Kulturrådet under lupen

Sterkere fagutvalg og færre rådsmedlemmer. Det var blant rådene Thorhild Widvey mottok i dag.

I dag ble rapporten om Norsk kulturråds virksomhet overlevert kulturminister Thorhild Widvey.

 

Avdelingsdirektør Christine Hamnen i Kulturdepartementet har ledet utredningsgruppen.

– Utredningsgruppens råd baserer seg på persepektiver og prinsipper som vi mener er nødvendig for norsk kultur, sa Hamnen.

 

Sterkere fagutvalg

Her er noen av innspillene fra utredningsgruppen:

– Tilrettelegge for utvikling i kulturen.

– Fagutvalgenes rolle skal styrkes.

– Fagutvalgene bør fatte vedtak i alle saker om enkelttilskudd.

– Rådet skal bestå av 7 medlemmer, ikke 10 slik som i dag.

– Det nedsettes en valgkomité som utarbeider forslag til sammensetning av rådet.

– Rådet videreutvikles som strategiorgan

– All støtte fra Norsk kulturfond bevilges over én post, post 55, på de respektive kapitler/fagområder på Kulturdepartementets budsjett.

– Rådet skal ha en fleksibilitet i bruk av fondsstøtten.

– Rådet gis fullmakt til å overføre midler mellom kapitler på statsbudsjettet inennfor en ramme av 5 prosent.

– Forvaltningen av statens stipend og garantiinntekter fordeles av egne stipendkomiteer oppnevnt av Rådet.

– Arkivutviklingsoppdraget overføres til Riksarkivaren.

– Post 77 omgjøres til søkbare utviklingsprogrammer.

– Struktur og roller tydeliggjøres. Flertallet anbefaler at det kollegiale organet og fagadministrasjonen får hvert sitt navn.

– Det tydeliggjøres at Kulturrådet, inkludert Norsk kulturfond, har ansvar for å se helhetlig på behovene i kunstfeltet, uavhengig av nasjonale skillelinjer.

 

«Uavhengig av føringer»

– Dette arbeidet har vært helt uavhengig av politiske føringer. Nå skal denne utredningen på høring, med frist i midten av august. Vi ønsker mange innspill. Deretter skal vi kunne gi noen signaler til Stortinget for 2015, sa kulturministeren.

 

Widvey

Kulturminister Thorhild Widvey fikk råd om Kulturrådets virksomhet i dag.

 

Utgangspunktet for arbeidet var regjeringen ønske om å gjennomføre en såkalt frihetsreform i kulturpolitikken. Reformen skal føre til «økt maktspredning, høyere kvalitet og bredere finansiering av kulturlivet.» I den forbindelse skulle altså Norsk kulturråds arbeidsform og organisering under lupen hos utredningsgruppen.

 

Utredningsgruppens kinderegg

Utredningsgruppens oppdrag har vært tredelt: Å beskrive Norsk kulturråds organisasjon og oppgaver i dag, vurdere om Norsk kulturråds oppgavesammensetning er hensiktsmessig og å legge fram forslag om eventuell alternativ oppgavesammensetning/andre organisatoriske modeller.

Grunnpremisset er at Norsk kulturråd videreføres, men gruppen bes imidlertid å vurdere om sammensetningen og oppnevningen av rådet ivaretar hensynet til maktspredning og mangfold i kunstsyn på en tilfredsstillende måte.

 

Løses bedre annet sted?

Utredningsgruppen er også bedt om å vurdere om det er funksjoner som i dag ligger i Norsk kulturråd som bedre kan løses annet sted, eventuelt på lokalt eller regionalt nivå, men likevel slik at Norsk kulturfond bevares som en samlet, nasjonal finansieringskilde og ikke deles opp i regionale fond.

Utredningsgruppens er også bedt om å ta med i betraktningen hvordan tilsvarende oppgaver organiseres i andre land, som Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia.

Utredningsgruppen har bestått av Poul Bache (områdedirektør Kulturstyrelsen i Danmark og tidligere direktør for Kunststyrelsen), Karen Espelund (fylkesdirektør for regional utvikling i Sør-Trøndelag fylke), Sigrid Røyseng (dr. polit., professor ved Handelshøyskolen BI), André Støylen (administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB) og Anne Aasheim (direktør i Norsk kulturråd). Gruppen ledes av Christine Hamnen, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet. I tillegg til utredningsgruppen har departementet nedsatt en bredt sammensatt referansegruppe fra kulturlivet.

 

Skeptiske til regionale fond

De norske skribentorganisasjonene (Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU), Norsk Oversetterforening (NO), Norske Dramatikeres Forbund (DNF), Den norske Forfatterforening (DnF) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF)) er blant aktørene som har sendt inn innspill til gjennomgangen. I sin tekst advarer de sterkt mot å splitte Norsk Kulturfonds midler til fordel for regionale fond:

«Regjeringen har tatt til orde for en maktfordeling innen kulturfeltet. Ønsket om å unngå en for sterk konsentrasjon av definisjons- og tildelingsmakt i ett organ er prisverdig, men vi vil advare sterkt mot å splitte Norsk Kulturfonds midler til fordel for regionale fond. Vi mener regionale hensyn allerede ivaretas gjennom den geografiske spredningen i oppnevningen av fagutvalg og annen representasjon. Vi ser det som en fordel at midlene deles ut sentralt etter de samme retningslinjer og at det ikke etableres ulik praksis regionalt. For litteraturfeltet kan vi nevne at stipendene går til forfattere i hele landet, innkjøpsordningene gir bøker til alle landets biblioteker og at festivaler og kultursentre i alle fylker mottar støtte fra Kulturrådet. En samlet nasjonal søkeinstans vil etter vårt syn ha en langt høyere kompetanse til kunstfaglig vurdering av søknader enn regionale utvalg.»