– Leserne søker virkelighetsflukt

Det er alltid interessant å se hva som etterspørres i litteraturens verden. Hva er trendene nå i de tøffene tidene vi opplever internasjonalt? Vi tok en prat med de litterære agentene etter at høstens bokmesser i Göteborg og Frankfurt er unnagjort.

Travelt er i hvert fall et stikkord som oppsummerer de siste ukene for de fleste av dem:

– Frankfurtmessen som helhet var mindre, men på den norske standen var det full trøkk. Det var ikke mulig å få til møter med alle som ville treffe oss under messen, sier Ingvild Haugland Blatt i Cappelen Damm Agency, som har måttet ty til Teams-møter både før og nå etter Frankfurt for å få ballkortet til å gå i hop.

Hauglands uttalelse er representativ for de fleste agentene vi snakker med: Det var få problemer med å fylle møteboka – og vel så det. Så gjenstår det å se om salgene sitter lengre inne.

Taper terreng

Hva etterspør forlag verden over denne høsten?

– Rett etter pandemien så vi at lettere litteratur, feelgood og up-lit ble etterspurt. Det er åpenbart at leserne søker virkelighetsflukt i en bok. Vi ser fremdeles stor etterspørsel etter gode bøker i disse sjangere, sier Ingvild Haugland.

Samme trend opplever Astrid Dalaker i Northern Stories:

– Det er kanskje mest behovet for lettere litteratur. Redaktører leter etter noe som kan lyse opp hverdagen for leserne.

– Grafiske romaner er stadig mer etterspurt, også fra forlag som ikke har gitt ut denne sjangeren tidligere, bøker fra nye stemmer som speiler mangfoldet, og klok underholdning. Mange forleggere ser også etter bøker som på en eller annen måte tar opp samtidens problemer, bøker som handler om noe mer enn relasjoner og familie, sier Even Råkil i Oslo Literary Agency. – Vi ser at de stillere språkdrevne romanene taper terreng i et marked hvor kampen om oppmerksomhet blir stadig hardere.

Arvola-auksjoner

Hva så med agentenes egne bøker?

– Vi har opplevd en stor interesse rundt Ingeborg Arvola helt fra utgivelsen her i Norge i august. For å sikre seg rettighetene har de fleste forlagene inngått treboksavtaler som er solgt enten i auksjoner – som pre-empt. Vi har solide forlag på plass mellom annet i Frankrike, Sverige, Danmark, Nederland og Finland. Interessen var fremdeles stor, sier Ingvild Haugland Blatt.

– Det var selvsagt flere. Maja Lundes Drømmen om et tre, Helga Flatlands Etterklang, Lars Petter Sveens Kunsten å stamme, Ellen Støkken Dahls I seng med fienden og Nora Dåsnes’ La skogen leve, er bøker som veldig mange sitter og vurdere for utgivelse nå. Og så er det fortsatt stor interesse for Lars Ellings Fyrstene av Finntjern, og selvfølgelig for Marie Aubert og Nina Lykke, selv om disse har opsjonsforlag i mange land allerede, sier Even Råkil.

– Trude Marsteins nye roman, Egne barn og Zeshan Shakars De kaller meg ulven hadde vi god interesse rundt. Ingvild Rishøis store suksess fra fjoråret, Stargate, får fortsatt stor oppmerksomhet, likedan Jan Grues forfatterskap. Ørjan Karlssons nye krim, Det siste stykke hjem, er det mange som vil lese. Arctic Noir!  Blant barnebøkene var Krypto-serien til Hans Jørgen Sandes den store attraksjonen. Rettighetene selges til stadig flere land. Sist, men ikke minst, det bestselgende essayet Ekko. Algoritmer og begjær av Lena Lindgren ble solgt til Tyskland, sier Anne Cathrine Eng i Gyldendal Agency.

Prest og morder

– Hvis jeg bare for trekke frem én tittel må det bli Anders Totlands Til jord skal du bli. I denne boken møter vi den pensjonerte hjemmebrennende presten som blir enkemann, bestefar og morder bare i løpet av noen dager – en skikkelig herlig noir fra de dype norske skoger.

Men Totlands bok var ikke alene om å vekke oppmerksomhet, også Jens Johannsons Familieverdier og Ståle Wigs Havanna taxi leses av en rekke internasjonale redaktører i skrivende stund, sier Northern Stories.

Og Gina Winjes sterkeste kort?

