DEBATT: Leseferdighetene går ned og forlagsbransjen er under press. Skal vi takle utfordringene vi står overfor, må politikerne styrke litteraturen og bokbransjen stå samlet, skriver Trine Skei Grande.
Den norske bokbransjen har gjennom historien hatt et viktig samfunnsoppdrag i tillegg til det kommersielle. Vi har hatt et økosystem med en enighet om at forlagene skal oppnå mer enn bare høye salgstall – vi skal bidra til dannelsen i samfunnet, oppfylle ytringsfriheten i praksis og fremme kunnskap, kunstnerskap og kvalitet. Alt dette i et system der både bredde og spiss skal ha mulighet til å nå ut til borgerne. Det er ingen beskjeden oppgave for en liten språknasjon som Norge.
Gammelt byggverk i endring
Når jeg har tiltrådt i stillingen som direktør i Forleggerforeningen, er det på et solid fundament lagt av alle de som har vært og er i denne bransjen. Jeg kommer samtidig rett inn i en tid der forståelsen vår av selve begrepet lesing er i ferd med å endre seg dramatisk. Det skjer fordi stadig mer av lesingen flytter seg fra papir til skjerm, der den dype og varige konsentrasjonen om en tekst stadig utfordres av tilbudet om 15-sekunders underholdning på video.
De siste månedene har vi sett at kampen om lesernes oppmerksomhet også gir seg utslag i kamper om både verdier og fordeling av knappe ressurser. Debatten om utdeling av de ulike stipendene til norske forfattere er ett godt eksempel. Et annet er diskusjonen om hvordan vi beskytter barn og unge – om de skal ha lov til å ha med seg mobilen på skolen eller ikke, og hvilken rolle papirbøkene skal spille i klasserommet. Vi ser det også gjennom mer fundamentalt endrede økonomiske realiteter innen bokbransjen. Knapphet i ressursene skaper konflikter og oppsplitting. Mange forlagshus har hatt oppsigelser det siste året og internasjonale trender innen teknologi og eierskap slår inn i norske forlag.
Alt dette er utfordringer den norske forlagsbransjen skal og må være med å løse. Det som bekymrer meg mest, er likevel at leseferdighetene går nedover hos både barn og voksne.
Historiene som kulturbærere
Vi vet ikke nøyaktig hvor mye utenforskap i arbeidslivet og i samfunnet som kan føres tilbake til lesevansker i et samfunn som blir mer og mer skriftlig, men det er lett å se at gode leseferdigheter er en betingelse for å lykkes i stadig flere sammenhenger i livet. Det er ikke gitt at disse ferdighetene vil fortsette å være like jevnt fordelt blant folk når stadig mer av kommunikasjonen, underholdningen og informasjonssøkingen vår ikke lenger skjer i redigerte medier som bøker, aviser og tidsskrifter, men i sosiale medier som Tiktok, Snapchat og Reddit.
Når jeg tror at norsk forlagsbransje fremdeles har en viktig rolle å spille i fremtidens samfunn, er det fordi jeg har tro på historiene som kulturbærere. For historier er ikke bare underholdende – de gir også innsikt, danner grunnlaget for empati og de bygger fellesskap. Skal vi forstå hverandres tanker, må vi lese hverandres historier.
Lesing er også nøkkelen for å begrense utenforskap: i arbeidslivet, i storsamfunnet, i demokratiet og i den utviklingen som skjer i alle menneskers liv. Forleggerne har dermed en viktig rolle å spille for å ivareta demokratiet, for å realisere hver borgers frihet og for å bidra til den økonomiske og miljømessige bærekraften i samfunnet.
Litteraturpolitikk for en ny tid
Norsk litteraturpolitikk har vært en suksess, men den må utvikles videre for å takle de utfordringene vi står overfor i dag. De som skaper åndsverk, må betales, og vi som legger til rette for dem, må også kunne leve av det. Da må forretningsmodellene utvikles og støttes på riktig måte – en måte som gjør historiene, tekstene og den etterrettelige informasjonen tilgjengelig for flere, uten at de som skaper dem og publiserer dem går glipp av betalingen.
I et land som har fostret fremragende lyrikere som tømmerhuggeren Hans Børli og gartneren Olav H. Hauge, kan vi ikke la litteraturen bli forbeholdt elitene. Heldigvis kjennetegnes lesing, mer enn mye annet, av at det ikke nødvendigvis trenger å koste så mye penger å drive med det.
Det er mye hver enkelt av oss kan gjøre for å fremme norsk lesekultur, helt gratis: Vi kan lese for barna våre og andre barn vi kjenner. Vi kan bruke bibliotekene våre, og låne bort bøker vi selv har hatt glede av til dem vi er glade i. Og vi kan bruke tiden vår på lese historier som tilhører noen andre, som gir oss mer forståelse og mer empati i både store og små spørsmål.
De av oss som har råd, kan også bruke velge å bruke litt mer av pengene våre på bøker, slik at litt flere kan leve av å lage dem, slik at vi kan få litt flere av dem, og dermed vokse enda litt mer som samfunn.
Regjeringen har varslet en lesestrategi og kulturministeren skal utforme forskrifter til vår nye boklov. Dette er viktige saker for store deler av samfunnet vårt. Vi som utgjør norsk bokbransje, kan ikke redusere denne anledningen til en intern krangel i sektoren om midlene og virkemidlene som skal fordeles. Vi trenger en forståelse for at lesing er en viktig nøkkel for mange deler av samfunnet vårt, og at lesing er et område som fortjener politisk oppmerksomhet – et område det må satses mer på.
TRINE SKEI GRANDE
direktør i Forleggerforeningen
