Konkurransetilsynet arbeider fremdeles med funnene de gjorde hos fire av Norges fem største forlag i april i fjor.
Det er gått snart et år siden «razziaen» Konkurransetilsynet gjennomførte hos fire storforlag og Bladcentralen etter mistanke om mulig utestengelse av andre aktører. Fremdeles drøyer det med en avgjørelse.
Alle de fire berørte forlagene – Cappelen Damm, Schibsted, Aschehoug og Gyldendal – har til felles at de er eiere i Bladcentralen, som er den største distributøren av bøker til dagligvarehandelen og kiosker. Aschehoug og Gyldendal har eierskap gjennom sitt felles selskap Bestselgerforlaget.
– Det jeg kan si er at vi siden besøket hos de involverte har gjennomført en del forklaringsopptak. Slik det står nå har vi ikke funnet grunner til å legge saken vekk. Men det betyr ikke at det nødvendigvis ender med gebyr, sier etterforskningsdirektør Arild Oma i Konkurransetilsynet til BOK365.
Mistanke om samarbeid
Bakgrunnen for fjorårets aksjon hos Bladcentralen og de fire forlagene var mistanke om konkurransebegrensende samarbeid innen distribusjon av bøker via Bladcentralen. I fjor vår sa tilsynet først at vi måtte vente til etter sommeren før det kom en avgjørelse. I høst het det at vi må vente til over jul. Nå er det en ny vår og fremdeles ingen avgjørelse.
– Vi har en fortløpende vurdering av hvordan saken står, sier Arild Oma. Generelt kan det se ut som vi har brukt lang tid, men det gjør vi ofte. Denne saken involverer mange aktører, og det er mye som må gjennomgås. Vi opptar forklaring av en rekke personer og må kryssjekke og belyse alt vi finner grundig underveis, sier Oma.
– Tidkrevende prosess
– Det nærmer seg altså et år siden beslagene hos Bladcentralen og forlagene. Er det mulig å antyde noe om når denne saken er ferdigbehandlet nå?
– Jeg kan dessverre ikke si noe ennå. Bare det å kartlegge i detalj hva som er skjedd er en tidkrevende prosess. Når det er gjort må vi se hva som eventuelt er i strid med loven, om noe, sier Oma.
– Hvilken myndighet har dere om dere finner noe ulovlig?
– Vi har myndighet til å ilegge gebyr. En slags sivilrettslig bot. De som eventuelt bøtelegges vil få et vedtak om det, så kan de velge om de vil bringe det inn for retten eller ikke.
– Men når det blir vet dere altså ikke?
– Vi kan ikke antyde noe ennå, og vi vet jo heller ikke om det blir noe gebyr, sier Arild Oma.
Les også: Razzia-sak sklir til over jul
Les også: Storrazzia mot bokbransjen
