Pauls italienske forelskelse

Forlags-Norge har måttet gi slipp på Paul Hedlund, men selv har han slett ikke gitt slipp på bøker og forlagsvirksomhet.

– Ingen stor sak dette. I alle fall ikke noe å løpe til Stordalen med, innleder Paul Hedlund med glimt i øyet.

Akkurat det har han muligens rett i. Men det er heller ikke vanlig at en bok på norsk om en italiensk by får såpass oppmerksomhet i regionale media og TV i Italia.

Fascinerende historie

Vi snakker om Paul Hedlunds bok om Terracina, som han har hatt et kjærlighetsforhold til i over tjue år. Og som han kan egne enda mer tid til som pensjonist, etter en årrekke i ymse fremskutte posisjoner i Gyldendal, Lydbokforlaget og andre steder i norsk bokbransje.

– Jeg kom dit første gang høsten 1997 da Gyldendal nettopp hadde inngått leieavtale med Unni Straume for å sende forfattere og ansatte til Terracina på ferie eller «arbeidsferie». Jeg har reist mye i Italia, på kryss og tvers og opp og ned.  Ikke mange steder finner du denne kombinasjonen av badeby, fungerende «nyby» og et «Centro Storico» der du bokstavelig talt oppholder deg i et åpent museum. Alt innenfor gå-avstand, sier Paul Hedlund. – Materiale om den fascinerende historien begynte jeg å samle fra rundt 2007 og framover. Samlet er jeg vel i Terracina rundt tre måneder i året, men har ingen planer om å flytte dit.

Grenseby i stridssone

– Noen overraskende funn under ditt arbeid med boken?

– Ja, mange tradisjonelle oppfatninger av «hvem, hva, hvor» måtte vike da jeg kom i kontakt med kompetent arkeologisk ekspertise. Var det Jupiter eller Venus som ble dyrket der? Gikk egentlig Via Appia tvers over domplassen?  Var det Trajan eller Agrippa som meislet ned den enorme klippen? Og så videre, sier Hedlund. – Men mest interessant er byens strategiske historiske betydning, militært og kommersielt.  Helt fra før romertiden har den vært en grenseby der vandaler og arabere, kirke og kongemakt, invaderende styrker og innenlandske fiender har kjempet om herredømmet. Ja, helt til den 2. verdenskrig har dens posisjon som «grenseby» på mange måter definert byens identitet.

– Boken endte opp på eget forlag. Var det førstevalget?

– He, he – ja, jeg har erfaring nok fra forlagsbransjen til å vite at dette ikke er en bok som er egnet for vanlig utgivelse. Dessuten er nok mitt primære marked i Terracina, med alle nordmennene som ferierer der om sommeren.  Boken skal presenteres der for nordmenn og andre skandinaver i juli i nærvær av den italienske ambassadøren til Norge, ordfører og annet fintfolk. Bok365 er selvsagt hjertelig velkommen!

CON AMORE: Oppslag i Latina Oggi.

Ut-av-kroppen-opplevelse

Hedlund er både glad og overrasket over all den hyggelige oppmerksomheten bokutgivelsen har fått i regionale medier.

– Italiensken sitter godt nok til å være intervjuobjekt på TV?

– Å bli intervjuet på TV-nyhetene på italiensk var en ut-av-kroppen-opplevelse. De som har sett klippet på Facebook ser nok hvor nervøs jeg var.

Om det var TV-intervjuet som gjorde utslaget, vites ei: Nå jobbes det også med en italiensk utgave av Terracina-boken.

Følger med

– Savner du bokbransjen og forlagslivet her hjemme – eller er du glad for å ha ristet den av deg?

– Når man slutter i bransjen er min erfaring at man definitivt er ute.  Men jeg følger rimelig godt med, og i lys av de siste begivenhetene er jeg glad er ute, men tenker innimellom at «pokker heller – dette hadde vært moro å være med på». Jeg og min gamle kollega Fredrik Nissen har våre regelmessige «walks and talks» der vi konstaterer at alt selvsagt var mye bedre da vi var aktive.  Og sånn skal det nok være.  Men morsomt er det å være miniforlegger for egen bok.

 

 

 

-- annonse --