– Det betyr mest for lånerne, som vil få tilgang til bøker fortere, sier Vidar Lund i Norsk Bibliotekforening om endringer i innkjøpsordningene.
– Kort fortalt syns jeg den er veldig interessant og at den kommer med gode oppsummeringer. Kapittelet som handler om bibliotekene har jeg selvfølgelig sett ekstra nøye på, og jeg ser dem har dekket det vi ser av både fordeler og ulemper ved ordningen. Konklusjonen er ikke veldig revolusjonerende. Automatisering av alle ordningene vil få konsekvenser for bibliotekene, men mest positive, sier leder Vidar Lund i Norsk Bibliotekforening.
Små blir overlesset?
– Hva er de negative konsekvensene?
– For de minste bibliotekene vil de kanskje føle seg enda mer overlesset av bøker. Jeg tenker vi kanskje må se om det finnes en mulighet for at de aller minste bibliotekene kan få kortere «oppbevaringsplikt», eller at de kanskje kan få velge titler litt mer selv. Men dette gjelder bare for de aller minste. I det store og hele er dette veldig velkomment i bibliotekene.
Utredningen ønsker at bøker skal komme raskere ut til bibliotekene. Dette ønsker Lund velkommen:
– Det betyr mest for lånerne, som vil få tilgang til bøker fortere. Spesielt på sakprosa har det vært et problem at bøker som blir kjøpt inn kommer veldig sent. Det er også et problem i biblioteker med små budsjett, at de går ut fra at en bok blir kjøpt inn og når de ikke blir det, sliter de med å anskaffe dem. Det blir mye mas og spørsmål fra lånerne, og det har laget en del krøll i systemene for bibliotekene.
– For dårlig intern kontroll
Men han påpeker at automatisering ikke nødvendigvis vil forhindre sen levering:
– Sen levering skjer jo også med automatiske ordninger. Ting må gjøres med distribusjonen. Vi ser det ofte gjerne tar et halvår før bøkene kommer til bibliotekene nå. Det er for dårlig intern kontroll.
Lund håper også å kunne diskutere innlemmingen av e-lydbøker i innkjøpsordningene:
– Utredningen drøfter så vidt spørsmålet om e-lybøker er aktuelt for innkjøpsordningene. For bibliotekene er e-lydbøker et kjempeproblem i dag. To av de største forlagene nekter å selge e-lydbøker til bibliotekene, det er en elendig økonomisk modell for e-lybøkene. Det er jo et eget kunstnerisk uttrykk, og ikke bare en ny versjon av allerede eksisterende bøker. En egen innkjøpsordning på e-lydbøker kunne vært mulig, men først og fremst må vi få åpnet opp så bibliotekene kan låne ut e-lydbøker og kjøpe dem inn til en rimelig pris.
Må boka bli «kald»?
Bibliotekar Stian Johansen har engasjert seg i innkjøpsordningene og biblioteker og kan underskrive på at det tar tid å få aktuell og etterspurt litteratur
Hvorfor må denne boka bli «kald» før vi får den? spurte bibliotekaren i Skien i et innlegg i oktober i fjor og fikk svar fra Kulturrådet.
Nye bøker skal raskt ut, lovet Grete Stuevold Madsbakken, seksjonsleder i Kulturrådet.
Problemet er ikke løst ett år etter: Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur er allerede automatisk – slik det foreslås at alle skal bli, men Johansen illustrerer problemet med følgende:
– Vi har ennå ikke fått inn Lars Mytting og Helga Flatlands bok fra kulturfond (biblioteksjargong for bøker som kommer via innkjøpsordningen, red.anm) og har køer på begge. Normalt får vi åtte av hver. Så for å avhjelpe køen, måtte vi ut i bokhandelen og kjøpe flere eksemplarer av de frie midlene biblioteket har slik at vi holder køen nede mens vi venter på bøker fra innkjøpsordningen.
– Hva er problemet?
– Ingen ser ut til å vite det helt. Jeg har snakket med mange, men ender ofte opp med forklaringen om at «sånn har det alltid vært», sier Johansen.
