Når detaljer blir styrende

Jens M. Johansson skriver om de skjøre valgene i livet. Og om liv som leves i en verden i rask forandring.

Ukens forfatter har lenge vært fascinert av at de små detaljene kan bli styrende for et livs skjebne. Som for eksempel hvilket år man er født. Høstens roman Et godt liv fokuserer på nettopp dette.

 

Forfatter: Jens M. Johansson (45)

Aktuell med: Et godt liv, Tiden Norsk Forlag

Et god liv er en bok om de skjøre valgene vi tar i livet, om forventninger og svik. Og om et liv som leves i en verden i rask forandring, gjennom en verdenskrig, en seksuell revolusjon, gjennom 70 lange år. Det er en ekteskapshistorie om håp og nederlag fortalt gjennom to generasjoner.

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Det har lenge fascinert meg hvor små detaljer kan bli styrende for et livs skjebne, som for eksempel hvilket år man er født. Else i boken er født i 1939, hun er akkurat litt for gammel til å få nyte den seksuelle revolusjonen. Da p-pillen blir allment tilgjengelig er ikke hun en student på tjuefire, men en gift tobarnsmor på tretti. Else opplever den seksuelle frigjøringen som bare enda et krav om tilgjengelighet. De som var unge tidlig på femtitallet vokste opp med et helt annet sett av verdier enn de om nådde tenårene på slutten av femtiårene. De få årene i forskjell medfører en oppvekst i nær sagt to ulike verdener. Jeg ville skrive om et helt liv, hvordan tilfeldigheter kan bli avgjørende for hvordan det leves, og samtidig hvordan utslagene av disse tilfeldighetene også kan synke ned i neste generasjon. Jeg skriver for å forstå. Jeg ville forsøke å forstå dette.

 

Tre favoritter:

John Williams: Stoner. Fascinerende hvordan skildringen av et nokså vanlig liv fra fødsel til død, kronologisk fortalt, kan bli så rørende og spennende.

Peter Handke: Kravløs ulykke. Tidlig virkelighetslitteratur som viser hvor nært, ubehagelig og forståelsesfullt man kan skrive om en mor.

Ray Davis: X-Ray. Jeg leser altfor mange musikkbiografier, denne er om en av tidenes fremste låtskrivere og frontfigur i The Kinks, og er den beste jeg har lest. Omtalt som en uautorisert biografi, presentert som intervjuer med en sur, aldrende Davies, men er i virkeligheten skrevet av ham selv.

 

Uslipt diamant:

Per Schreiner: Min fars fem bad. Altså, han er en av våre fremste dramatikere, så noen uslipt diamant er han jo virkelig ikke, men denne novellesamlingen fra i fjor var hans første skjønnlitterære utgivelse. Så godt om mennesker i si helt vanlige, kjempende rarhet. En strålende bok. Jeg gleder meg til å lese romanen av i år: Henrettelse ved elefant.

 

Sist leste bok:

Pedro Carmona-Alvarez: Bergen Ungdomsteater. En frittstående oppfølger til suksessromanen Og været skiftet og det ble sommer og så videre, en bok om tre ungdommer som vokser opp i Bergen på åttitallet, om vennskap og kjærlighet Den gjorde et dypt inntrykk på meg.

 

Hvordan jobber du?

Jeg har fått kontor! Lenge satt jeg hjemme, men etter at barna ble store, begynte det å bli vanskelig. Jeg ville ikke bli den faren som ropte ut mot stua: Nå må dere være stille, pappa lager kunst! Jeg sitter her helt for meg selv, og det er så deilig. Jeg hører på musikk i høretelefoner, skikkelig lavt. Hver morgen går jeg hit, og sitter her – uforstyrret – til jeg må gå hjem. Jeg starter alle kontordager med å brygge en kanne traktekaffe, Skånerost, tre kopper – alltid tre kopper — som jeg fyller på termos. Men jeg er ikke så jålete at jeg ikke kan svar på mail og sånt, altså. Jeg surfer gjerne litt rundt. Ser på dyrevideoer innimellom havet, livet og døden og alt det der.

 

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Jeg foretrekker jo mennesker som faktisk finnes. Men samtidig hadde jeg likt å høre Ignatius J. Reilly fra Tåpenes sammensvergelse legge ut om hva om irriterer ham i 2016, men han spiser jo så slafsete, så kanskje ikke, og ikke på stevnemøte. Madame Bovary, muligens? Men det ville sikkert ført til en hel del snakk, i hvert fall om vi møttes i hennes tid, men det er kanskje nåtid som gjelder. Da hadde hun sett veldig rar ut i de klærne, tenker jeg. Janne S. Drangsholts Ingrid Winter tror jeg hadde vært gøy.

 

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Jeg tenker en del på å oppnå verdensherredømme, det skal jeg innrømme, men lite på nobelprisen. Om Marilynne Robinson ble norsk, ville jeg holdt en knapp på henne. Om hun i tillegg ble mann, så tror jeg vi kunne snakket.

 

Hvis du var kulturminister for en dag?

Ville jeg vært flau over at jeg hadde blitt høyremann. Hvor ble det av idealismen fra da jeg gikk på ungdomsskolen og meldte meg inn i Rød Ungdom? Hvor gikk det galt?

 

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

Folera.

 

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

wikipedia, fordi det er så mye jeg ikke kan, men jordbærsted …? Youtube for morsomme dyr. Popklikk.no for musikkinspirasjon.

 

Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?

Jeg ville helt klart mye heller reist til New York enn å klatret opp et fjell. Jeg ville heller dratt til Askim enn å klatre opp et fjell, for så vidt. Men jeg tror det ville blitt ubekvemt for både Linn Ullmann og meg om vi skulle sette oss på et fly sammen, reise i nesten sju timer, og etterpå spise en lang lunsj i Central Park, for vi kjenner jo ikke hverandre særlig godt. Jeg har intervjuet henne en gang, og hun var veldig hyggelig, men jeg er redd for at dette ville blitt en smule kleint, ikke minst for henne. Og her er det kanskje snakk om en piknik av noe slag. Jeg liker ikke å sitte på pledd og spise. Jeg liker bord og stoler.

 

 

0 Delinger