–Jeg måtte bli eldre for å gjøre dette, for å komme tett nok på meg selv, sier bokhøstens eldste romandebutant: Cappelen Damm-direktør Tom Dahl (66).
–Jeg forventer ingen særbehandling fra anmeldernes side, sier Tom Dahl og myser mot sensommersola utenfor Lorry i Oslo.
Dahl har vært forlagsmann gjennom flere tiår, kjent som den ene halvparten av Tom & Tom – hvor Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen har utgjort den andre delen (Dahl bedyrer at det aldri har vært noen tvil om hvem som har vært sjefen). Denne uka har han også blitt forfatter, endog høstens eldste romandebutant så vidt vi har kunnet bringe på det rene. Romanen London Oslo 1965-2013 er en reise i et liv: «I drømmeaktig stemninger og improvisasjoner blir leseren ført inn i vår nære historie. Litteratur, musikk og filosofi gjennomstrømmer fortellingen, og gir gjenlyd i hovedpersonens tilværelse,» i følge forlaget Vigmostad & Bjørkes baksidetekst.
Forsøkte som 20-åring
Det hevdes at forfattere ofte er mislykkede rockemusikere. Likeså at det knapt finnes en forlagsredaktør som aldri har hatt forfatterambisjoner. Tom Dahl medgir at det kan være en grad av sannhet i dette, men bedyrer at han ikke har sittet og filt på egne bokmanus gjennom sitt lange forlagsliv:
– Nei. Jeg skrev litt på en roman da jeg var rundt tjue. Den ble det aldri noe av. Jeg har hentet den frem i nyere tid for å se om det kunne ligge noe der – men, nei. Så begynte jeg å skrive på noe helt annet for fem-seks år siden.
Vesentlige erindringer
Han beskriver boken som en erindringsroman:
– Jeg forsto tidlig at jeg skulle skrive ut fra egne vesentlige erindringer, med en jeg-person, og at han skulle hete Tom.
Det er slett ingen murstein vi har liggende foran oss. Sympatiske 135 sider i et slett ikke prangende format: – Jeg kommer aldri til å skrive den store, episke romanen. Det er ikke der jeg er, verken som leser eller forfatter.
Strøket mer enn skrevet
Han røper at manus har vært noen hakk mer omfangsrikt. De siste årene har han nær sagt strøket mer enn han har skrevet:
– Allerede tidlig i prosessen fikk jeg høre at jeg burde stryke i manus. Det var et godt råd.
Tom Dahl har vært velsignet med gode rådgivere underveis: Kolons tidligere forlagssjef Torleiv Grue, Per Bangsund – som døde så altfor tidlig i november i fjor, og på sisteetappen: Vigmostad & Bjørkes Alexander Opsal.
– Jeg har vært heldig som har fått råd og vink fra flinke folk hele veien.
Gull og giljotin
Den godt voksne debutanten synes forberedt på både gull, glitter og giljotin når anmelderne straks skal gå løs på åndsverket hans: – Jeg er forberedt på det meste og forventer ingen særbehandling, verken den ene eller andre veien. Nå er jeg blitt så gammel at jeg kan få gjøre hva jeg vil – og jeg tåler nok en del også.
– Du er vel ikke helt likegyldig til anmeldelsene?
– Nei, det er klart jeg er spent på mottagelsen.
– Beklager, utsolgt
– Hvordan er det å være på «den andre siden av gjerdet»?
– Det er klart det er litt spesielt, medgir han.
– Så nå skal du klage på forlagets markedsavdeling, sutre over kjedenes innkjøpspolitikk og vandre hvileløst rundt hos bokhandlerne for å se om boken din er der?
– Hehe. Det blir jo på mange vis babyen din. Du skal ikke se bort fra at også jeg kommer til å trave rundt mellom bokhandelhyllene. Jeg fikk forresten en hyggelig telefon tidligere i dag fra Lars Mytting: «Nå er boka di utsolgt på Elverum». Han hadde kjøpt det ene eksemplaret.
En større samtale med Tom Dahl kan du finne i det kommende nummeret av Bok & samfunn.
