Litt galskap og absurd humor?

Vi har spurt fem av våre dyktigste illustratører - deriblant festivalillustratør Kari Stai (bildet) - om hva som er nøkkelen til å nå fram til yngre lesere.

Hvis ikke du har vært innom Festivalutstillingen hos Grafill, er det fremdeles gode muligheter. Der kan du se arbeidene til festivalillustratør Kari Stai og en rekke andre.

I kveld er det lanseringsfest og offisiell utstillingsåpning. Tidligere på dagen er det paneldebatt om det moralske pderspektivet i det å illustrerer barnebøker – også dette hos Grafill.

Illustrasjoner er en særdeles viktig del av bøkene for de minste. Vi har spurt et knippe av våre fremste forfattere og illustratører hvordan de jobber.  Hva er for eksempel viktig å tenke på når man illustrerer for barn?

 

Lisa Aisato (f. 1981) har skrevet og illustrerte flere egne barnebøker og også illustrert for andre forfattere. Hennes siste bok En fisk til Luna (Gyldendal) ble nominert til Brageprisen i 2014.

– Jeg tror ikke det er noen fasit på det. Barn er like forskjellige som deg og meg. Noen liker gjenkjennbare, trygge illustrasjoner der mennesker er mennesker og biler og hus ser ut som de gjør i virkeligheten, mens andre gjerne vil utfordres litt, og da fungerer det godt med mye absurditeter, surrealisme, melankoli eller humor. Uansett liker i hvert fall mine barn mye detaljer som man ikke først legger merke til. De synes det er spennende når man kan gå på oppdagelsesferd i bildet og oppdage noe nytt hver gang man kikker på det.

Er det spesielle ting barn lar seg fascinere av? 

Etter mine erfaringer synes mange barn at det er spennende når man putter noe merkelig og helt absurd inn i en normal kontekst. Da blir det en blanding av fantasi og virkelighet, og det kan igjen trigge deres egen fantasi.

Hva er viktig å tenke på når man bygger hovedpersonene?

Jeg har ikke en bestemt formel på det. Det er fint å kunne identifisere seg med hovedpersonen, men samtidig kan det være spennende å lese om en person som er helt annerledes enn en selv, så der har jeg ikke noe enkelt svar.

Smørbukk og mor

Lisa Aisato: Smørbukk og mor. Fra Asbjørnsen &
Moe og de gode hjelperne (Cappelen Damm)

 

Kristoffer Kjølberg (f. 1980) har skrevet og tegnet en rekke bøker. Nå er han aktuell med Jeg elsker Oslo (Figenschou forlag). Hva mener han er det viktigste når han tegner for barn?

– Jeg tror det er lurt å ikke tenke altfor mye, i hvert fall ikke på at man illustrerer for barn. En god illustrasjon er en god illustrasjon, uansett om den er beregnet på barn eller voksne. De beste tegningene tror jeg fungerer for alle aldre.

Barn lar seg fascinere av biler, båter, tog og fly. Det virker som om det alltid slår an; ting som rører på seg, små innblikk i voksenverdenen. Humor, gjentakelser, over­raskelser.

 

Kari Stai (f. 1974) har skrevet og illustrert en rekke barnebøker. Hun er mest kjent for bøkene om Mopp og Mikko og om Jakob og Neikob (Samlaget). Hun fikk Brageprisen for Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake i 2012.

– At det er kvalitet i innhold og uttrykk, at illustrasjonene inviterer leseren inn og er fengende. De kan ha flere lag, og ikke nødvendigvis si det samme som teksten. Særpreg og identitet er også veldig viktig.

Jeg tror barn lar seg fascinere av det som har litt motstand i seg og som ikke går helt opp. Også det som de kan utforske, som for eksempel Lille larvens mat med hull i, og alle detaljene i Serafin og hans makeløse mesterverk av ­Philippe Fix.

Når jeg bygger mine hovedpersoner prøver jeg å få til noe ved dem som gjør dem attraktive å bli kjent med. I tillegg bør de har en modningsprosess i løpet av historien, en forvandling. Og så må de så klart ha et særpreg.

 

Anette Moi (f. 1984) har tidligere utgitt 365 x MOI (Jæren forlag), der hun laget en ny tegning hver dag gjennom et helt år. Hun er aktuell med Eg elske Stavanger på Figenschou forlag.

– Det viktigste er vel kanskje å prøve å tenke på hvordan et barn tenker. Jeg prøver å forhøre meg med venninner som har barn og spør de hva barn liker osv. Jeg tror barn fascineres av masse farger og detaljer, morsomme ting og en litt enkel strek. I Eg elske Stavanger har jeg veldig mange detaljer, det tror jeg også er noe barn liker, mye mylder hvor de kan bare se og se og se og se og aldri bli lei.

 

Unknown

Anette Moi.

 

– Tidligere når jeg har laget illustrasjoner for forskjellige folk, så har jeg ofte fått tilbakemelding om hvor godt barn liker illustrasjonene med masse farger og detaljer. Jeg tror og de blir fascinert av dyr, noe jeg synes er veldig gøy å tegne. I Eg elske Stavanger har jeg med en del spørsmål som feks «Hvor mange spiser is?» og «Hvor mange elefanter ser du?» Jeg tror barn liker slike oppgaver og synes det er kjekt å telle ting.

