Nobelprisvinner nullet av Kulturrådet

Louise Glück - foto: Katherine Wolkoff

Nobelprisvinner Louise Glücks Averno ble avslått av Kulturrådet i 2017. – Helt uforståelig, sier forlaget.

Louise Glück ble torsdag forrige uke tildelt Nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap. Men hvis du ønsker å låne hennes eneste norske oversettelse på biblioteket, risikerer du å bli skuffet. Averno (Oktober) ble nemlig avslått av Kulturrådet for innkjøp i 2017. Samlingen er en av Glücks sentrale, og den eneste som foreligger i norsk gjendiktning.

– Vi synes avgjørelsen om ikke å kjøpe inn gjendiktningen av Averno er helt uforståelig. Dette er åpenbart et svært viktig verk, og gjendiktningen holder kunstnerisk meget høyt nivå. Kulturrådet gir ingen konkrete begrunnelser for sine nullinger, så vi vet ikke mer om hva som ligger bak deres avgjørelse, sier Oktobers forlagssjef, Ingeri Engelstad.

Oktober-sjef Ingeri Engelstad. foto: Finn Ståle Felberg)

Etter hva BOK365 erfarer er dette den eneste boken i Oktobers gjendiktningsserie som ikke er blitt kjøpt inn av Kulturrådet. Forfatter Rune Christiansen tok initiativet til denne serien i 1998, og siden den tid har en rekke kjente lyrikere blitt gjendiktet til norsk.

I 2017 var det totalt 32 behandlede gjendiktninger, hvorav 30 ble innkjøpt og 2 avslått. Til sammenlikning var det i 2018 totalt 17 behandlede gjendiktinger, hvorav 2 avslått, og i 2019 totalt 22 behandlede, hvorav 2 avslått.

Forlaget presiserer derimot at Averno er distribuert til alle norske biblioteker.

Vurderer den norske utgaven

– Alle titler vurderes på selvstendig grunnlag, sier Hilde Fjærtoft Fossanger, seniorrådgiver for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet, på spørsmål om hvordan en nobelprisvinner kan gå under radaren i utvalget.

Gjendiktninger av lyrikk til norsk blir ansett som originalverk og håndteres under innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, ikke innkjøpsordningen for oversatt litteratur. Per Petterson står for oversettelsen av Averno til norsk.

– Vurderingsutvalget vurderer ferdige verk, og ser helt bort fra faktorer som at gjendikteren er en profilert forfatter eller at originalforfatteren har vunnet priser. Vurderingsutvalget for lyrikk vurderer den litterære kvaliteten på verket i norsk språkdrakt, som utfra våre definisjoner altså ikke er det samme verket som Louise Glück fikk nobelprisen for, sier Fossanger.

– Utvalget står fritt

Louise Glücks «Averno»

Hun presiserer også at når forlag melder på gjendiktinger, skal for øvrig både originalverk og gjendikting legges ved som vurderingsmateriale.

– I tillegg blir vurderingsutvalget forelagt en konsulentuttalelse om den språklige gjengivelsen av diktene til norsk. Konsulenten leverer en uttalelse som forholder seg til den norske versjonens språkform i forhold til originalen, og skal se bort fra originalens dikteriske kvaliteter. I uttalelsen drøfter konsulenten gjendikterens valg, eksempler på heldige eller uheldige tolkninger, om originalens særpreg er ivaretatt og en konklusjon med hensyn til om boka på språklig grunnlag bør kjøpes inn eller ikke. Språkkonsulentens vurdering er rådgivende for vurderingsutvalget for lyrikk, og utvalget står helt fritt til å trekke sine egne konklusjoner, sier Fossanger.

Skyldes ikke trange rammer

Det er ulike retningslinjer satt for vurderingsutvalget. Utvalget blant annet skal legge vekt på om de påmeldte utgivelsene:

  • fremstår som helhetlige litterære verk
  • innehar tilstrekkelige kunstneriske, språklige og håndverksmessige kvaliteter
  • har vært underlagt et nødvendig redaksjonelt arbeid

– Er det slik å forstå at dette verket ikke ble innkjøpt fordi det ikke oppfylte kriteriene deres?

– Det er ingen formelle grunner som gjør at verket ikke ble kjøpt inn. Avgjørelsen bygger på vurderingen som ble gjort i vurderingsutvalget.

Kulturrådet har tidligere varslet for stramme midler, og at innkjøpene til bibliotekene lider under dette. Men Fossanger avviser at Glücks bok ble offer for ordningens økonomiske rammer.

– Ordningen er automatisk, det vil si at på denne ordningen skal alle titler som vurderes som gode nok kjøpes inn. Økonomien spiller ikke inn i vurderingen og det skal ikke prioriteres innenfor en budsjettramme, som ved de øvrige innkjøpsordningene som er selektive.

Populær hos Söta bror

I Sverige vil i hvert fall Louise Glück nå ut til mange lesere. Det lille Malmö-forlaget Rámus har tidligere utgitt samlingene Averno og Ararat, og sist sommer kom Glücks gjennombruddsbok Vild iris gjendiktet til svensk. Fem minutter etter at prisvinneren ble forkynt sist torsdag, var forlaget utsolgt for Louise Glücks bøker, og nye opplag ble straks bestilt. Før jul planlegger de utgivelse av ytterligere en Glück-bok: Meadowlands.

Så langt har Rámus trykket 700-800 eksemplarer av hver tittel. Nå klatrer de opp på helt andre nivåer:

– Vi er klar over at poesi ikke selger like mye som annet, Nobelpris eller ei, men vi kommer til å trykke 10 000 eksemplarer av hver bok – minst, forteller forlegger Per Bergström til svb.se.

«Nøktern skjønnhet»

Utdelingen kom som et sjokk på både den 77-årige prisvinneren, og på store deler av bokbransjen.

– Glück er en av de fremste samtidspoetene i USA, ifølge Den Svenska Akademien, som roser Glück for hennes «umiskjennelige poetiske stemme, som med «nøktern skjønnhet gjør individets eksistens universell», sa den Svenska Akademien i sin begrunnelse.

Per Petterson uttalte: – Foruten Ann Carson er det Louise Glück jeg har lest med størst begeistring av lyrikere de siste årene. Dette er veldig velfortjent!

LES OGSÅ: Nøktern skjønnhet

 

 

-- annonse --