Astrid Trotzig (bildet) er urolig for forfatternes andel av de svenske e-bokinntektene.
Under vignetten «Allt är nytt. Intet har förändrats – en hearing om e-boken och framtiden» skulle det skues fremover og utover, da deltagere fra inn- og utland var samlet i Stockholm denne uka.
Anna Bergman-Tahon fra Federation of European Publishers og Pirjo Hiidenmaa fra European Writers Council innledet med å kastet opp flere baller i forhold til å den digitale bokverdenen der ute. Disse deiset i bakken uten at noen tok seg nevneverdig bry med å fange dem. For da perleraden av svenske foredragsholdere slapp til, var det på alle måter hjem igjen – for å bruke Dagsrevy-språket.
Småsurt hos söta bror
De aller fleste foredragene danset rundt ett tema: den tilsynelatende evige e-bokfighten mellom forlagene og bokhandlerne på den ene siden, og bibliotekene på den andre. Med forfatterne i en nervøs mellomposisjon. Selv om stemningen var gemyttlig under konferansen, bar den preg av at man har vært gjennom en lang periode hvor det har vært småsurt hos «söta bror».
Bakgrunnen er at mange i svensk bokbransje mener man har malt seg ettertrykkelig inn i et hjørne, ved at bibliotekene i startfasen har lagt beslag på størstedelen av e-bokstrømmen i broderlandet.
Slik kan det neppe fortsette inn i evigheten, men samtidig er det også et klima i Sverige akkurat nå som gjør det vanskelig å komme ut av spiralen.
Ord og flesk til folket
Det er ikke bare er hjemme hos oss at PISA-undersøkelsene får oppmerksomhet, i forhold til svak uttelling og tilhørende debatt rundt skolesystemet. Også svenskene har fått seg sitt «PISA-sjokk»: Svenske barn leser mindre og de leser dårligere. Derfor finnes det de som mener at man får leve med at fordelingen mellom utlån og salg er skjevere enn det berømte tårnet:
– Det viktigste for e-bøkene er at det finnes lesere, sier Niclas Lindberg i Svensk Biblioteksförening. – Vi må også nå dem som ikke selv velger å kjøpe bøker eller å oppsøke et bibliotek.
Han fikk støtte av Lars Ohly, som sitter i Riksdagens kulturkomité og er partileder for Vänsterpartiet – SVs svenske søsterparti : – Tilgjengelighet må aldri bli en trussel. Litteratur skal være så tilgjengelig som mulig, sa Ohly og la til: – Dette må vi få til om det så kreves mer økte midler. Mer kultur krever mer penger.
Hvis noen skulle være i tvil: Det er valgår i år i Sverige.
– Er noen tapere, blir vi alle tapere
– Det verken kan og bør ikke være slik at kommunene ender opp med å bli det svenske e-bokmarkedet. Det er det heller ikke ressurser til, sa Louise Andersson i SKL (Sveriges Kommuner & Landsting). Hun håpet at det kommer noe fruktbart ut av den videre dialogen mellom SKL, bibliotekene, forlagene og distributørene.
Hva så med den sittende regjeringen? Ulf Nilsson fra Folkpartiet, nestleder i kulturkomiteen, var opptatt av svenskers lesevaner: – Lesing er nøkkelen til deltagelse i samfunnet. Hvis noen blir tapere, blir vi alle tapere. For å sitere Ray Bradbury: «Vi trenger ikke brenne bøker, det holder at folk slutter å lese»
Nilsson var også opptatt av forfatternes kår: – Det er viktig at deres inntektsstrøm sikres. Hvis systemet svikter på en kant, er det viktig at inntektene sikres på andre måter – for eksempel gjennom stipender.
Forfatterne er redde for å bli sittende igjen med svarteper i dette spillet:
– Vi må få en fordelingsmodell som fingerer, sa Astrid Trotzig i den svenske forfatterforeningen. Hun er redd for at forfatternes e-bokinntekter ikke skal kunne gi tilstrekkelig levebrød:
– Ordet skal være fritt, men ikke gratis.
(Foto: Sara Mac Key / Albert Bonniers Förlag)
