Bokanmeldelse: Rapport fra skyttergraven

Eivind Trædal - foto Ruben Solér

ANMELDT: A knight in shining armour. Eivind Trædal med skarpe utfall mot ytre høyre.

Er du venstrevridd, konspiratorisk og med enorm stamina – gjerne i kombinasjon med ispedd nytelse av stigma?  Eller ganske enkelt av den nysgjerrige sorten. Da kan du på nattbord og i seng, glede deg til Eivind Trædals ferske dokumentar- og debattbok «Hvorfor ytre høyre vinner debatten».

Norsk vendettarekord

Trædal går hardt ut fra startblokka, bare for å øke tempoet og temperaturen over 175 heseblesende sider, hver av dem ikledd sin egen prangende fotnote. De mange fragmenterte, idérike og ikke minst frapperende, utfallene – utgjør i sum en prestasjon som burde ha mulighet for å bli stående uutfordret som norsk vendettarekord.

Trædal pretenderer å presentere en politisk, nærmest analytisk verdensanskuelse. Som anmelder – og som gammel, feig skihopper – må jeg ha lov å undre meg over at noen tør ta slik en tidlig og tøff sats fra hoppkanten.  Men i svevet og nedover bakken, tynger dessverre dikotomien: «de» og «oss». Fiendebildet mellom det heltemodige, moralske «oss» – mot «de andre». Ikke bare i Norge, her får mangt og meget – også internasjonalt, plass i teksten.


Eivind Trædal:
Hvorfor ytre høyre vinner debatten

Sakprosa
Spartacus
185 sider

Med bred penn

Mange av oss kjenner kvalme etter å ha lest kommentarfeltene under ulike arrige utgaver av sosiale medier. Trædal som dessverre og dypt usmakelig selv har vært utsatt for nett-trollene, fråtser i selektive utdrag fra disse. Men hvem får deretter – med bred penn – sine pass påskrevet? Grunnleggende liberale stemmer – om enn med divergerende politiske oppfatninger og holdninger – ansvarliggjøres, delvis mistenkeliggjøres, for å ha bidratt til å gjøre hatet stuerent.  Vi leser navn som Kjetil Rolness, Øystein Spetalen, Leif Rune Rinnan, Gunnar Stavrum, Bjørn Stærk, Espen Teigen, Lars Akerhaug, Terje Tvedt og Knut Olav Åmås. Bare for å nevne noen av den mannlige sorten. Kvinner finnes her også.

Ett sted heter det eksempelvis og udokumentert: «Påfallende nok er også noen av de sterkeste pådriverne for norsk ytre høyre blant landets rikeste – millionærer og milliardærer på Oslos vestkant var initiativtagere både til det mislykkede Alliansen og til Resett. Det var også velstående mennesker som sto bak det store oppkjøpet av Hege Storhaugs bøker til distribusjon på biblioteker.»

Så vet vi det.

Popper popper opp

Midt i harangen trykker Trædal filosofen Karl Popper til sitt hjerte, men da gjelder det norsk straffelov og forbud mot hatefulle ytringer, lite om hvordan Popper kunne tenkes skape dialog og metode vitenskapene seg imellom, videre mellom borgere og annerledes tenkende.

Det er selvsagt og utvilsomt, all grunn og årsak til å bekymre seg over framvekst av grums fra ytre høyre. Det hersker videre liten tvil om at den engasjerte, oppriktige og kunnskapsrike Eivind Trædal har hatt de beste hensikter da han la i vei med boka, men for å få den åpenbart ønskede politisk effekt, må pamfletten innsiktes bedre og det med grunnlag. Ikke som her – med enkle stigmatiseringer, kombinert med intellektuelle navnedropp.  Vinner virkelig ytre høyre debatten i Norge – noe som tittelen alarmerende nok påstår? Det kan boka ikke vise belegg for.

Gult kort og svart belte

Gult kort til Eivind Trædal for å kaste ABB-kortet, Ku Klux Klan-kortet og andre kort – fritt, tilfeldig, eller betenksomt der det måtte passe. Forlag og forfatter hadde vært tjent med en dempet ambisjon og – i form av dokumentasjon og nyansering, forsøk på presisjon. Hvorfor ytre høyre vinner debatten vil trolig avstedkomme heiarop fra venstresida i norsk politikk, men den ligger farlig nære konspirasjons- og hersketeknikkene den pretenderer å være motgift til.

Trædal siterer høstens bok av Sylvi Listhaug Der andre tier, hvor hun kritiserer motstandere for å projisere saker for å sverte henne. I følge Trædal har imidlertid nettopp Sylvi Listhaug selv norgesrekord i projisering og at dette er en strategi «hun selv har svart belte i». Finnes det i projiserings-kunsten en grad over svart belte, kan den kanskje og som han selv er inne på, hete «trollspeil». Slik et trollspeil tildeles dessverre, Eivind Trædal.

 

ANDERS NERAAL

 

-- annonse --