Mangfoldsdebatten: – Hun treffer blink

MANGFOLDSANSVARLIG: Direktør for Gyldendal litteratur, Anne Cathrine Knudsen.

Anne Cathrine Knudsen og andre forlagstopper mener at Dilani Vamapahan beskriver situasjonen helt riktig. Bevissthet og konkrete verktøy må til i blendahvite forlag.

Direktør for skjønnlitteratur og barne- og ungdomsbøker i Cappelen Damm, Tine Kjær, var med å arrangere seminaret om mangfold i bransjen på Litteraturhuset for to år siden, der folk fra britiske Penguin fortalte om hvordan de hadde jobbet systematisk med dette i England. Har det skjedd noe siden da?

– I bevisstheten? Ja. I praksis? Nei, medgir Tine Kjær.

Like barn leker best

I går skrev Dilani Vamapahan kronikken Like barn leker best? i BOK365. Vamapahan har hatt forskjellige posisjoner i fire norske forlag og konklusjonen er klar:

«Det kan jo være at det er noen med innvandrerbakgrunn som er godt bortgjemt et sted i bransjen, men så vidt meg bekjent er det, inkludert meg selv, fire ansatte med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn i det norske allmennforleggeriet. Da inkluderer jeg både redaksjon, informasjon, salgs- og markedsavdelinger. Når jeg nå forlater bransjen, betyr det altså en nedgang på 25 prosent i folk med flerkulturell bakgrunn», skrev Dilani Vamapahan.

Les også:

Kritiserer blendahvite forlag

– Ikke bekjent av blendahvit bransje

Ikke noe lettvint

CAPPELEN DAMM: Tine Kjær

Tine Kjær viser til diskusjoner i Forleggerforeningen rett før nedstengningen kom i mars og en undersøkelse som nå er i gang.

– Vi må ha fakta og bruke empirien til noe. Vi kan ikke bare arrangere en novellekonkurranse, bli ferdige og gå videre, men vi må få en forståelse integrert i oss selv.

– Hvor dårlig står det til?

– På noen fronter står det bra til: Geografi i Norge, hvor folk er fra. Men vi har ignorert urfolksperspektiv lenge. Det har skjedd mye på kvinnerepresentasjonssiden. Forlagene har til og med flere sjefer som er damer.  Jeg tror ikke funksjonshemmede er så tydelig til stede blant ansatte, og sånn kan vi fortsette, sier Kjær, som vil starte med det blendahvite:

– Dilani Vamapahan beskriver virkeligheten «sett med brune øyne», og som metoo-bevegelsen og Black Lives Matters har vist oss: Virkeligheten er forskjellig sett med majoritetsøyne og minoritetsøyne, og med asymmetrisk forhold i maktrelasjoner.

– Men hvordan skal man gå frem i praksis?

– I praksis må vi se på hvordan rekrutterer vi forfattere og ansatte inn i bransjen. Jeg har ikke gode svar på stående fot. Selv om vi i Cappelen Damm nå har romanen Hør her´a av Gulraiz Sharif, betyr det ikke at vi kan klappe oss selv på skulderen og si det er nok. Jeg synes Dilani beskriver det veldig godt, at selv om vi er utdannet smaksdommere, er vi ikke helt un-biased.

– På oversattavdelingen er det kanskje noe bedre?

– Redaksjonssjef Dagfinn Møller sa det til meg at han så stor tendens til BLM-litteratur. Der er nok Aschehoug og Gyldendal rørende enige med oss. Men det er lettere å plukke fra verdenslitteraturen enn det krevende, langsiktige arbeidet med å skape forfatterskap i Norge, sier Tine Kjær.

– Treff blink

SAMLAGET: Edmund Austigard.

