BOKBAROMETERET: På jakt etter en virkelig god bok? Her er ti hete tips akkurat nå.
Sekkene skal snart pakkes og skiboksen skal fylles – eller ikke? Kanskje skal sommerhytta åpnes, eller du skal nyte bypåske i ro og mak? Uansett: En god bok er alltid godt selskap. Her er ti utvalgte:
Roy Jacobsen: På randen av Vigeland (Cappelen Damm)
Året er ungt, men det er neppe dristig å spå at en av årets store norske bokskatter er sendt ut til norske lesere. Skjønt, stor er den egentlig ikke, verken i format eller sidetall, Roy Jacobsens På randen av Vigeland. Og ei heller er det snakk om en tekst av året. Jacobsens personlige essay om sin barndoms mange besøk i Vigelandsparken og morens mystiske tannlegetimer var et av bidragene til antologien Det felles eide, om Oslo kommunes kunstsamling, utgitt av Cappelen Damm på vårparten i fjor.
Nå har Roy Jacobsen fortelling altså blitt en egen, liten bok. På vakkert vis veves Roy Jacobsens familiehistorie sammen med Vigelandsparkens mange hjørner og veier, granittfigurer og sinnsstemninger.
Både i BOK365 og VG innkasserte På randen av Vigeland en sekser. Hos sistnevnte beskriver anmelder Guri Hjeltnes boken som en juvel: «Dette er magi – og en stor fortelling om alle de vanskelige ting i livet, og litt til.»
Elena Ferrante: Frantumaglia. Tankar, brev og intervju (Samlaget)
De fleste norske lesere kjenner Elene Ferrante gjennom den berømte Napoli-kvartetten. I Frantumaglia får vi et innblikk i forskjellige deler av forfatterens liv. Boken tar leseren med til Ferrantes arbeidsrom, hvor vi møter en kompromissløs forfatter med en altomfattende lidenskap for litteratur. I brev, intervjuer og essay forteller hun hvordan bøkene blir til, og hvorfor det er helt nødvendig at en bok får leve sitt eget liv – frigjort fra forfatteren.
Guri Hjeltnes gir VG-sekser nummer syv av syv mulige for Elena Ferrante: «For et språk, for en forfatter! Elena Ferrante fanger leseren på helt ny måte denne gangen», skriver Hjeltnes og mener det «slår nesten overveldende inn hvor stor kraft og styrke forfatteren besitter.»
Også May Grethe Lerum gir boken terningkast 6 hos BOK365: «I denne tekstsamlinga får lesaren eit litterært sjølvportrett som nesten kjennest betre enn å bli invitert inn på kaffi.»
«I en personlig, fortellende og reflekterende prosa fører hun oss inn i den labyrinten av et forfatterskap hun har skapt. For de som har begrenset kjennskap til det, er boka en utmerket inngang, ikke minst til de første bøkene», skriver Marius Wulfsberg i Dagbladet og gir boken terningkast 5.
Ola Henmo: Hemningsløs. Historien om Torstein Lerhol (Cappelen Damm)
Mange har latt seg imponere av Torstein Lerhol, som grunnet muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA) ble spådd et svært kort liv etter at han så dagens lys. Men over 30 år senere er han, heldigvis, fremdeles blant oss. Trass i at han må ligge i rullestol, har svært begrenset pustekapasitet, bare kan bevege én finger og trenger assistanse døgnet rundt, har han sett satt få begrensninger for livet sitt. Han er leder for 700 ansatte i et helseforetak og har vært en mye brukt foredragsholder. Nå stiller han også som ordførerkandidat i hjembygda, og har fått nedtegnet sin utrolige livshistorie av Ola Henmo i Hemningsløs.
Og Henmo har gjort en prima jobb: «Hemningsløs er ikke bare velskrevet, men også usedvanlig godt skrudd sammen som beretning. Med sitt diskrete men tydelig nærvær setter Henmo historien inn i stadige nye sammenhenger. Med konkrete eksempler og illustrerende anekdoter får han frem familiens og lokalsamfunnets betydning. Treffsikkert kritiserer han politiske myndigheter og interesseorganisasjoner. Men han vet også å distansere seg fra Lerhol, og avsløre hans svake sider og tidvis ubetenksomme politiske utspill. Ola Henmo har rett og slett skrevet en usedvanlig klok historie om Torstein Lerhols ukuelig pågangsmot og gode hjelpere.», skriver anmelder Marius Wulfsberg i Dagbladet. Han gir boken en sekser og anfører at han «aldri har lest en sterkere bok om å leve livet.»
Edward St. Aubyn: Dunbar (Gyldendal)
Edward St. Aubyns romaner med hovedkarakteren Patrick Melrose er blitt en suksess, også som serie på HBO. Nå er han aktuell i forlaget Hogarths serie hvor kjente forfattere inviteres til å gjendikte Shakespeares skuespill, et konsept sjøsatt ved 400 årsmarkeringen for den store dramatikerens død. Mange vil huske at Jo Nesbø nylig gjorde sin versjon av Macbeth i den samme serien.
