Alexander Rybak dukket uventet opp, da saken mellom storforlagene og Konkurransetilsynet ble avsluttet i dag.
– Det er snart Melodi Grand Prix. Mens Rybak synger «That’s how you write a song», forsøker Staten seg med «how to make a case», sa Aschehougs advokat Anders Ryssdal.
Alexander Rybak dukket altså uventet opp da advokatene holdt sin sluttreplikker på sakens siste dag, etter en måneds rettsmaraton mellom forlagene Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm som saksøkere og Konkurransetilsynet som saksøkt. De tre forlagene har stevnet Konkurransetilsynet for å få opphevet milliongebyrene de er blitt ilagt som følge av påstått kartellvirksomhet.
Ingen dokumentbevis
Flere av forlagenes advokater tilla advokat Alf Henrik Evjenth Kolderup fra Regjeringsadvokaten, betydelige evner som fiction-forfatter. Blant dem var også Cappelen Damms advokat-duo Olav Kolstad og Sigurd Holter Torp.
– Staten erkjenner åpent at man ikke har et eneste dokumentbevis. I stedet forsøker man å bygge saken på indisier og forankrer den i en gammel dom om et båtforlis og forsikringsbedrageri, sa Sigurd Holter Torp, som understreket at Cappelen Damms redegjørelse for datoer og hendelsesforløp henger godt på greip. – At Staten gang på gang gjentar mantraet om at man samordnet seg fordi «ingen ville stå igjen på perrongen», gjør ikke påstanden noe riktigere. Påstanden gjelder i hvert fall ikke for Cappelen Damms del. Et annet mantra som heller ikke blir riktigere om man gjentar det mange ganger er «én for alle, alle for én», sa Torp, som tilla regjeringsadvokaten betydelige konspiratoriske tilbøyeligheter.
Leker med begreper
– Staten leker med begrepene og bruker mye retorikk, supplerte Gyldendals advokat Siri Teigum, som understreket at forlaget hadde gjort sine valg kun ut fra sunne forretningsmessige vurderinger:
– Interpress ble vurdert til å ikke være det beste alternativet for Gyldendal. Så brukte Reitan sin makt for tvinge gjennom Interpress som leverandør til Narvesen, trass i at de allerede hadde tapt konkurransen. Ville det være riktig at dårligste tilbyder, med de dårligste betingelsene, skulle vinne frem? Det ville all være svært uheldig for den norske samfunnsøkonomien hvis denne type adferd skulle bli belønnet.
Teigum mente at også Gyldendal hadde orden i kalenderen: – Forlagene har sagt nei til Interpress, de har gjort det hver for seg, og deretter fortalt det til hverandre.
Regjeringsadvokat Kolderup repliserte at prinsippene er viktigere enn tidslinjen:
– Når du tok en avgjørelse eller ei, er ikke viktig, Poenget er at forlagene tok avgjørelsene i samråd med hverandre, sa Alf Henrik Evjenth Kolderup.
Les også: Inn for landing i Tinghuset
– Hva er motivet?
– Det gjenstår en del ubesvarte spørsmål, sa Anders Ryssdal. – Hvilket motiv skulle forlagene ha for å presse ut Interpress? Det ville jo bare skade dem. Forlagene ville jo være tjent med konkurranse på distribusjonstjenester.
Ryssdal hevdet at Konkurransetilsynet her forsøkte å konstruere en boikott uten ofre blant andre konkurerende forlag:
– For meg er det et uvirkelig preg over dette som en kartellsak. Jeg har vært i mange kartellsaker, men ingen som denne. I en kartellsak skal jo boikott er kun være et problem hvis det går ut over konkurrentene.
– Der har Ryssdal et godt poeng, svarte Kolderup i sin sluttreplikk. – Hvilket motiv kan de ha hatt? Det vet ikke jeg, men vi trenger heller ikke å ha fastsatt noe motiv. Kan det tenkes at det var for å gjøre BC bedre at man ønsket å flytte omsetningen over dit? Kan tanken ha vært å forhindre Interpress i å vokse seg større på bekostning av Bladcentralen? Kanskje BC ville overta hele «bokbordet» i disse kanalene?
Sletter sporene
Han forsvarte også Konkurransemyndighetenes rett til å bruke indisier:
– Det er aksept for å støtte seg på indisier i slike saker. Når det er snakk om kartellvirksomhet foregår gjerne kommunikasjonen i det skjulte, og det er lett å slette sine spor.
Siste dag for utskriving av dom i saken er fredag 6. juli. Innen den tid får vi se hvilken Fairytale tingrettsdommer Ingebjørg Tønnessen fester mest lit til.