Når jeg bygger mine hovedpersoner er det viktig at de har en historie og at de er lett gjenkjennelige. I Eg elske Stavanger er det 27 dyr/karakterer som alle har hver sin historie. De er også lett gjenkjennelige, slik at barna kan finne dem i mylderet. Alle karakterene har også fengende navn som jeg og tror er viktig, det blir lett å huske dem.

 

Line Renslebråten er aktuell med boken Fugler. Fakta og fortellinger fra hele verden (Gresvik forlag) der hun har tegnet og skrevet om 40 forskjellige fuglearter. Hun debuterte i fjor med barneboken Under senga.

– Jeg tror det er viktig ikke å undervurdere barna gjennom å tenke at man må forenkle alt. Det gjelder å finne riktig vinkling til temaene man illustrerer, så kan selv de vanskeligste ting bli forståelige. Samtidig er det viktig å huske på at det man lager først og fremst er for barn, og ikke skal tilfredsstille en kulturelite.

Hva de lar seg fascinere av? Det er nok litt aldersavhengig, men jeg tror at man kan fange mange små lesere gjennom å pirre nysgjerrigheten. Jeg liker å tilføre en dæsj av noe de vil vite mer om, litt galskap, litt humor og en del gjenkjennelige elementer fra deres verden.

Hovedpersonene bør ha en eller flere spesielle egenskaper eller særegenheter som gjør dem interessante, men samtidig gjenkjennelige, slik at barna på et eller annet plan kan identifisere seg med dem.

 

Er det noen rådende trender innen illustrerte barnebøker nå? Og hvordan er kvaliteten på norske barnebøker kontra utenlandske?

 

Lisa Aisato:

– Jeg tror kanskje at det grafiske uttrykket med flate, stiliserte figurer er det som gjelder nå, men jeg er ikke så opptatt av å følge trendene. Jeg jobber med det jeg syns er spennende, så får jeg heller være litt utrendig.

Jeg mener at norske barnebøker har høy kvalitet. Forfattere og illustratører tør å ta sjanser og de lager ikke bare kommersielle «trygge» bøker. Jeg syns det er flott at norske barnebokforfattere våger å være eksperimentelle og uredde når det gjelder kompliserte temaer og tabuer. Jeg tror vi har et større mangfold i vår barnebokflora enn de har i mange andre land, både når det gjelder temaer og den visuelle stilen i billedbøkene. Vi har heldigvis noen støtteordninger i Norge som gjør at våre forlag har mulighet til å ta flere sjanser og ikke bare tenke kommersielt, men også kunstnerisk.

 

Unknown-1

Kristoffer Kjølberg: Fra Vitser og gåter (Gyldendal)

 

Kristoffer Kjølberg:

– Det er det helt sikkert noen trender, men jeg følger ikke så veldig godt med. Det virker som om fargeleggingsbøker er veldig i vinden. Og bøker om pyser og pingler. Og så får jeg inntrykk av at alt som produseres for barn for tiden – fra bleier til smokker, også bøker – skal lages i en prinsesseversjon for jenter og en sjørøverversjon for gutter. Det er ganske teit.

Litt usikker på kvaliteten på norske barnebøker kontra utenlandske. Jeg har inntrykk av at det lages mange gode barnebøker i Norge i hvert fall.

 

Kari Stai:

– Jeg synes vi har et mangfold av stiler nå, og nettopp det er bra og viktig. Men kanskje er det en liten trend å gå litt mer bort igjen fra et digitalt uttrykk?

Jeg har hørt at norske barnebøker står seg veldig bra, at de på de store internasjonale messene, som Bologna, er attraktive. Det er virkelig mange gode barnebokskapere i Norge. Det er større kunstnerisk takhøyde her enn i mange andre land, der det kommersielle nok styrer mer.

 

Unknown

Anette Moi.

 

Anette Moi:

– Dette er den første barneboken jeg har illustrert, så jeg vet ikke så mye om trender. Men jeg håper på at by-myldre­bøker blir en trend i 2015!

Norske illustratører er veldig flinke, så det skal ikke stå på kvaliteten til de norske bøkene i hvert fall. Jeg vet ikke så mye om de utenlandske, men tenker at så lenge man har dyktige illustratører, forfattere og et bra forlag i ryggen så blir det bra kvalitet.

 

Line Renslebråten:

– Den britiske professoren Martin Salisbury, professor i illustrasjon ved Cambridge School of Art i England har uttalt at mange skandinaviske billedbøker er «allalder­bøker», utgivelser som også eldre barn og voksne kan ha glede av. Mye av det har nok sammenheng med den økende kvaliteten på illustrasjonene, tror jeg. – Kvaliteten på norske barnebøker er både rik og variert, mange mener at vi er inne i en blomstringstid for norske billedbøker av høy kvalitet. Martin Salisbury har kåret de hundre beste billedbøkene fra de siste hundre årene, og her er det flere norske som er med, blant andre Stian Hole.

 

 

 

 

0 Delinger