Stilisten St. Aubyn har valgt seg Shakespeare-klassikeren Kong Lear, og transformert denne til et moderne drama om stridighetene i et familiedynasti i romanen Dunbar. Kong Lear er blitt til Henry Dunbar, pater familias og toppsjef i et verdensomspennende mediekonsern. Hans to onde døtre er blitt gitt atskillig makt, til fortrengsel for den gode.
«Slik er det duket for en drivende spennende historie om den gamle mannens flukt og forsøk på å gjenvinne kontrollen, samtidig som forrædere og drapsmenn truer ham fra flere kanter. Edward St. Aubyn gjør Kong Lear til en mann av vår tid. Jeg kan ikke se at det kunne vært gjort bedre», skriver en begeistret VG-anmelder Sindre Hovdenakk, og triller terningen til en sekser.
Sara Stridsberg: Kjærlighetens Antarktis (Aschehoug)
Stridsberg har valgt et helt særegent utgangspunktet for Kjærlighetens Antarktis. En heroinist med en tragisk livshistorie forteller om livet sitt fra det hinsidige. Som forlaget beskriver den: «En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.»
Stridsbergs siste bok er blitt møtt med unison applaus fra anmelderne: «En av nordisk samtidslitteraturs ypperste forfattere har aldri vært bedre», mener Aftenpostens Anne Merethe K. Prinos. «Sara Stridsberg skriv vakkert om det forferdelege på ein særeigen måte», synes NRKs Marta Norheim.
«Det er et språklig overskudd i boken som fyrer opp leseren med kraft og en tro på at denne romanen fort kan bli en av årets beste», skriver Stein Roll i Adresseavisen og triller terningen til en sekser. «Sara Stridsberg er vanvittig god», skriver Endre Ruset, og mener hun «gir offeret en stemme og glød i fortellingen». Dagbladet-terningen lander på en femmer. Det gjør den også hos BOK365s May Grethe Lerum: «Beskrivelsene av rusopplevelser er også i særklasse, mye fordi Stridsberg skriver så variert og språklig innovativt også om det vidunderlige. En leser uten egen erfaring med tunge stoffer sitter igjen med en åndeløs følelse av at akkurat slik er det, akkurat så fantastisk må det jo føles – siden så mange betaler så dyrt i stadig jakt på denne opplevelsen».
Oversetter Monica Aasprong får mange anmelder-godord for nok en gang å ha forvaltet Stridsbergs språk på en meget god måte.
Kjartan Brügger Bjånesøy: Kjære pappa. Vi er andre menn no (Kagge)
Vi er mange, vi som har gledet oss over Kjartan Brügger Bjånesøys gode penn, både i Dagbladet Magasinet og andre steder. Bøker har det også blitt: hans lett humoristisk-nostalgiske-kulinariske reiseskildring Komlelandet og boken om en av Østfolds store fotballspillende sønner, Raymond Kvisvik.
Nå er det far det handler om – hans egen, i boken med den beskrivende tittelen Kjære pappa. Vi er andre menn no. Kjartan Brügger Bjånesøy forteller om faren som blir rammet av slag og hvordan den en gang så sterke arbeidsmannen må akseptere at han er blitt en annen mann. Det er et varmt familieportrett som viser hvordan roller omdefineres når man blir eldre – og det handler også forfatterens egen rolle som middelaldrende mann med plikter.
«Kjære pappa er en sympatisk bok som på utmerket vis fungerer som en påminnelse om hva som faktisk er verdt å ta vare på i livet, før det er for sent», skriver VGs anmelder Gabriel Michael Vossgraff Moro, og gir boken terningkast 5. Han skriver også:
«Selv om Kjære pappa er kategorisert som sakprosa, er den litterært sett på høyde med mye norsk skjønnlitteratur. Og i motsetning til en del såkalt virkelighetslitteratur utgitt som romaner, fikk jeg under lesingen aldri følelsen av at noen har grunn til å føle seg utlevert.»
Helle Helle: de (Oktober)
Helle Helle har lenge vært blant Danmarks mest profilerte litterære stemmer. Nå er den behørig kritikerroste og prisbelønte forfatteren ute med romanen de – som skildrer et mor–datter-forhold med humor, alvor og dirrende ømhet. Det er en fortelling om sykdom og kjærlighet og om å gå på gymnaset på åttitallet. Om ønsket om å kunne formulere seg i lengre setninger, og om å holde fast, og å slippe når man må. Trude Marstein har oversatt dette portrettet av en ung jente på vei inn i voksenlivet.
