Juergen Boos om Frankfurtmessens fremtid

MØTER BETYDELIGE UTFORDRINGER: Juergen Boos.

– Fremtidens Frankfurt-bokmesser vil bli noe annet, sier Juergen Boos. – Det blir en mindre og mer konsentrert fagmesse, og mer en publikumsmesse.

Pandemien er fremdeles en vond virkelighet i de fleste av verdens land. Mange kunne ikke reise til årets bokmesse i Frankfurt, andre ville ikke. Dermed ble det en svært redusert versjon av verdens største bokmesse som møtte utstillere og besøkende i år.

– Vi kunne ikke utebli i to strake år, det ville være for risikabelt. Da kunne vi gradvis ha glidd ut av folks bevissthet, og nye vaner hadde blitt etablert, sier Juergen Boos til BOK365.

Boos har vært direktør for Frankfurter Buchmesse siden 2005, og for mange bransjefolk er navnet hans nærmest synonymt med messen.

Mange snudde

2021-messen ble nedskalert fra å boltre seg i tre etasjer i en rekke haller, til å legge beslag på to plan i kun tre av Frankfurt-hallene. Der er til gjengjeld aktiviteten og summingen rundt bordene nesten til å kjenne igjen. I helgen hadde messen kun lov til å slippe inn 25 000 hver dag – til gjengjeld ble disse billettene revet vekk.

Det vanligvis så travle senteret med litterære agenter var det klareste beviset på at noe galt var fatt, med overvekt av tomme bord, og mange åpninger i møteplanene for agentene som hadde tatt turen til Frankfurt.

MÅ TENKE NYTT: Juergen Boos.

Likevel var omkvedet hos agentene at det var bedre enn fryktet, og at mange tilreisende ombestemte seg i siste liten – slik at flere som ikke hadde tenkt å komme, likevel dukket opp i Frankfurt. Dette inntrykket bekrefter også Juergen Boos:

– Vi fryktet en stund at vi kunne skulle ha en tredel av de normalt rundt hundre landene som vanligvis er utstillere her. Vi endte opp med åtti – noe vi er svært fornøyde med, utgangspunktet tatt i betraktning.

Netflix og HBO

– Pandemi og restriksjoner knyttet til helse, er neppe noe vi er ferdige med etter årets messe. Dessverre tror jeg dette er noe vi må leve med i ulike former også i årene som kommer, sier Boos.

Nye rammebetingelser og nye rutiner verden over har sendt Frankfurt-direktøren i tenkeboksen:

– Tidligere var det slik at alle møttes i Frankfurt fordi alle møttes i Frankfurt. Slik vil det ikke nødvendigvis være fremover. Derfor må vi lage en bokmesse som møter de behovene som faktisk er der.

– Hvilken type messe er det?

– Det blir mer en publikumsmesse, og publikum vil få tilgang flere dager. Så vil vi kanskje konsentrere selve fagdelen av messen til to dager, og sørge for at disse får et godt og spisset program med mer kvalitet og fokus. Vi må dessuten være flinke til å få med nye aktører som Netflix og HBO, sier Boos, og legger til: – Og så vil messeområdet og hallene arte seg annerledes. Utstillerne etterspør mindre stander, flere scener og flere events.

Digital trøtthet

Bokmessen i Frankfurt er ikke den eneste av de internasjonale bokmessene som strever. Sant å si er nok tyskerne blant dem som strever minst. Hver sjette uke har 25 av de største bokmessene i verden «gruppeterapi» og utveksler erfaringer med hverandre. Den siste tiden har vært alt annet enn lystig. Én tydelig trend synes å åpenbare seg:

– Flere av disse messene vender seg mer og mer mot leseren, og blir dermed mindre og mindre «proff-bokmesser». Ett eksempel er Salon du Livre i Paris, som nå er borte og erstattes med en bokfestival for det franske publikum, sier Juergen Boos. – Andre steder i verden møter man på andre typer utfordringer. Det er mer politisk styring og innblanding fra myndighetene i hva som foregår og stilles ut, eksempelvis i Beijing. Flere av de asiatiske messene lukker seg.

Fjorårets Frankfurt-messe var en heldigital «reserveløsning», årets satser på et samspill. Hva tenker Boos om fremtiden her?

– Jeg var tidligere svært positiv til de digitale mulighetene. Da vi gikk løs på fjoråret tenkte jeg at «javel, da er jo dette en mulighet til å nå flere.» Det er lett å overvurdere disse mulighetene. Faktum er at folk er drittlei av å sitte foran skjermen. En fysisk messe er og blir noe helt annet.

Varige vennskap

Tidligere i år rundet Juergen Boos 60 år, og har nå sittet i sjefsstolen i femten år. At det skulle bli såpass lenge, var aldri planen:

– Da jeg gikk løs på denne jobben, var det nok ikke i mine tanker at jeg skulle feire sekstiårsdagen min i direktørstolen her, sier Boos med et smil. – Opprinnelig signerte jeg en treårskontrakt, og i mine tidligere jobber har jeg vært i maksimum sju-åtte år.

Boos hadde en solid forlags-CV før han entret topposisjonen hos verdens største bokmesse – med ledende posisjoner i Droemer Knaur Verlag, Carl Hanser Verlag, Springer Science and Business Media, og John Wiley & Sons.

– Hva har du først og fremst tatt med deg fra disse årene?

– Varige vennskap med gode krefter i internasjonal bokbransje, særlig fra de ulike gjesteland-satsingene. Besøkerne våre lever kanskje med gjestelandet gjennom tre-fire messedager. Jeg jobber med dem i flere år – med Georgia jobbet vi gjennom sju år, og da får man tette relasjoner.

Bøker er ytringsfrihet

– Du har vært en messedirektør som ikke bare har fokusert på business-delen av bokbransjen, men også på temaer som ytringsfrihet?

– Det går ikke an å skille de to. Bøker og forlagsvirksomhet er ytringsfrihet, sier Juergen Boos. – Men det tok noen år før jeg selv fikk tilstrekkelig bevissthet rundt dette. I 2015 hadde vi Salman Rushdie som en sentral gjest her, og opp gjennom årene har jeg hatt gleden av å ha en dialog med William Nygaard, og etter hvert med Mads, sier Juergen Boos. – Kampen for ytringsfriheten må vi stadig kjempe. I år har det nok en gang vært mye oppstuss her rundt en høyreradikal utstiller, hvor forfattere truet med boikott hvis vi ikke utestengte forlaget. Men det kunne og ville vi ikke. Vi forholder oss til tysk lov, og tysk lov beskytter ytringsfriheten – enten vi liker ytringen eller ei.

 

(foto: Frankfurter Buchmesse)

2 Delinger