Kritikerprisen 2020: Sakprosa-nominerte

Kritikerprisen for sakprosa 2020. med klokka fra øverst til venstre Bjørn Hatterud, Karin Haugen, Anne Sverdrup-Thygeson og - nederst til venstre- Mari Jonassen.

I går offentliggjorde Kritikerlaget de nominerte til Kritikerprisene 2020. Her er de nominerte i klassen for sakprosa for voksne.

Fjoråret var et gullår for norsk sakprosa. Til sammen nettosolgte forlagene norsk sakprosa for nær 330 millioner kroner, i utsalg kan man for enkelhets skyld doble dette tallet. Økningen fra året før ble på formidable 16 prosent. Det er tall som burde vekke internasjonal oppsikt.

Mens nominasjonene til Kritikerprisen for beste voksenbok skjer etter uravstemning blant Kritikerlagets medlemmer, er nominasjonene i sakprosaklassen juryert, basert på innsendte forslag fra medlemmene. Juryen har i år bestått av Maria Horvei, Alf Kjetil Igland og Espen Søbye.

De nominerte – med juryens begrunnelse, for beste sakprosabok for voksne er:

Bjørn Hatterud: Mjøsa rundt med mor. Ei livsreise, (Samlaget)

Det er sagt at alle reiser er ei reise heim, og slik er òg turen forfattaren av denne boka tek ilag med mora. Reisa startar og ender på heimstaden i Brumunddal, men er fyrst og fremst ein rundtur i det levde livet, røynslene kring å vere eit barn med funksjonshemning og etter kvart erkjenninga av å vere annleis. Hatterud står fram som homofil då han er i skolealder. Han blir straks halde utanfor, men pågangsmotet er sterkt. Han reiser frå heimbygda for å studere, og 42 år gammal er han busett i Oslo med sambuar og karriere som skribent, kurator og musikar. Det var det han ville. Draumen var å komme vekk, men Mjøsa var og blir det faste haldepunkt i tilværet. Nå køyrar han og den aldrande mora rundt den langstrakte innsjøen, gjennom eit landskap og stader fulle av minner, men der så mykje er borte eller endra. Langsamt forstår lesaren kor sterkt mora har vore til stades i hans fysisk vanskelege barndom. Ho er som innsjøen, tryggleiken. Å køyre bil rundt Mjøsa er ingen stor kunst, men når Bjørn Hatterud tek turen saman med mora, blir det eit velskrive stykke kunst, slik god sakprosa skal vere.

Karin Haugen: Det golde landet, Et essay om barnløshet, biologi og frihet, (Gyldendal)

Med Det golde landet har Karin Haugen skrevet et personlig essay om barnløshet som fysisk og psykisk erfaring. I motsetning til en mann i tilsvarende situasjon, får den barnløse kvinnen spesiell oppmerksomhet, og Haugen gjør dette til et utgangspunkt for et prinsipielt blikk på barnløshet som fenomen i vår kultur. Haugen, som er redaktør av Klassekampens bokmagasin og utdannet litteraturviter, belyser valgt og/eller ikke-valgt barnløshet både fra kvinnens, medisinens, medienes og statens side – sistnevnte representert ved politikerne og deres større eller (oftere) mindre evne til menneskelig empati i møte med problemstillingen. Den ufrivillig barnløses møte med helsevesenet er ett gjennomgangstema, statsminister Erna Solbergs appell om flere barnefødsler et annet. Et tredje er problematiseringen av begrepsparet frivillig og ufrivillig barnløshet. Seder, skikker og normer knyttet til kvinner gikk i lang tid ut på at kvinner ikke kunne føde for mange barn. Rester av forventningene dette skaper, både for ufrivillig og frivillig barnløse, eksemplifiseres og utdypes med referanser til folkelig visdom, sagn, eventyr og litteratur.

Mari Jonassen: Norske kvinner i krig 1939–1945, (Aschehoug)

Et oversiktsverk over kvinnenes deltakelse i annen verdenskrig i Norge – burde det ikke allerede ha eksistert? Når oppgaven først ble liggende, kan vi heldigvis slå fast Mari Jonassen har utført et solid og samvittighetsfullt arbeid. Historikeren begynner med det tyske overfallet, og avslutter med et kapittel Jonassen har kalt «Fred med bismak». Av kapitlene imellom kan «Felttog», «Utefront», «Flukt» og «Straff» nevnes. Den militære motstanden og holdningskampen blir også behandlet, og overalt er det kvinnenes initiativ, innsats og deltakelse som beskrives og drøftes. Det er i hovedsak ikke kvinner i de tradisjonelle rollene som husmor, hustru og mor som møter leseren i denne fyldige og mangfoldige historieboken, men kvinnen som yter aktiv motstand mot nazismen hjemme og ute. Stort inntrykk gir beretningen om hvordan Sigrid Helliesen Lund, Nic Waal og Ninas Hasvoll reddet barna som bodde i det jødiske barnehjemmet i Oslo. Heller ikke Milorg-leder Eva Jørgensen, leder av D25 Hedmarken, som ikke fikk være med til Oslo 7. juni for å ta imot kongen, og salongpiken Margit Johnsen fra Ålesund, som arbeidet på konvoiene til Malta, glemmer en leser så lett.

Anne Sverdrup-Thygeson: På naturens skuldre. Hvordan ti millioner arter redder livet ditt, (Kagge)

Alt henger sammen med alt, i alle fall i naturen. Anne Sverdrup-Thygeson viderefører med denne boken sitt forfatterskap om naturens mangfold og dettes betydning for alt liv på kloden, menneskets medregnet. Hun har i to bøker vist hvor avhengig naturen er av insektene. I På naturens skuldre utvider hun perspektivet til andre skapninger. Med eksempler fra jungel til storby, fra småkryp til pattedyr, viser hun at vår evne til å bruke naturens ressurser har gitt grunnlaget for store fremskritt til gagn for menneskeheten, som innen dyrking av mat og utvikling av medisin. Men fortellingene hennes har et mørkt bakteppe. Mennesket er i ferd med å ødelegge artsmangfoldet gjennom uhemmet bruk og ødeleggelse. Professoren i biologi forteller med utilslørt glede om naturens skjønnhet og betydning, men viser samtidig at menneskets hensynsløse fremferd truer artsmangfoldet. Uten at dette tar slutt, vil artene som gjør jorden til det gode hjem, snart være borte. Vi høster hva vi sår.

Dark horse: Karin Haugen

En noe overraskende outsider blant de fire i feltet er redaktør for Klassekampens Bokmagasin, debutant Karin Haugen. Det golde landet, Et essay om barnløshet, biologi og frihet fikk kanskje ikke så mye medial oppmerksomhet, men svært god omtale av kritikerne der hvor boka ble anmeldt.

Noe overraskende er det kanskje også at det verken er funnet plass til Terje Tvedts kioskvelter Verdenshistorie, eller Erika Fatlands storselgende Høyt. Men juryen må avveie blant mange hensyn. Kagge la i fjor bak seg en eventyrlig suksess på sakprosa, inkludert både Tvedt og Fatland. Det ville gjerne se rart ut med tre nominasjoner for ett og samme forlag. Dette ikke til forkleinelse for noen av de fortjent nominerte.

LES OGSÅ: Disse er nominert til Kritikerprisen for beste skjønnlitterære voksenbok.

Foto: Bjørn Hatterud: Tove Breistein, Kari Hugen: Julie Pike, Mari Jonassen: Tina Poppe, Anne Sverdrup-Thygeson: Anne Skog.
7 Delinger