Stavanger Aftenblads Ida Vågsether skriver at «Helle Helle er like stilsikker som alltid» og mener skildringene kan minne om Tove Ditlevsen på sitt beste. Hun gir de terningkast 6. Det gjør også Adresseavisens Ole Jacob Hoel: «Helle Helle er blitt en fanebærer for moderne nordisk minimalisme. Uten overflødige ord eller omstendelige utflukter, men absolutt ikke uten humor …»
NRKs Marta Norheim lar seg også begeistre: «Bak den ekstremt opne tittelen de skjuler det seg eit intenst lite drama. Underspelt på den måten berre danske Helle Helle kan det. Helle Helle har nemleg ei eineståande evne til å skape ei kjensle av at alt står på spel, utan at ho fortel det til oss».
«Danske Helle Helle viser med årets vemodige provinsbyfortelling hvorfor hun er en av Skandinavias beste forfattere», mener Maya Troberg Djuve og triller Dagbladet-terningen til en femmer.
Michel Houellebecq: Serotonin (Cappelen Damm)
Michel Houellebecq er Frankrikes mest kontroversielle forfatter, og det har vært knyttet store forventninger til hans nyeste roman, Serotonin. Boken hadde det førsteopplag i Frankrike på 320.000 eksemplarer.
Selv om hans nyeste roman virker å ikke være like kontroversiell som hans tidligere utgivelser, er det tydelig at han nok en gang har klart å treffe tidsånden.
Erlend Liisberg i Bergens Tidende skriver: «Kombinasjonen av en lett, ironisk tone, svært alvorlige hendelser, og et pessimistisk kultursyn, gjør boken til en vellykket satire.»
Mens Erlend Loe skriver i Aftenposten: «Bøkene hans er steder å være hvor jeg blir holdt i hånden av en ensom stakkar, men en intelligent stakkar, en som er betraktelig smartere og mer skadet enn meg, og som fører meg rundt og peker på verden og forteller. Det er sånn jeg vil ha det.»
Boken handler om Florent-Claude Labrouste, en depressiv agronom (forøvrig samme utdannelse som Houellebecq selv). Labrouste er lei av jobben og enda mer lei av sin unge, overfladiske japanske samboer. Etter å ha overveid å drepe henne, bestemmer han seg heller for å vende tilbake til sine røtter på bygda, i et Frankrike som er ødelagt av globalisering og EUs liberale fellesskapspolitikk. Det eneste som holder ham oppe er stadig høyere doser av antidepressiva, og tanken på å treffe igjen sin tidligere kjæreste, Camille. Houellebecq stiller spørsmålet om det er mulig å være lykkelig i et moderne, vestlig samfunn?
Ahmet Altan: Eg får aldri sjå verda igjen (Samlaget)
Ahmet Altans beretning fra fengselet, Eg får aldri sjå verda igjen, gjør inntrykk. Altan sikret seg både årets første Dagbladet-sekser og årets første BOK365-sekser. Den tyrkiske kommentatoren, avisredaktøren og forfatteren er stilt for retten over hundre ganger på grunn av sine politiske tekster. Etter kuppforsøket sommeren 2016 gikk president Erdogan til angrep på den frie tyrkiske pressen. Ahmet Altan ble dømt til livstids fengsel for «grunnlovsstridige kommentarer», uten rett til benådning, og han sitter nå i fengselet Silivri utenfor Istanbul. Boken er oversatt av Gunvald Axner Ims.
«Fabelaktig skrivekunst fra et politisk fangenskap», mener Fredrik Wandrup i Dagbadet. «En poetisk dokumentar … en stor liten bok», skriver Vebjørn Rogne i BOK365.
Claudio Magris: Tiltale frafalles (Press)
De fleste boklesere vil nok forbinde den italienske litteraturprofessoren og forfatteren Claudio Magris med hans storverk Donau fra 1991. Nå er han tilbake med Tiltale frafalles – en kompleks og besettende historie om den europeiske historiens viktigste og vanskeligste temaer. Vi møter en rik og mystisk mann i Trieste, som har brukt hele livet til å samle krigsgjenstander fra alle tider – fra steinøkser og hellebarder til tanks og bazookaer. Han ønsker oppføre et komplett krigsmuseum – et universelt arkiv over døden og ondskapen, slik at bare freden står igjen. Men huset brenner ned og samlerens levninger blir funnet på branntomten. Historikeren og kuratoren Luisa Brooks blir satt til å se hva som kan berges fra asken. Arbeidet blir en besettelse, en reise gjennom historien hvor tråder også spinnes til Luisas egen forhistorie.
Lykkes Magris denne gang? Definitivt, skal vi tro anmelderne. Steinar Sivertsen i Stavanger Aftenblad gir den ambisiøse romanen terningkast 6. Aftenpostens Pål Gerhard Olsen mener boken holder nobelprisklasse: «Den utsøkte språklige spisskompetansen og de svimlende sveipene i tid og rom er nok egnet til å imponere, men det er de små, sansenære detaljene som fester seg i bevisstheten …». Dagbladets Erle Marie Sørheim mener romanen er «en sann skattkiste for alle historieinteresserte», og triller terningen til en femmer.
