører ikke Ole Vik, for han er vi jo så glad i!» skrev de til meg i mailer og på Facebook, sier Jørgen Jæger, og legger til:

– Det er også mange som henvender seg til meg og ber meg være litt snill med Cecilie Hopen snart, siden hun har vært utsatt for alt for mange påkjenninger etter deres mening. Så Ole Vik og Cecilie Hopen er og vil forbli mine hovedpersoner i mange bøker til, for jeg har mye spennende og uutforsket å fortelle om dem ennå. Samtidig vil nye bipersoner bli bygd opp rundt dem.

Føler presset

Jørgen Jæger rundet 70 i fjor. Han ble debutant i moden alder, som 57-åring, og har siden debutromanen Skyggejakten (2003) opparbeidet seg posisjon som en av Norges mest kjente krimforfattere. Han har blitt nominert til Bokhandlerprisen tre ganger for bøkene om Ole Vik, og de siste årene har det virkelig blitt fart i salget. Til sammen har Jæger solgt hele 360 000 bøker om Vik, hvorav 130 000 eksemplarer ble solgt i 2016 alene. Selv sier Jæger at suksessen har gjort ham ydmyk, og at det er vanskelig å forholde  seg til slike tall.

– Det er uvirkelig å skulle forholde seg til at 130 000 mennesker kjøpte en av bøkene mine i fjor. Jeg har prøvd å se en slik menneskemengde for meg, men det er umulig. Samtidig føler jeg presset når jeg sitter og skriver og vet hvor mange som kommer til å lese det jeg skaper.

– Hva tror du fenger med bøkene dine?

– Jeg har en formening om hva som skaper suksessen, men den formelen vil jeg ikke røpe. Jeg lærte imidlertid tidlig hvor viktig det er å forholde seg til målgrupper, og det er jeg bevisst på. Det er leserne mine jeg skriver for, derfor er det viktig å vite hvem de er. Jeg har dessuten mye å takke hver enkelt bokhandler for. Salgsutviklingen hadde ikke vært den samme, hadde det ikke vært for dem og deres engasjement for Ole Vik.

En sympatisk skurk

Nå er Jæger aktuell med den tiende boken om Vik. Boken har fått tittelen Guden (Juritzen), og vil bli lansert i september.

Uten å røpe for mye; kan du fortelle litt om handlingen i Guden?

– Boken åpner med en dramatisk terrorhandling i ellers så fredelige Fjellberghavn. Kjente personer blir skutt foran et folkehav, og politiet hindres i å rykke ut. Det utvikler seg et drama hvor Cecilie Hopen settes under press for å løse saken før den kommer ut av kontroll. Samtidig får Ole Vik utfordringer i fanget som han på ingen måte er forberedt på. I bakgrunnen trekker en anonym person i trådene. Han er Guden. Ingen vet hvem han er, han kan være en politikollega, et familiemedlem eller kanskje til og med en nær venn. Alle ser seg over skulderen, for det eneste man vet er at han ser og hører alt, og at han er livsfarlig.

– Hva kan leserne glede seg mest til?

– Jeg tror Guden er blant mine mest dramatiske bøker til nå, med et intenst spenningsnivå. Samtidig går jeg under huden på hovedpersonene mine og blotter nye sider ved dem på godt og vondt. Og så blir lesere godt kjent med noe så sjeldent som en sympatisk skurk – og da snakker jeg ikke om Guden.

Aktuelle samfunnsspørsmål og sosiale aspekter har alltid vært viktige ingredienser i Jægers bøker, så også i Guden.

– Som krimforfatter prøver jeg å speile samfunnet for å skape gjenkjennelse hos leserne. Det gir meg også anledning til å ta opp aktuelle sider ved samfunnet som vi godt kan være litt mer obs på. Jeg forsøker å levendegjøre temaene – ikke ta stilling til dem, for det kan leserne gjøre selv.

Et maratonløp

– Hvordan går du frem når du skal starte en ny bok, og hvordan jobber du med den?

– Det er en lang prosess. Det starter med en idé, et tema som jeg mener jeg kan bygge en interessant historie rundt. Deretter begynner en lang tanke- og researchprosess hvor handlingstrådene meisles ut i hodet. I den fasen er jeg fryktelig fjern og en prøvelse for mine omgivelser. Jeg skriver aldri synopsis, det binder meg for mye opp synes jeg, men når selve skriveprosessen starter har jeg begynnelsen og slutten helt klart for meg, jeg vet hvem som er gjerningspersonene og hva som er vedkommendes motiv. Det siste er viktig, for de skyldige skal bygges opp gjennom manus på en slik måte at ugjerningene deres oppfattes som troverdige når de blir avslørt. En ganske vrien balansegang, sier Jæger.

– Denne prosessen tar rundt et år, deretter starter flere runder med min eminente redaktør Anne-Kristin Strøm, som endevender manus for å kvalitetssikre det. Så følger språkvask og til slutt korrektur. Det er et veldig maratonløp!

I morgen kan du se den fullstendige listen over høstens krim- og spenningsbøker. 

Hovedfoto: Werner-Juvik