Nasjonens ti viktigste tekster

I anledning grunnlovsjubileet er våre 10 viktigste politiske tekster siden 1814 kåret. Hvilke det ble kan du se her.

Den norske nasjonen er bygget gjennom retoriske kamper. I anledning grunnlovsjubileet har man kåret de 10 viktigste politiske tekstene i nasjonsbyggingen etter 1814.

Juryen har bestått av Anders Johansen, Bodil Stenseth og Finn Olstad, som presenterte resultatet under Norsk Sakprosafestival i helgen. De la ikke skjul på at oppdraget hadde vært krevende: – Det var en nærmest umulig å finne frem til de ti viktigste tekstene og hva som egentlig skal defineres som politiske tekster. Er for eksempel nasjonalsangen viktigere enn statsbudsjettet?

 

Avgjørende betydning

Juryen forsøkte å sirkle inn tekster som fikk avgjørende betydning for historiens hendelsesforløp. Kort sagt: Uten dem ville det ikke gått som det gikk. På den måten var de altså viktige i sin tid, men inngår også i fortellingen om hvorfor alt er som det er. Juryen spurte seg også hvordan politiske tekster fra en annen tid kan ha betydning i dag.

 

Daa Ny Fridtjof Nansen

På listen: Ludvig Kristensen Daa og Fridtjof Nansen.

 

Grunnloven øverst

Til slutt fikk de ti tekster på plass, men juryen vegrer seg mot å foreta en rangering: –Tekstene er ikke rangert. Hvis vi blir tvunget til å rangere, ender Grunnloven øverst og de øvrige på delt andreplass.

Tekstene favner vidt – fra grunnloven og endring av den såkalte jødeparagrafen til tekster rundt nedrustning, kvinnesak og bærekraftig utvikling.

 

Norges 10 viktigste politiske tekster:

* Kongeriket Norges Grunnlov (1814–2014)

* Jonas Anton Hielm: Communens samtlige Medlemmer udgjøre selv Communen. Stortinget, 24. november 1836: Debatt om formannskapslovene.

* Herman Foss m. fl.: Jorden er det fælles Opholdssted for vor Slegt. Innstilling fra Stortingets konstitusjonskomité angående forslag til endring av Grunnlovens paragraf 2, 5. september 1842.

* Ludvig Kristensen Daa: En fri og uafhængig Aand. Tale i Det norske Studentersamfund, Kristiania, 17. mai 1847.

* Karl Frimann Dahl m. fl.: Innstilling frå Socialiseringskomiteen angående socialiseringsspørsmålet i almindelighet. Kristiania 1924: Departementet for sociale saker.

* Fridtjof Nansen: Avrustning av det menneskelige sinn. Nordisk radiokveld arrangert av Kvinnenes Internasjonale Liga for Fred og Frihet. NRK, juni 1926.

* Johan B. Hygen på vegne av «De tretten»: Atomvåpnene og vi som ennå lever. Tale i Klingenberg kino, Oslo, ved lanseringen av kampanjen Protest mot atomvåpen, 27. november 1960.

* Harald Ofstad: Vår forakt for svakhet. Oslo 1971, Pax.

* Bjørg Vik: Er det sant at kvinner er undertrykt? Programartikkel i første nummer av bladet Sirene, 1973.

* Sigmund Kvaløy: Økokrise, natur og menneske. Trondheim 1976, Tapir.

 

-- annonse --