Samlagets direktør Edmund Austigard er også styreleder i Forleggerforeningen, men her snakker han med sin forlagshatt på:

– Eg synes det er herleg befriande å lese kva Dilani seier. Ho treff blink. Som forlag må vi vere relevante i folks kvardag. Det er ikkje utan grunn at NRK lykkast med seriane 16, 17 og 18. Det fins nok av gode vekkforklaringar, men det hjelper ingen. For Samlaget som i godt over 150 år har stått i motkulturen og vore samlingsstad for dei nye i byen, er det særs viktig å forstå kva denne rolla betyr i det stadig meir fleirkulturelle Noreg. Det jobbar vi med, men vi må gjere mykje meir om vi skal vere eit like lesande folk om 10 år.

Ikke relevant? Ingen fremtid

ASCHEHOUG: Nora Campbell

Aschehougs forlagssjef Nora Campbell sier:

– Vinduets Maria Horvei og Dilani Vamapahan trekker frem perspektiver som er svært viktige for oss i bokbransjen å være bevisste på og jobbe aktivt for å endre. Vi har et godt stykke igjen å gå før vi kan si at bokbransjen speiler dagens Norge, og det er en oppgave vi må ta på alvor.

– Det er mange former for inkludering som må ivaretas når vi velger hvordan vi rekrutterer både medarbeidere og forfattere, i tillegg når vi vurderer hvilke temaer våre utgivelser belyser samt hvilke lesere vi henvender oss til og på hvilken måte. Hvis vi ikke klarer å være relevante, har vi dessuten et stort problem i fremtiden. Det er også viktig for oss å ha med oss et inkluderingsperspektiv i hele spekteret av situasjoner der vi tar beslutninger, både på et strategisk overordnet nivå og i hverdagen, slik at det er et perspektiv vi har med oss i alt vi gjør, ikke en egen sektor innenfor forleggeriet og utgivelseslistene, sier Nora Campbell.

Handler om bevissthet

– Treffer Dilani blink?

Forlagsdirektør Anne Cathrine Knudsen i Gyldendal nøler ikke:

Ja, det gjør hun. Forlagene har en stor utfordring når det gjelder representasjon og mangfold. Dette gjelder både ansatte og utgivelser. Og nettopp mangfold var noe vi valgte å fokusere på da vi lanserte høstlista vår i august. Som jeg sa da, og som jeg gjerne gjentar, så skal et forlag representere tiden man lever i, og et norsk forlag skal representere hele Norge. I lys av Black Lives Matter og den antirasistiske aktivismen som preget også norsk offentlighet i det siste halvåret, har også vi gått i oss selv og innsett at vi ikke representerer mangfold godt nok – og det må vi gjøre noe med fremover.

– Hvorfor har ikke forlagsbransjen klart å henge med i svingene her?

– Nei det finnes nok flere forklaringer på dette, jeg synes Maria Horveis artikkel i Vinduet redegjør godt for noen av disse. Men det blir også å se bakover. Jeg tror Dilani har rett i at mye av dette handler om bevissthet, og vi i Gyldendal skal bli bevisste, vi skal bli bedre på dette.

– Hva tenker du er de viktigste tiltakene nå fremover?

– Jeg tror en veldig bevissthet på dette ved ansettelser, alle ansettelser, i tiden som kommer blir viktig. Når det gjelder forfatterrekruttering og så må vi nok jobbe mer oppsøkende og ikke vente at de manusene som kommer oss i hende via våre vante kanaler i stor nok grad representerer mangfoldet. Vi vurderer også andre verktøy for å styrke representasjonen i våre utgivelseslister.

– Hvordan ser mangfoldsbildet ut i Gyldendalhuset?

– Jeg kan ikke snakke for hele huset, men i Gyldendal Litteratur, som jeg er ansvarlig for, må vi jobbe for et bredere mangfold i årene som kommer.

Vi er ikke bekjent av en blendahvit bransje, sa Forleggerforeningens direktør Heidi Austlid til BOK365 i går, samme dag som de sendte ut en spørreundersøkelse til medlemsforlag og deres ansatte. Svarfristen er ved utgangen av november og funnene skal brukes til å skape varige endringer i takt med samfunnet rundt oss.

 

 

 

-- annonse --