Christian Kjelstrup tar med Fernando Pessoa og Uroens bokhandel til Svalbard de neste dagene.
–Det er på tide å dra i motsatt retning nå, sier Christian Kjelstrup. Tidligere har Uroens Bokhandel holdt åpent i Oslo og Lisboa. Nå skal Longyearbyen inntas med Fernando Pessoa og Uroens bok.
–Uroens bokhandel handler jo om ikke å ta de opplagte valgene. Så vidt jeg vet har Longyearbyen ingen bokhandel og har visstnok aldri hatt det, så Uroens bokhandel blir på sett og vis Svalbards første bokhandel. Og kanskje verdens nordligste?
«Meant to be»
Kjelstrup er også på Svalbard i forbindelse med mørketidsfestivalen Kunstpause og håper å kunne spre «mykje portugisisk lys og varme til Longyearbyfolket»:
–Det var «meant to be». For noen måneder siden på byen i Oslo kom jeg i tilfeldig prat med ordføreren på Svalbard, og luftet ideen så vidt. Så da jeg fikk muligheten til å dra dit som Aschehoug-redaktør med min forfatter Carl Frode Tiller i forbindelse med mørketidsfestivalen som begynner i morgen, var det bare å slå til.
Fernando Pessoa – polar portugiser.
Ut i isødet
–Jeg kan egentlig dra hvor som helst med Uroens bokhandel, men etter å ha vært i Oslo (der jeg bor) og Lisboa (der Pessoa bodde), var det på tide å dra i stikk motsatt retning: nordover. Ut i isødet. På samme måte som Pessoa hele tiden har vært der, men ikke blitt trukket tilstrekkelig frem, har jo Svalbard ligget der nær sagt som en mulighet, et sted å dra til, men av en eller annen ufattelig grunn har jeg ikke engang tenkt tanken. Nå storgleder jeg meg, sier Kjelstrup.
Verdens nordligste?
Han ser frem til å være innehaver av verdens kanskje nordligste bokhandel – om enn kun for noen dager:
–Jeg tar oppstilling inne på Kafé Fruene, visstnok en av de mest populære hangoutene i Longyearbyen. Stedet høres kanskje litt feminint ut, men så er det jo litt femi å selge bøker. Så vidt jeg vet har Longyearbyen aldri hatt en bokhandel, så til tross for at Uroens bokhandel bare er en pop up-bokhandel og jeg bare skal være der noen dager, blir Uroens bokhandel Longyearbyens første og kanskje verdens nordligste bokhandel.
Christian Kjelstrup – fra Bislett til Svalbard.
Tjære og fjær?
–Hvilken respons ser du for deg?
–Ser for meg at jeg blir kjeppjagd fra byen. «Komme hit og prakke på oss portugisisk litteratur! Og alt det snakket om ‘Longyearbyens første bokhandel’, hvem tror du at du er?». Usikker på om de har tjære og fjær der nord, men de har jo snøballer. Og altså kjepper. En ulempe med å dra ut av Longyearbyen, er at den er omringet av isbjørn. Det er faktisk lovpålagt å ha med seg rifle hvis man skal forlate byen. Så dette kan bli spennende.
–Men det stopper ikke med det?
–Nei, jeg satser på at jeg får rappet en hundeslede og med glefsende isbjørner bak meg fortsetter Uroens bokhandel ut i det ukjente. Longyearbyen er jo strengt tatt for streit eller safe, den er jo en by. Nå får jeg muligheten til å spre Pessoa til noen spredte fiskere og pelsjegere, kanskje, eller jeg etablerer meg på et isflak hvis heller ikke de har sans for trist, innadvendt portugisisk litteratur.
Med ullpledd og absint
–Hva ville Pessoa ha sagt om å reise der nord, frosne hender knugende rundt sitt rødvinsglass?
–Han var vel ingen Hemingway, akkurat. Et av hans mest kjente dikt heter «Jeg har en forferdelig forkjølelse» og er ganske sytete. Så vi får satse på at det følger en slags sidevogn eller pulk med den hundesleden, med mange ullpledd. Så plasserer vi Fernando der. Så lenge han har tilgang til fantasien sin og et glass rødvin, eller aller helst absint, skal vi nok klare oss, forsikrer Christian Kjelstrup.
Les også:
