Lyden av fremtiden

SATSER PÅ LYD: Kjersti Persdatter Nenseter (foran), Åse Ryvarden (t.v.) og Nina Stensrud Martin.

– Vi håper vi skal komme med produksjoner som ikke bare er nybrottsarbeid for Aschehoug, men som er nybrottsarbeid for hele det norske landskapet, sier Nina Stensrud Martin. Hun er hentet inn til forlagshusets nye lyd-satsing, sammen med Kjersti Persdatter Nenseter.

– I sum har Kjersti og jeg fra hver vår kant kjennskap til de fineste folka – de som må til for å lage de beste produksjonene, sier Nina Stensrud Martin.

Nå tar Aschehoug sats, for å løfte forlagets lydboksatsing opp et nivå, og produsere egne, originale lydfortellinger og podcast. Instrumentelle i denne satsingen blir Nina Stensrud Martin og Kjersti Persdatter Nenseter, som begynner i nye jobber på Sehesteds plass i desember.

Høye ambisjoner

De færreste i bokbransjen har kunnet unngå å registrere lyd-boomen i bokmarkedet de siste årene. Nordiske strømmeselskaper ligger i front i verden, her nord nærmer lyd seg 50 prosent av konsumet innenfor enkelte sjangre, lyd-eksporten peker oppover, og det krangles om både rettigheter, skaffe- og leveringsplikt. Det begynner å bli store penger i omløp. Som Aschehoug vil ha sin del av:

– Ambisjonene er høye, og mulighetene er mange. Her ligger det mye bra i backlisten og i forfatterskapene vi har her på huset – og nye muligheter vil dukke opp. Det handler vel egentlig om hva vi har kapasitet til å gjøre, fastslår direktør Åse Ryvarden i Aschehoug.

Mangfoldig radio-fortid

Nina Stensrud Martin er et kjent navn og en kjent stemme for mange radiolyttere – fra RadiOrakel og NRK-programmer som Mamarazzi, Stereo og RadioSelskapet. Innimellom alt dette har hun også rukket å være feature- og magasinredaktør i Klassekampen. Hun mener Aschehoug treffer planken med timingen på sin tyngre audiosatsing:

– Vi er inne i en gullalder for lyd. Lytting generelt øker, uten at dette nødvendigvis kannibaliserer noe annet, sier Stensrud Martin, og legger til: – Jeg liker det grunnleggende her i Aschehoug. Opp gjennom årene har man bygget opp et solid forlagshus som er synonymt med kvalitet, og man ønsker å tilstrebe den samme kvaliteten i lydsatsingen fremover.

Fortelleroverskudd viktig

Kjersti Persdatter Nenseter har lang fartstid fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB), blant annet som innlesingsveileder. NLB produserer årlig rundt 500 nye lydbøker til folk med funksjonsnedsettelser, og har over 20 000 lydboktitler i samlingen. Flere av disse er også gjort tilgjengelig for kommersiell bruk i samarbeid med forlagene. Dermed burde Nenseter ha god bakgrunn for å kunne vite hva som fungerer:

– Vi bruker som regel skuespillere, og rene stemmeskuepillere. Å være en god innleser handler om mye mer enn selve stemmen; det handler like mye om fortellerintensitet, det at man som lytter opplever at det er energi og overskudd i formidlingen.

– Ja, fortelleroverskudd merkes, skyter Nina Stensrud Martin inn.

Har forfatterne selv ofte sterke ønsker om hvem som skal lese inn bøkene deres?

– Jeg har ikke opplevd det så mye i NLB-jobben min, men jeg vet forlagene har tettere dialog med forfatterne også når det gjelder dette. Det er viktig at vi inkluderer og tenker sammen med forfatterne, og sirkler inn hvilke føringer som ligger i hver enkelt bok og hva vi tenker om formidlingen av den. Og så må vi ha et godt rammeverk i bunnen for all lydproduksjonen vår, som definerer hva kvalitet betyr for oss og som gjør oss i stand til å følge opp denne.– Ja, dette handler om mer enn hvem man ønsker seg som innleser. Da blir det jo gjerne slik at alle peker på de samme kjente navnene man vet om, sier Stensrud Martin.

Kunstnerisk frihet

I flere miljøer internasjonalt kurses nå forfatterne for å tilpasse romanskrivingen til lydbokformatet. Det vil blant annet si at utålmodige lyttere må fanges tidligere for ikke å skippe over til en annen bok, rollegalleri og tidsplan må ikke gjøres for komplisert. Åse Ryvarden og Aschehoug er ikke inne i slike tankebaner:

– Nei, forfatterne våre skal ha fortsette å ha full kunstnerisk frihet. Vi skal ikke legge føringer for hverken form eller innhold, sier Ryvarden.

– En god roman vil som regel også være en god lydbok. Det er neppe mange unntakene fra det, sier Nenseter.

Nært og intimt

Aschehougs ambisjoner strekker seg langt utover de tradisjonelle lydbøkene. Forlagshuset åpner for flere originalproduksjoner – altså ikke bare lydversjoner av de skrevne romanene. Vi håper vi skal komme med produksjoner som ikke bare er nybrottsarbeid for Aschehoug, men som er nybrottsarbeid for hele det norske landskapet. Prosjekter hvor vi tenker lyd først. Det kan være mange typer fortellinger, hvor vi bruker flere virkemidler – flere stemmer, lydeffekter, musikk, sier Nina Stensrud Martin.

Radioteater-effekter?

– Det må i så fall være veldig bra radioteater. Nei, lydfortelling og podcast er jo en nær og intim opplevelse. Du kryper inn i folks hode, det må ikke høres ut som replikker som blir framført fra en scene.

Størst mulig tilgang

Ved årsskiftet tar Aschehoug og Gyldendal tilbake lydbokrettighetene fra Lydbokforlaget og til moderforlagene, for å sikre en mer helhetlig forvaltning av disse rettighetene. Nå i  høst har bølgene gått høyt både rundt rettigheter og strømmetjenester. Åse Ryvarden er klar på Aschehougs posisjon med tanke på strømmetjenestene:

– Vi skal sikre våre forfattere størst mulig tilgang til markedet. Det gjelder både Fabel, Storytel og nye som kommer til.

– Kan det være aktuelt å spesialprodusere for en av strømmetjenestene på Netflix- og HBO-vis, når det ikke er snakk om lydbøker som jo omfattes av skaffe- og leveringsplikt?

– Det kan det selvsagt. Men jeg tror uansett de ulike strømmetjenestene vil kunne klare å skille seg fra hverandre – gjennom hvilke forfattere og prosjekter man prioriterer og hvordan man velger å profilere seg. Hva man velger å løfte fram er viktig. Blir forfattere liggende usynlige på sidene, er det ikke lett å få høye lyttertall, sier Åse Ryvarden. – Vår oppgave er å sørge for at våre forfattere er synlige og blir lyttet til.

 

-- annonse --