Holder anmelderne mål?

Foto: Torkil Storli

Hva er det med kritikerne? Anmeldelsene av høstens bøker spriker i alle retninger og dekker hele skalaen. Har kritikerne egentlig forståelse for hva slags bøker de anmelder?

Karin Fossum elskes av «alle» unntatt Aftenposten, som sabler ned hele forfatterskapet og kaller det oppskrytt. Gert Nygårdshaug drar inn den ene femmeren etter den andre, mens Dagens Næringslivs anmelder utroper Zoo Europa til den verste boken han har lest.

Og hva med Thomas Enger og Jørn Lier Horsts Nullpunkt som fikk stort sett ok anmeldelser, bortsett fra i Dagbladet som belønnet den med en toer.

Mangler kritikerne tidvis forståelse for sjangeren de anmelder? Vi har spurt noen sentrale aktører.

Elsket og ikke fullt så elsket: Karin Fossum. Foto: Arild Sønstrød

Slakter sjangeren

Vidar Kvalshaug er selv både forfatter, forlagsredaktør, anmelder og debattant. Han er ikke spesielt overrasket over sakene som nå har dukket opp:

– Selv om det har vært en slags dvaletilstand på anmelderfronten gjennom denne bokvåren, har det jo alltid vært tilfeller hvor folk egentlig slakter sjangeren vel så mye som boka. Det gjelder gjerne krim og det gjelder serieromaner, løkkeskriftlitteratur og beslektede utgivelser – som Paulo Coelhos forfatterskap. Men det blir selvsagt ekstra fokus når en rutinert anmelder som Erik Bjerck Hagen er på banen i Aftenposten, da blir det tatt mer alvorlig. Akkurat hva spriket i disse sakene skyldes, er ikke så lett å si. Her er det jo snakk om folk som har vært med en stund. Både Dagens Næringslivs Bjørn Gabrielsen og Bjerck Hagen har jo lest profesjonelt i tjue år, sier Kvalshaug.

Kutt-bekymring

Selv er Kvalshaug mer bekymret over den generelle nedskjæringen i medias anmelder-virksomhet:

Mer bekymret over kutt: Vidar Kvalshaug. Foto: Trude Rønnestad

– Det kuttes over hele linja. Jeg tror alle er bekymra over det de ser. Selv fikk jeg sju-åtte anmeldelser av min siste bok, den foregående fikk 18 – for å ta et eksempel fra mitt eget nærområde. Når viktige utgivelser får tre-fire anmeldelser, er ikke det hyggelig. Men dette er sannsynligvis den nye virkeligheten vi må forholde oss til de neste årene, sier Vidar Kvalshaug og legger til: – De gode alternativene finnes ikke. For noen år siden uttalte en forlagstopp jeg møtte i sosial sammenheng – og dette var tidlig på kvelden – at han ikke fryktet at anmelderne ville forsvinne, fordi de i så fall ville ha et stort korps av bokbloggere klare til å overta. Så er ikke skjedd. Bloggere kan kanskje spille en rolle innenfor livsstilsområder, men innenfor litteraturen er de ubetydelige i dag.

Larver og leoparder

En kritiker som har vært i tidligere stormer etter ymse slakt-anmeldelser er VGs Sindre Hovdenakk.

«En larve klarer ikke å sparke en leopard i ballene», proklamerte Aune Sand etter å ha fått terningkast 1 av Hovdenakk for sin debutroman Jordbærmus.

Torgrim Eggen slo også friskt tilbake etter å ha fått VG-toer av Hovdenakk for sin bok fra Eirik Jensen-saken:

«Alle jeg snakker med i det litterære liv sier at det hadde vært greit om jeg holdt hodet til Sindre Hovdenakk så lenge under vann at han sluttet å puste», skrev Eggen i en Facebook-melding, som han senere beklaget.

– Slikt må man tåle som anmelder. Det er forståelig at forfattere reagerer. Jeg har aldri opplevd noen seriøse problemer knyttet til dette, sier Sindre Hovdenakk til BOK365.

