Nye bøker skal raskt ut

FORBEDRINGER I VENTE: Kulturrådets Grete Stuevold Madsbakken svarer bibliotekar Stian Johansen på hvorfor det tar så lang tid før biblioteker får visse typer bøker. Foto: Jørn Johansen

DEBATT: Vi må ha nye bøker ut i bibliotekene så raskt som mulig. Her er jeg helt enig med bibliotekar Stian Johansen.

Bibliotekar Stian Johansen i Skien etterlyser raskere distribusjon av bøkene fra Kulturrådet.
Det er lett å forstå. Han ønsker å formidle god og aktuell litteratur, og blir frustrert når bøker fra Kulturrådet når bibliotekene og bibliotekbrukerne lang tid etter at de samme bøkene har nådd bokhandlene.

Kulturrådet kjøper hvert år inn flere enn 600 ulike titler som distribueres til folkebibliotek
landet over. Formålet med kulturfondbøkene er primært å styrke norsk språk og litteratur, oglegge til rette for at denne blir skapt, utgitt, spredd og lest.

Ordningene fungerer ulikt

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur var bakgrunnen for opprettelsen av Norsk kulturråd for mer enn femti år siden. I tiårene som har gått siden opprettelsen har det kommet nye
innkjøpsordninger til. I dag har vi ordninger som omfatter sakprosa for voksne og for barn og unge, for oversatt litteratur, og for tegneserier. Samtlige titler som meldes på ordningene leses av ulike vurderingsutvalg som avgjør om boken skal kjøpes inn.
Likevel fungerer ordningene ulikt.

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur er en automatisk ordning hvor forlagene skal sende bøkene til Biblioteksentralen på bokens utgivelsesdato. Disse bøkene distribueres ut til bibliotekene før Kulturrådet har gjort sine vurderinger om hvorvidt boka hører hjemme under ordningen når det gjelder kvalitet og sjanger. Det skyldes at de aller fleste bøker over denne ordningen kjøpes inn. I de tilfellene der vurderingsutvalget sier nei til innkjøp, blir bøkene likevel værende i bibliotekene. Da er det forlagene som tar regningen.

For små og nyetablerte forlag kan bøkene meldes på i ordningens kategori 2, hvor
vurdering og beslutning om innkjøp foregår før boka sendes til Biblioteksentralen, noe som
reduserer forlagets risiko, men også forsinker utsendelsen.

De andre ordningene er innrettet på en annen måte. For innkjøpsordningen for sakprosa er det mindre enn en tredjedel av de utgitte bøkene som kjøpes inn, grunnet trange budsjettrammer og et stadig økende antall gode utgivelser. For denne ordningen, som for de fleste andre, må Kulturrådet få lest og vurdert bøkene før de kan kjøpes inn og sendes ut til folkebibliotekene.

Prioriterer sakprosa

Dette resulterer i at det i noen tilfeller tar lang tid før sakprosabøkene kommer frem til
bibliotekene og leserne, og for å få ned ventetiden prioriterer Biblioteksentralen nå sakprosa i kassene som sendes til bibliotekene. I tillegg prioriterer distributøren de bøkene som er spesielt aktuelle og som vi vet det er spesielt mange som venter på.

Hensikten med den automatiske ordningen er nettopp at bøkene skal komme raskt ut til
bibliotek og lesere. For Kulturrådet er det mål at bøkene skal nå bibliotekene så nær
utgivelsesdato som mulig. Her kan vi nok jobbe tettere med forlag og distributør for å sikre at vi ikke har unødvendige forsinkelser på veien. Samtidig skal vi undersøke om det er et
mønster når det gjelder hvilke bøker som bruker spesielt lang tid på vei til bibliotekene, og se hvilke konkrete endringer det er mulig å gjøre.

Vi jobber hele tiden for å bli bedre. Kulturrådet har bestilt en evaluering av alle virkemidlene våre på litteraturfeltet, og den leveres av Høgskolen i Volda våren 2020. På Bibliotekmøtet i Haugesund i mars deltar Kulturrådet også med et seminar om innkjøpsordningene. Der håper vi å møte alle som er opptatt av disse ordningene, og som har spørsmål og konkrete tilbakemeldinger. Da deltar jeg gjerne også i den større diskusjonen Stian Johansen løfter: Hvordan skal folkebibliotekene være et godt sted for formidling av ny litteratur?

Takk for engasjementet!

Selv har jeg ti års erfaring fra Deichman i Oslo før jeg kom inn i Kulturrådet tidligere i høst. Jeg kjenner derfor godt til ulike problemstillinger knyttet til formidling av bøker som ikke står på hylla, bibliotekets svært viktige oppgave med å formidle bredden av litteratur, og videreutvikling av formidlingsarbeidet som foregår i folkebiblioteksektoren. Dette håper og tror jeg vi også vil få tid til å snakke om når vi sees i Haugesund.

Og takk for engasjementet på vegne av kulturfondbøkene, bibliotekene og leserne – hvordan hadde det vært uten bibliotekarer som deg?

Grete Stuevold Madsbakken
leder for Kulturrådets seksjon for litteratur, allmenne kulturformål og kulturvern

 

Les også Stian Johansens innlegg: Hvorfor må denne boka bli»kald» før vi får den?

 

-- annonse --