– Økonomien stoppet norsk satsing

– Arbeidet med å utvikle vårt fakturerings- og royaltysystem ble mer komplisert og kostbart enn forutsatt, sier Monica Gram (bildet) om årsakene til bruddet med Gyldendal.

I august 2016 inngikk Gyldendal en samarbeidsavtale med Copenhagen Literary Agency (CLA) om representasjon av utvalgte forfattere. Temmelig nøyaktig ett år senere kom meldingen om at Gyldendal og CLA var blitt enige om å avslutte dette samarbeidet – som blant annet omfattet flere norske Gyldendal-forfattere.

– Dette har ikke svart til forventningene, fastslo Gyldendal Norsk Forlag da.

 

System-kollaps

Nå viser det seg at forklaringen er mer sammensatt enn som så – i hvert fall hva gjelder årsaken til at danskene ikke lenger er så keene på å gå ”all in” i sin norske satsing.

– Hovedårsaken er økonomisk. CLA har i de seneste år utviklet et stort digitalt fakturerings- og royaltysystem ved navn LIMA. Dette arbeidet har blitt mer komplisert og kostbart enn forutsatt. Vi har derfor måttet redusere andre mer langsiktige investeringer, sier Monica Gram, litterær agent og eier i Copenhagen Literary Agency.

 

Flere ”fristilles”

Konsekvensen av dette er at de fleste Gyldendal-forfatterne går tilbake til Gyldendal og deres forlagsagentur, at CLA beholder noen forfattere og at resten fristilles:

– Det blir i hvert fall gjort alt som er mulig for å finne gode løsninger for de enkelte forfatterne, forsikrer Monica Gram.

– Hvor mange norske forfattere sitter dere igjen med etter denne operasjonen?

– Vi jobber fremdeles med ti–tolv norske forfattere: Marit Eikemo, Bjørn Arild Ersland, Erika Fatland, Ivo de Figueiredo, Geir Gulliksen, Erik Fosnes Hansen, Nicolai Houm, Cathrine Knudsen, Monica Kristensen, Morten Strøksnes og Ole Thorstensen.

 

Lukker ikke døra

Trass i den miserable nå-situasjonen lukker hun ikke døra for nye norske forfattere i stallen: – Vi forventer å tilføye nye, men på en måte som passer bedre til våre muligheter og ressurser.

COPENHAGEN-SUKSESS: Morten Strøksnes.

 

CLA har hatt betydelig suksess med enkelte norske bøker – særlig med Morten Strøksnes’ Havboka, som er solgt til 24 territorier, senest til japansk og katalansk. To andre suksesshistorier er Geir Gulliksens Historie om et ekteskap og Ole Thorstensens En snekkers dagbok, med salg til henholdsvis 12 og 14 territorier. De tyske og engelske rettighetene til Erika Fatlands Grensen er allerede før utgivelse i Norge solgt til Suhrkamp Verlag og Maclehose Publishers.

 

Må fungere kommersielt

Monica Gram ser fremdeles lyst på mulighetene for nordiske forfattere ute i verden:

– Interessen for det nordiske er fortsatt god i det meste av verden. Narrativ non-fiction er det fortsatt sterk interesse for, og vi merker en etterspørsel etter dystopier og såkalt soft sci-fi, ikke minst fra film- og tv-industrien, som i det hele tatt viser sterk interesse for litterære rettigheter nå for tiden. Ellers er det verdt å notere at kravene til kommersiell suksess er økende hos de store internasjonale forlagene. Det blir stadig viktigere for oss som agentur å kunne levere gode salgsargumenter som redaktørene kan bruke videre overfor sine salgs- og marketing-kollegaer.