– Fjorårets sterke titler som Mine menn av Victoria Kielland, Havets kirkegård av Aslak Nore og Septologien av Jon Fosse er svært etterspurt, det er flott å presentere Trine-Lise Rygh som med sin kritikerroste roman, Du er min historie vekker stor interesse, det samme gjør Sigri Sandberg med RO og Bjørn Asle Nord med Skredet. Langsiktig arbeid og interesse er gull!

Tror på Frankfurt-fremtiden

Annette Orre har en rekke bokmesser bak seg som litterær agent i Oslo Literary Agency. I fjor skiftet hun side av bordet, og er nå kjøpende redaktør i Aschehoug:

– Som tidligere agent er det utrolig gøy og lærerikt å ha møter med og endelig få se så mange av bransjens beste agenter i arbeid. Konklusjonen er at det er mange og svært ulike veier fram til et godt salg.

Selv om fraværet av en del asiatiske og enkelte amerikanske aktører var merkbart, synes hun likevel årets Frankfurt-messe var oppløftende: – Praten som gikk under pandemien om hvorvidt Frankfurt var ferd med å miste status som høstens og årets viktigste møteplass for bransjen har stilnet helt. Jeg tror det vil være enda tettere mellom bordene på agentsenteret neste år.

Tenker seg om

– Etter pandemien har det har blitt noe lenger mellom de store, heftige auksjonene som fant sted i flere markeder parallelt i løpet av en bokmesse. Mitt inntrykk, både som agent og nå redaktør, er at forleggere tar seg bedre tid til å tenke før de legger de virkelig store summene på bordet, sier Orre.

Men som kjent, ingen regel uten unntak:

– De enorme forskuddene og ville auksjonene på det amerikanske markedet er tilbake, ofte for titler som vi tenker har begrenset interesse på det norske og europeiske markedet.

Orre trekker også frem den nyetablerte Aficionado Award, som er innstiftet med en bred gruppe bransjeaktører som nominasjonskomite for å hedre innovative, bærekraftige og vellykkede initiativer i internasjonal bokbransje:

– Prisen deles ut for første gang neste år, og forrige ukes stiftelsesmiddag er noe av det mest inspirerende jeg tar med meg fra årets Frankfurtmesse.

Dansk superhit?

– Hvilke trender ser dere? Hva tilbys og etterspørres?
– Det er et tydelig oppsving i sakprosatitler om selvberging i alskens varianter. Utover er det rikt tilfang av bøker i de fleste sjangre, fra deilig eskapisme til brennaktuell tematikk og fra store, episke fortellinger til de nyskapende og eksperimentelle titlene, sier Annette Orre.

– Har dere gjort noen kupp?
– Vi har kjøpt en fransk litterær perle og det vi tror vil blir en dansk superhit. Og så har vi minst en tittel eller to i bunken som vi anser som svært interessante, men de har jeg ikke tenkt å si så mye om ennå.

Buzz-fri Frankfurt

– De store buzz-bøkene uteble på årets Frankfurt-messe. Kanskje var det aller viktigste å treffes og snakke bøker og bokbransje, sier forlagssjef for skjønnlitteratur i Bonnier, Anne Fløtaker.

– Verdenssituasjonen dominerte samtalene. Krig var det store temaet i alle mine møter. Alle er preget av frykten for hvordan krigen vil utvikle seg. Samtalen om økte kostnader og strømpriser manifesterte seg i at folk var rystet over hvor preget Frankfurt var blitt av sosial nød.

– Hvilke trender ser du der ute?

– Jeg tror det er lettere å se sterke trender i dokumentar enn det er i skjønnlitteraturen som er det jeg konsentrerer meg om. Skulle jeg våge meg på å si noe om dette måtte det være at ‘cosy crime’ ser ut til å komme for fullt i alle markeder, sier Fløtaker, og legger til: – Jeg syns nok at den seriøse skjønnlitteraturen har fått jevnt over vanskeligere kår, og at de engelskspråklige områdene ikke lenger gjør de gigantiske salgene til resten av verden. Engelsk blir stadig oftere det foretrukne språket for unge lesere. Det positive ved dette er at vi i et lite språkområde som vårt får flere oversettelser fra andre deler av verden.

– Noen kupp?

– Den store overraskelsen var jo at det foregikk flere auksjoner om norske rettigheter under messa. Det var jo rent som i gode, gamle dager. Jeg deltok i én av disse auksjonene og ble veldig glad for at Arvejord av finske Maria Turtschaninoff skal komme ut på Bonnier forlag tidlig i 2024. Det er en på alle måter fantastisk bok – en blanding av Tolkien, Smirnoff og Haratischwili, som jeg gleder meg til å få presentere for norske lesere.