LUKE 17: Arne Vestbø er generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), men han skriver også bøker selv.
Haugesunds-gutten Arne Vestbø (f. 198) er i år aktuell med den kritikerroste sakprosaboka Brummenæs & Torgersen. Verdens første kvinnelige skipsredere.
Boka fikk meget god mottagelse av anmelderkorpset. Så også her på BOK365. Vår anmelder fant frem en sekser på terningen:
ANMELDT: Berikende og fortjenestefull historieskrivning.
Vestbø har tidligere utgitt Moritz Rabinowitz (Spartacus, 2011). Han har også vært seksjonsleder for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet.
– Hvor tilbringer du jula i år, Arne?
I Oslo, noen hundre meter fra Sinsenkrysset.
– Det blir ikke jul uten …. hva?
Mormors broderte juleduk på bordet.
– Skrivefri i jula – eller jobber du med et manus?
Skrivefri denne jula, i motsetning til de siste årene. Jeg har ikke et nytt prosjekt på gang for tiden, og har ingen hast, heller. Men jeg funderer stadig vekk på temaer og historier som potensielt kan bli en bok.
– Hvilken bok har vært årets store leseopplevelse for deg?
Vanskelig å velge. Men jeg må nesten nevne Abid Rajas Min skyld, en åpen og brutalt ærlig bok som kommer til å sitte i meg lenge. Fra skjønnlitteraturens verden går jeg til en oversettelse: George Saunders Lincoln i Bardo, mesterlig oversatt av Preben Jordal. Et veldig fascinerende verk.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
Er ikke det dumt å avsløre her, da? Men siden jeg har gitt ut bok selv i år, havner nok den under tre trær.
Men det er et litt kjedelig svar. Så jeg sier at jeg gjerne vil gi bøker til alle barn og ungdom til jul, slik at vi rekrutterer flere lesere. Da stoler jeg på at Bragejuryen gjorde en god jobb da de nominerte bøker i klassen for sakprosa for barn og unge, og tillater meg å øke fra tre til fire: Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahls Gutteboka, Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lies Søstre. Min historie etter Utøya, Anna Fiske: Hvordan er det å være voksen? og Line Halsnes’ Tøffe maskiner.
– Hvilken bok, som har betydd ekstra mye for deg gjennom livet, vil du gjerne anbefale andre å lese?
Espen Søbyes Kathe, alltid vært i Norge. En viktig bok for meg, for utviklingen av sakprosasjangeren og for norsk historie.
– Hva er den beste julegaven du noensinne har fått?
Den nevnte juleduken fra mormor. Jeg fikk den det året jeg var 16. Før jeg åpnet gaven, sa mormor at jeg sikkert ikke kom til å bli så veldig glad akkurat da, men at jeg forhåpentligvis etter hvert kom til å sette pris på den. Hun fikk helt rett.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2022?
I bransjen blir det utvilsomt boklov. Jeg har også tro på at vi kommer til å feire en kraftig utvidelse av innkjøpsordningen for sakprosa etter at statsbudsjettet er lagt fram til høsten.
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
Prøysen, med Donald og Sølvguttene som reserver.
