– Etter forrige bok var jeg litt lei av krim og hadde lyst til å skrive noe helt annet, sier ukens barnebokprofil Gunnar Klinge.
Gunnar Klinge er opprinnelig fra Oslo, men bor i dag i Lillehammer hvor han jobber som seniorrådgiver ved Høgskolen i Innlandet. Han debuterte i 2017 med krimboken Alma mater (Vigmostad & Bjørke), som også skaffet ham Maurits Hansen Prisen «Nytt blod». Denne våren er han han aktuell med sin første barnebok, Veien til nattens ende (Vigmostad & Bjørke)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
– Etter forrige bok, som var en kriminalroman for voksne, som jeg brukte lang tid på å få ferdig, var jeg litt lei av krim og hadde lyst til å skrive noe helt annet. I den anledning sa jeg til døtrene mine at den neste boken skulle bli en barnebok. På det tidspunktet hadde jeg bare en overordnet idé til en fortelling. Jeg visste at hovedpersonen min skulle reise til slektsgården på Seljevoll, at seljetreets egenskaper skulle spille en rolle og at det greske dødsriket skulle være en del av fortellingen. Det var utgangspunktet, men da jeg begynte å jobbe med ideen så skjedde det en hel del som til slutt resulterte i Veien til nattens ende.
– Tre barnebok-favoritter:
– Brødrene Løvehjerte (Astrid Lindgren), Danny og den store fasanjakten (Roald Dahl) og Albert Åberg-serien (Gunilla Bergstrøm)
– Sjekk ut:
– Ingenlund. Morrigans forbannelse, av Jessica Townsend, den første i en serie på tre bøker om Morrigan Kråkh. Fantastisk, fascinerende, spennende, varm og original fortelling!
– Hvordan jobber du?
– Jeg har ingen spesielle rutiner, fordi jeg jobber fullt, og vel så det, og har familie ved siden av å skrive bøker. Så jeg skriver når jeg har anledning – på toget, på kvelder, i helger og når jeg får tatt meg litt fri. Med musikk på øret kan verden stenges ute, og da kan jeg i prinsippet skrive hvor som helst.
– Din egen favorittillustrasjon?
– Illustrasjonene i Serafin og hans makeløse mesterverk.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Jeg tror det må ha vært Charlie og sjokoladefabrikken, av Roald Dahl. Jeg var forferdelig glad i godteri av alle slag og all min tid gikk med til å samle flasker som ble pantet og omsatt i godteri. Fortellingen om gullbillettene og Willy Wonkas geniale og magiske fabrikk – der alt handlet om å skape og finne opp det mest velsmakende og geniale godteriet – gikk rett i hjertet på en sukker-hungrig unge som meg.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Faren til Danny fremstår som tidenes fyr.
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– En miks av Ole Brum, Severus Slur, Willy Wonka og Aragorn.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Alt det alle gode bøker må inneholde: En fortelling som virkelig engasjerer (uavhengig av hvordan), fortalt i et språk som vever en verden man suges inn i og savner (på godt og vondt) når boken er lest til ende.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Etter å ha besøkt Harry Potter Studios i London med familien rett før jul, tror jeg nok et eventyr i J. K. Rowlings univers troner øverst.
(Hovedfoto: Arne B. Langleite)