Ikke unaturlig

«Snill» denne gangen: Sindre Hovdenakk. Foto: Katarina Bakken

Denne gangen er Sindre Hovdenakk på «den snille siden» med sin femmer-terning til Zoo Europa, en bok DNs Bjørn Gabrielsen altså totalslaktet.

– Slike typer sprik vil oppstå og er ikke unaturlige. Ser vi på Gert Nygårdshaug, så har han nærmest oppfunnet sin egen thriller-sjanger med sin økofilosofi, kapitalismekritikk og sivilisasjonsbekymring. At Bjørn Gabrielsen synes dette er problematisk er en ærlig sak. Selv om jeg likte boken, synes jeg også den hadde noen svært usannsynlige sekvenser – som når Londons første muslimske borgermester Sadiq Khan blir fremstilt som en trussel mot Europas framtid, på linje med terror og miljøutfordringer. Når det gjelder Erik Bjerck Hagens Fossum-anmeldelse, er det vel tittelen på saken som er problematisk – men den vet man jo ikke hvem som har skrevet, sier Hovdenakk.

Habilitet-utfordringer

Sindre Hovdenakk leser sine anmelder-kollegaer med interesse, og synes kritikerkorpset i de store Oslo-avisene og regionavisene holder bra nivå:

– Man kan selvsagt diskutere hvorvidt det er fair å sammenligne bøker med andre sjangere, eller om de helst bør sammenlignes med andre utgivelser i samme sjanger. Men i all hovedsak synes jeg bøker blir anmeldt av folk med sjangerforståelse.

– Har du selv takket nei til å anmelde bøker, fordi ligger utenfor ditt kompetanseområde?

– Nei, det er gjerne ikke der det har vært problematisk. Jeg kjenner mer på habilitetsspørsmål. Norge er et lite land. Bør jeg anmelde denne boka? Akkurat det vet man jo best selv.

– Ikke imponert

Fredrik Wandrup, mangeårig anmelder og kulturjournalist i Dagbladet har på trykk kommentert slaktene fra akademisk orienterte kritikere av Jo Nesbø og Karin Fossum.

– Jeg er ikke imponert. Negativ og velbegrunnet kritikk er selvsagt ikke av det onde, snarere tvert imot, sier han til BOK365. – Men når inkompetansen er overveldende og argumentasjonen syltynn, blir resultatet ynkelig. Bjørn Gabrielsens anmeldelse av Gert Nygårdshaug i Dagens Næringsliv er såpass over the top at den nærmest unndrar seg vurdering. Angrepet er så nådeløst at man mistenker at antipatien har bygd seg opp over lang tid. Så voldsom er heftigheten at forlaget nesten kunne brukt enkelte av setningene som reklame for boka, sier Wandrup.

Kritisk: Fredrik Wandrup. Foto: BOK365

– Relativt bevisste storaviser

Ellers tror Wandrup de store avisene er relativt bevisste når det gjelder sjangerforståelse, spesielt når det gjelder lyrikk og krim.

– Men det er et tankekors at aviser som Morgenbladet og Klassekampen, som ellers anmelder mye, av prinsipp holder seg unna krimsjangeren. Det hadde vært mer spennende om de hadde gjort et seriøst forsøk på å vurdere den sjangeren som tross alt har vært mest lest de siste årene, sier Wandrup.

Men er sprikene i anmeldelsene sjangeravhengig?

– Mitt inntrykk er at anmeldersprik ikke er sjangeravhengig. Det kan like gjerne inntreffe når det gjelder lyrikk eller såkalt vanlig skjønnlitteratur.

Vekslende kvalitet

Hvordan er kvaliteten på det norske litteraturkritikerkorpset slik du ser det?

– Jeg leser veldig begrenset med lokalaviser. I de større avisene er kvaliteten vekslende, men stort sett er anmeldelsene interessante nok til at jeg i hvert fall leser dem og tar dem til etterretning.

Og om noen skulle tro det: Det er ikke noe nytt at oppfatningen av hva som er god og dårlig litteratur spriker.

– Nei, Arne Garborg slaktet Ibsens Gjengangere over hele førstesida i Dagbladet, sier Wandrup.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

-- annonse --