Mord og kjærlighet

Kjersti Skomsvold finleser Aksel Sandemose på Nasjonalbiblioteket.

Er «mord og kjærlighet» det eneste som er verd å skrive om? Aksel Sandemose påsto det i et av sine hovedverk, Det svundne er en drøm (1944).

 

Kverulant, fyllefant og jantelovens far – og en sentral forfatter i norsk litteraturhistorie. Hva står igjen etter Aksel Sandemose?

Kjersti Annesdatter Skomsvold forsøker å trenge gjennom mytene for å nærme seg mennesket Sandemose når hun holder sitt foredrag i serien «Fortidens folkelesning» i Nasjonalbiblioteket lørdag 13. mai kl. 14.

 

Nobelpris-kandidat

Et annet av Sandemoses hovedverk, Varulven (1958), gjorde ham til Nobelpris-kandidat. Sandemose regnes, med sine brudd på konvensjoner og dybdepsykologiske romanportretter, som en av de mest betydelige forfatterne i norsk 1900-tallslitteratur.

Mytene og om Aksel Sandemose er mange. Og han elsket å dyrke disse mytene. Drepte han en mann på Newfoundland i 1916, slik hans alter ego i romanform, Espen Arnakke, gjorde?

Hvor mye «varlulv» var han selv?

Er mord og kjærlighet det eneste som er ved å skrive om?

Aksel Sandemose var gift tre ganger og mistet både sønnen Espen og sin andre kone i kreft. Han pendlet mellom småbruket Kjørkelvik på Sørlandet og Oslo i store perioder, og var kjent som kverulant og bråkmaker.

Men hvordan preget dramatikken i hans virkelige liv tekstene hans?

Og hva annet enn jantelovens «du skal ikke tro du er noe» står igjen av hans forfatterskap hos lesere i dag? Hvordan preges lesningen av at du er forfatter, en voksen kvinne og attpå til gravid? Det får vi vite lørdag når Kjersti Skomsvold skal fortelle.

Leser Sandemose: Kjersti Skomsvold. Foto: Finn Ståle Felberg

«Dårlig utgangspunkt»

«Dag Solstad fortalte meg at han var altfor gammel da han leste Sandemose, han var over tjue år. Per Petterson sa at han var atten. Ja, det er den rette alderen å lese ham, sa Solstad. Til sammenlikning er jeg selv eldgammel da jeg begynner å lese Sandemose, jeg er trettiseks. Og ikke nok med at jeg er litt oppi åra, jeg er også kvinne, og attpåtil gravid, jeg kunne vel ikke hatt et dårligere utgangspunkt [ …]?» skriver Kjersti Skomsvold.

 

Fortidens folkelesningbøker 

Skomsvolds Sansemose-lesing er en del av en serie opplesninger og bokutgivelser om fortidens folkelesning.

Gjennom denne serien ønsker Nasjonalbiblioteket å diskutere og aktualisere norske forfattere som en gang var folkelesning, men som nå har forsvunnet fra vår felles hukommelse. Forfattere av i dag får i oppdrag å lese forfatterskap de har lite kjennskap til fra før.

Foredragene utgis også som små pocketbøker på 50–60 sider.

 

Tidligere utgivelser i serien: Toril Moi leser A. O. Vinje, Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey, Ole Robert Sunde leser Johan Borgen og Dag Solstad leser Olav Duun.

 

Les også: Hundre år siden Misery Harbor

 

(Foto Sandemose: Nasjonalbiblioteket)

 

-- annonse --