MÅNEDSSTATISTIKKEN: September-tallene fra Forleggerforeningen viser betydelig oppgang for salget av norsk skjønnlitteratur.
Anført av forfatternavn som Oliver Lovrenski, Lars Mytting, Tore Renberg og Vigdis Hjorth, viser årets forlagsinntekter fra norsk skjønnlitteratur ved utgangen av september en oppgang på hele 12 prosent – sammenlignet med samme tid i fjor.
Vi er på full fart inn i den kritiske bokhøsten. Historisk genereres rundt 30 prosent av forlagenes inntekter under de tre siste månedene fram mot jul, for de viktige bokgruppene sakprosa og skjønnlitteratur er perioden enda viktigere. Julesalget skuffet bransjen i fjor, men likevel ble så mye som 43 prosent av forlagsinntektene innen de to nevnte bokgruppene da kreert i det siste kvartalet.
Norsk sakprosa holder på sine side følge med tallene for i fjor.
De samlede forlagsinntektene så langt i år for sakprosa utgjør 215 millioner kroner, mens tilsvarende for skjønnlitteratur er 255 millioner. Tallene inkluderer ikke inntekter for strømming og e-bøker.
Nedgang for skole- og lærebøker
Som også august-tallene viste, er det ved utgangen av september fortsatt betydelig nedgang i forlagsinntektene fra skole- og lærebøker. Skolebøker viser sammenlignet med i fjor en nedgang på 147 millioner kroner i inntekter til 485 millioner. Digitale læremidler i grunn- og videregående øker imidlertid med 24 millioner kroner til 280 millioner kroner.
Lærebøker faller med nesten 22 millioner kroner, til 203 millioner.
De fire største forlagshusene; Gyldendal, Aschehoug, Cappelen Damm og Vigmostad&Bjørke, deler godt over 90 prosent av inntektene fra disse to bokgruppen og blir følgelig rammet av nedgangen.
Samlet viser forlagsinntektene en nedgang på 11 prosentpoeng. Inntektene fra strømming og digitale læremidler er da ikke inkludert.
Hele månedsstatistikken for september kan du lese her.
