Disse er nominert til Kritikerprisen

De nominerte til Kritikerprisen 2020.

De nominerte til Kritikerprisen 2020 i klassen for beste voksenbok er offentliggjort.

Kritikerprisen rangerer ved siden av Brageprisen og Bokhandlerprisen, som landets gjeveste litteraturpris. Listen over de nominerte til beste voksenbok går nå til uravstemning blant Kritikerlagets medlemmer.

De nominerte er:

• Karoline Brændjord: Jeg vil våkne til verden (Kolon)

Karoline Brændjord (foto: May Therese Vorland)

«Jeg er verdens største lykt», skriver Karoline Brændjord i åpningsdiktet i Jeg vil våkne til verden. Det framstår som en intensjonserklæring: å kaste lys, lyse opp, for å åpne blikket for en verden som, tross i den store sorgen diktene behandler, fortsetter å finnes. Som det heter i bokas siste strofer:

«Her er et sår – hvor skal du ellers
så et frø som åpner seg mot alt?»

Som mange kritikere allerede har påpekt, går det langt imellom de gangene en poet av Brændjords støpning debuterer. Boka framstår ferdig formet, stilistisk som språklig. Diktene forteller om en mors selvmord, og en etterlatt datters sorg, og tar form i et søkende, naturnært bildespråk, som usentimentalt kretser rundt tapserfaringen og forsøket på å finne fotfeste i tiden etterpå. Det er et imponerende, fullendt arbeid.

• Jon Fosse: Eg er ein annan. Septologien III–V (Samlaget)

Jon Fosse. Foto: Tom Kolstad

Eg er ein annan er andre bok i Jon Fosses tre-binds septologi om kunstmaleren Asle. Han bor i Bjørgvin, isolert og ensom etter at kona Ales døde. Denne boka er mer handlingsmettet enn den første, og vi tas blant annet med til Asles barndom, og til møtet med Ales og den mystiske dobbeltgjengeren Asle. En søster dør plutselig. Vi får vite hvorfor han ble kunstmaler, og vi møter den tause faren, og moren som er svært skeptisk til Asles fremtidsplaner. Det andre namnet (2019) ble nominert til den internasjonale Booker-prisen. Igjen møter vi det velkjente suggererende Fosse-språket med sin tunge flyktighet, denne strømmen av sanselig manende gjentagelser, og hans uhyggelig sterke kunstnerisk-religiøse livsnærvær. Også denne boka holder et skyhøyt internasjonalt nivå.

• Beate Grimsrud: Jeg foreslår at vi våkner (Cappelen Damm)

Beate Grimsrud (1963-2020) (Foto: Maja Hattvang)

Beate Grimsruds roman handler om det dype alvoret som ligger i å få en kreftdiagnose. Paradoksalt nok oppleves boka likevel som en overveldende og livsbejaende energibombe. Hovedpersonen Vilde får meldingen om brystkreften midt i et aktivt kunstnerliv. Romanen er nærgående i sin beskrivelse av et vidt spekter av følelser, fra dyp fortvilelse og oppgitthet til lykksalig håp og glede. Beate Grimsrud, som døde sommeren 2020, hadde en helt original litterær formuleringsevne. Alvor og skjemt, det såre og det trøstende, den blendende, eksentriske bildebruken – alt kommer sammen i noe særegent grimsrudsk. Setninger som de følgende, omkring tid og fortid, treffer leseren som mentale spyd: «År går det ikke an å spare på. Årene smelter som iskrem. De er til for å brukes her og nå.» Denne romanen hører naturlig hjemme blant høydepunktene i norsk 2000-tallslitteratur.

• Vigdis Hjorth: Er mor død (Cappelen Damm)

Vigdis Hjorth (Foto: Sara Angelica Spelling)

I romanen Er mor død fortsetter Vigdis Hjorth ufortrødent sin undersøkelse av hvilke omkostninger den bristende barndommen har for det voksne barnet. Men hun går også ufortrødent videre, fra det hektiske og smertefulle i Arv og miljø, til en mer søkende og utforskende grunntone. Etter å ha levd i USA i 30 år med mann og barn, blir den anerkjente billedkunstneren Johanna invitert til å holde en retrospektiv utstilling i barndomsbyen. Johanna, som har blitt enke, vender alene tilbake til alt hun har brutt med; en mor som har sluttet å svare på hennes henvendelser og en søster som mener Johanna, gjennom sin kunst, har stjålet morens liv. Alene gyver Johanna løs på alle spørsmålene som kommer boblende opp fra hennes indre om alt som har skjedd, kun med sin egen rike forestillingsevne som redskap. Hun forestiller seg moren, spionerer på henne og erindrer. Johannas vei til sin tause mor er en enestående leken, smertefull og klok beskrivelse av et tvingende nødvendig morsoppgjør. Er mor død er et nytt høydepunkt i Hjorths innholdsrike forfatterskap, og en sjeldent befriende leseropplevelse.

En debutant

Gledelig er det å finne en debutant blant de nominerte. Karoline Brændjords diktsamling Jeg vil våkne til verden tok kritikerstanden med storm. Jon Fosse, Beate Grimsrud og Vigdis Hjorth blir det vanskeligere å skille etter fjorårets svært sterke bokhøst.

Basert på forslag fra medlemmene, deler Kritikerlaget videre ut pris for beste barne- og ungdomsbok, oversettelse og sakprosabok. Disse prisene er imidlertid juryerte.

Alle vinnerne offentliggjøres 4.mars.