– Tenk, i slike byer møter jeg folk som forteller at slikt som torghandel og tenning av julegran er noe de ikke har opplevd på tiår – for det finnes ingen gate eller torg igjen i sentrum, sier Ronny Spaans om den norske bymodellen.
Ronny Spaans har besøkt 34 byer og bygdebyer og sett nærmere på utviklingen av bysentra. Resultatet er boken Kjøpesenterlandet. Planlaus norsk stadutvikling (Dreyers). Han hevder at oppskriften på god utvikling egentlig er ganske enkel:
– Respekter gamle by- og reguleringsplaner. Ikke kom med for mange dispensasjoner. Sørg for en langsiktig, bærekraftig utvikling. Og ikke minst: lokaldemokratiet må fungere: ha regelmessige møte med lokalbefolkningen. Våg å bruke ord som ”stygg” og ”vakker” om arkitektur. Det er nøkkelen til suksess i Norheimsund og Lom.
Norge har det største tallet kjøpesenterkvadratmeter per innbygger i Europa, og det samlede salgsarealet til kjøpesenter i Norge har doblet seg på ti år. Dette mener ekspertene er en katastrofe, men folk flest virker å syntes det er fordelaktig med kjøpesenterløsninger hvor de har butikkene i nær omkrets av hverandre. Dette mener Spaans er en misforståelse:
– Her misforstår nok mange hvordan det var før. Det heter ikke ”tettsted” for ingenting, tidligere lå butikkene nettopp i nær omkrets av hverandre – alt var ”fortettet”, og dessuten var det ikke kjedebutikker (90 prosent av kjøpesenterbutikkene er kjedebutikker), men torghandel, slakter, fiskeforretning osv. Forskjellen kom med bilen – kjøpesenteret er bilens handlemekka. Det er selvsagt mer behagelig å kjøre til handelsparken enn å vandre i en bygate.
Kaldt i andre land, og.
– Det må en stor mentalitetsendring til i Norge, for bærekraftig stedsutvikling tilsier at bilbruken må kraftig ned – det er jo også offisiell statlig politikk. Da må vi finne tilbake til den opprinnelige formen for ”tettsted”: En plass der myke trafikanter trives og der det er gode nabolag. Dette skjer ikke over natten, men folk kan starte i det små med å ta sykkelen fatt og la bilen stå og handle på nærsenteret, sier Spaans til BOK365.
Er det noen fordeler ved å være et såkalt «Kjøpesenterland»?
– Nei, ingen! Men jeg da gjør unntak for visse typer kjøpesenter: Senter med plasskrevende handel, bilsalg og slikt, skal være utenfor bysentrum. Og jeg applauderer gode kjøpesenterløsninger i sentrum, der eksisterende bygningsmiljø blir fylte med kjøpesenter, som Sandens i Kristiansand eller Paleet i Oslo. Men man bør passe på at det ikke blir for stort, stygt og ruvende.
Selv om det ikke er noen fordeler ved å være et kjøpesenterland, flokker nordmenn til sentrene. Grunnen til at nordmenn omfavner kjøpsentrene har mange tilskrevet landets store avstander og dårlige vær – på et senter kan du jo handle alt på ett sted, uavhengig av vær. Men den forklaringen tror ikke Spaans noe på.
Spaans tre favoritt dokumentarbøker:
– Det er jammen kaldt i andre land også. Jeg reiser mye til Nederland, der kjenner jeg den iskalde vinden fra Nordsjøen røske i kroppen, men jeg holder likevel ut, for der er det så mange hyggelige gater og torg, sier han, og legger til:
– Forskningen viser at dette skyldes maktkonsentrasjonen – med Thon og Stordalen, og en usunn konkurranse innen dagligvarekjedene. Disse aktørene er mektige, de lover vekst og utvikling, så lenge de får bygge sterile kassebygninger på nærmeste jorde. Kommunepolitikere er ofte stakkarer som ikke våger stille krav. Olav Thon eier, enten direkte eller indirekte, åtte av ti kjøpesenter i landet. Kjøpesentra hans heter som kjent Amfi – men det er et misbruk av navnet, for kjøpesentra har jo ingenting med klassiske amfiteater eller amfistadioner å gjøre!
Ros og ris
I Kjøpesenterlandet deler Spaans ut både ris og ros – er ikke sen med å utpeke verstingene når det gjelder sentrumsløsninger:
– Alta, Gran på Hadeland, Førde og Ørsta får strykkarakter. Det er byer uten gate og torg, alt er sentrert rundt kjøpesenter og store parkeringsplasser. Det er norske westernbyer, asfaltørkener over en eksoshimmel. Og dessverre er denne bymodellen på full innmarsj i Norge.
– Tenk, i slike byer møter jeg folk som forteller at slikt som torghandel og tenning av julegran er noe de ikke har opplevd på tiår – for det finnes ingen gate eller torg igjen i sentrum! Noen av disse byene har fått pepper før, det er ikke meningen å henge dem ut på nytt, men når Førde vil bygge en kopi av sitt kjøpesenter-sentrum rett utenfor sentrum, på Brulandsvellene, bør varsellysene blinke.
Men han deler også ut ros:
– Jeg roser steder som Lom, Norheimsund og Lillehammer, som alle har lykkes med å skape trivelige sentrum med folkeliv. Om Ringebu ikke får egen reportasje i boken, får byen lovord for den såkalte landsbyidentiteten de har utviklet der, de har bevisst jobbet for et bygdesentrum uten bilisme og store kjøpesenter.
Hovedfoto: Dreyers forlag
